tirsdag, februar 28, 2006

Lyst til å se stua vår?


Dette bildet er tatt i formiddag. Klikk bildet om du vil se det litt større.

torsdag, februar 23, 2006

Mrs. Tidy was here!

Vi har besøk av min gode venninne fra England. Vi hygger oss og ler masse. Vi ser filmer, drikker vin, spiser tapas, soler oss, går tur, osv.

Hver gang hun er på besøk, ser kjøkkenet ut som om BoNytt kommer for å fotografere om et kvarter!

lørdag, februar 18, 2006

Morgenstund har gull i munn ... og nebb!

Stæren er i godt humør om morgenen. Tror han har planer om formering og at det er derfor han er så glad. Han er ikke interessert i å bli fotografert – forsvinner som regel hver gang jeg sikter inn kameraet på ham, men jeg har fått ham på «skuddhold» et par ganger, dessverre ikke når han slo ut med vingene og gjorde seg til for fru stær.

Solsenga mi er full av sol!!!

Nå er det blitt godt her. Det er sarongvær nesten hver dag, og du verden hvor godt det er å ha egen uteplass; - til og med så usjenert at ingen ser inn! Sånn så det ut til venstre for inngangsdøra i går, da jeg hadde reist meg opp og gått inn etter kameraet.

fredag, februar 10, 2006

La feria internacional de los pueblos, Fuengirola

Det er en stund til, men nå gleder jeg meg veldig til la feria de los pueblos som avholdes her i april hvert år. I år er det 27. til 30. Dette er en kulturoase av ypperste slag!

Det er vanskelig å beskrive for folk som ikke vet noe om spanjolenes feria, men jeg gjør et forsøk. Feria er så viktig at man har en egen feriaplass som også fungerer som markedsplass når det ikke er feria. Feriaplassen er som 3 gater i et avgrenset område. På begge sider av gatene er det peñas. Det er klubbhus som alle har bardisk, lokale for bespisning, toaletter og eget kjøkken. Her kan man; - hvis man gidder, få markedsført sitt land på en glimrende måte. Det er både land og spanske regioner representert. Bolivia, Jordan, Palestina (side om side!), Marokko, Tyskland, Irland, Finland, Polen, Norge, Venezuela, Sverige, etc. etc. I 2005 var 38 land representert. Av spanske regioner har Galicia, Andalucia, Málaga, Ceuta og Melilla deltatt, og selvfølgelig har vertskapsbyen Fuengirola sin egen peña.

Alle land/regioner har sin egen peña. Landene presenterer sitt land på beste måte hva gjelder tradisjonsrik kultur, mat, musikk, danseoppvisninger, drikke, osv. Man får mange favorittpeñas man vil bruke mye tid i, men hele feria de los pueblos varer bare fire dager. Det er eksotisk for meg å få komme inn i Jordan og høre musikken, se folket danse sverddans i flotte gullbroderte kostymer (øverst til venstre) i timesvis, drikke myntete og røyke vannpipe! Det er spennende å være i Palestina og se på deres dansegruppe. I Galicas peña hører man og ser på sekkepipeorkesteret som spiller med stor presisjon (øverst til høyre) og er kledd i tradisjonsrike kostymer og her spiser vi pulpo galego.

Det var spennende å være i Algeries peña og se magedans og morsomt at hun var norsk! Jeg var mye i Egypt hvor menn danser alene, også i spektakulære kostymer. Brasil er spennende, også, og som han sa, den rødlette eldre svensken jeg traff en dag: «Jag har just varit i Brazilien og tittat på flickorna dansa! Dom är så fattiga. Dom har nästan inte kläder!» I Tyskland drikkes det øl og spises ost og pølse. I Irland drikkes det guinnes og danses etter musikk fra et irsk band. Søramerikanske land har også egne band som spiller de forskjellige landenes typiske musikk. Veldig eksotisk og spennende! Det er jo som å besøke disse landene og jeg slipper å bruke tid og penger på reisen til og fra!

Argentina er én av favorittene. Det er ikke bare min favoritt, så her må man stå i lenge for å få argentinsk biff samtidig som man har en utsending inne i lokalet til å finne bord og stoler slik at vi kan sitte ned når vi skal spise. Her får man også nydelige empanadas bakt av bestemødre på kjøkkenet og argentinsk vin. Og de har tangooppvisninger som gir meg gåsehud!

I 2004 hadde Fuengirola 300.000 tilreisende i forbindelse med denne feriaen. De som jobber i peña’ene er vel både tilreisende og landsmenn som bor her, vil jeg tro, men det kommer masse spanjoler hit bare p.g.a. dette arrangementet. Spanjolene er enestående hva gjelder å møte opp når det arrangeres noe. De sitter ikke hjemme og venter på at andre skal fortelle om det var bra slik at de kan vurdere å gå neste gang.
I de spanske peñas er det selvfølgelig spansk musikk. I Andalucia er flamenco en tradisjon de har tatt vare på og både sang og dans utøves av folk i alle aldre. Sangen kan vel enkelt beskrives som en blanding mellom folkemusikk, stev og joik og er vel ikke det man hører på lenge med mindre man er oppvokst med det. Men dansegruppene; - det er noe man kan se på lenge! Her ser det ut til at det er obligatorisk å gå på danseskole og lære flamenco og sevillana, og dette tar de seriøst! Det danses som oftest i grupper og da har alle jentene like kjoler, og det er koreografi og presisjon som kan ta pusten fra en tilskuer!

I Norges peña blir jeg ikke fullt så entusiastisk, når tradisjonsrik norsk mat er pølse med lompe og musikken er et dårlig hornusikkorps fra Hamar eller et «Harry-band» som spiller opp til dans med Ole Ivars-musikk.

Det er i løpet av disse fire dagene et opptog i gatene hvor alle land presenterer seg – noen dessverre med mindre hell. Jeg vil ikke nevne navn. Peñaene er åpent fra ca. kl. 1200. De som ikke har besøk, stenger og går hjem og legger seg kl. 2200. Jeg nevner fortsatt ikke navn. De som har peñaen full av folk som legger igjen penger på mat og drikke mens de fryder seg over danseoppvisninger, levende musikk, tradisjonsrik mat og drikke, har gjerne åpent til den lyse morgen.

Folkeregisteret – til å le eller gråte av?

Lurte litt på om jeg skulle rippe opp i dette, men så er det så utrolig og om man er istand til å se det komiske i det, så er det også til å le av.

Iht. norsk lov er man pålagt å melde flytting til folkeregisteret når man bytter bopel. Det har aldri vært noe plunder og heft med det før. Jeg har mottatt en bekreftelse på at de har registrert min flyttemelding.

Verre ble det da jeg flyttet ut av landet! Dét var mer enn saksbehandleren kunne takle. Stor var derfor min forbauselse da jeg mottok brev hvor det sto «vi har vedtatt å ikke godta flyttemeldingen». Jeg visste ikke at dét var et alternativ, en gang! Jeg sendte straks et brev tilbake med spørsmål om hvem som hadde hatt vedtak (var et øyeblikk litt engstelig for «nemda for høg moral»!) Jeg fikk brev tilbake hvor saksbehandleren kunngjorde at det var hun og en annen navngitt dame ved kontoret som hadde fattet dette vedtaket. Interessant!

Jeg skrev brev til denne saksbehandlerdamen og sa jeg ikke forsto hvorfor to damer fattet slik vedtak om meg. Hadde jeg nå dratt med meg store verdier ut av landet, - så kunne jeg ha forstått at det ble komplisert for en stakkars saksbehandler ute på bygda, men faktum er at jeg kun tok med meg mobiltelefonen, dyna mi og to hunder.

Jeg fikk et nytt brev fra saksbehandlerdamen, som tydelig ikke var helt orientert. Hun sa de ville revurdere vedtaket om jeg sendte (hold deg fast!) dokumentasjon for permanent oppholdelse i Spania, dokumentasjon for at jeg eier hus her eller en leiekontrakt for minst tolv måneder. Hun ba faktisk om at denne dokumentasjonen måtte være på norsk eller – av alle ting – svensk!!!! Da forsto jeg at jeg stanget hodet mot veggen og ikke kom lenger med lokalt byråkrati i Norge.

Jeg skrev tilbake og redegjorde litt for hvordan det er i Spania, at permanent oppholdstillatelse gis ingen i dette landet, men at man får det for fem år ad gangen. Dokumentasjon for at jeg eier en eiendom finnes ikke. Husleiekontrakter for tolv månder eller mer eksisterer ikke her (grunner jeg ikke skal komme inn på her). Jeg la med kopi av min «residencia» (ID-kort som bekrefter oppholdstillatelse for utlenninger) og husleiekontrakten. Begge deler var på spansk. Dette fordi norsk og svensk(!!) er lite brukt i Spania. Det vet vel de fleste, eller?

Saksbehandleren ble nok noe oppskjørtet. Hun og kollegaen hadde et nytt vedtak hvor de vedtok at «jeg er bosatt i Norge uten bopel». Hun sendte saken til departementet. Hun fikk selvfølgelig medhold. Nærmere uteligger kommer jeg vel ikke?

Når alt kommer til alt, så bor jeg her, enten tantene på folkeregisteret liker det eller ikke. Det var en stund tanke om å ta kontakt med «TV2 hjelper deg», men det er ikke så nøye. Vedtaket har liten praktisk betydning for meg, men jeg får ikke registrert meg som arbeidssøker i EØS på Aetats sider nettopp p.g.a. dette finurlige vedtaket.

lørdag, februar 04, 2006

En varm tanke

Jeg leser norske nyheter i dag også.... og jeg sender en varm tanke til Oddmund Hjartåker.

torsdag, februar 02, 2006

Norske nyheter i dag

Leser norske nyhetssider. Må jo følge med hva som skjer i gamlelandet. Er noe overrasket over hvilke saker de gir strategisk plassering og fete typer i overskriften. Det ser ut til at Idol og fotball er det viktigste de har å informere om............... Tror det er mange uerfarne folk som utfolder seg der, gitt.

«Nå er det krig» Muhammed-tegninger. Du slette tid! Det skal ikke mer til en en karikaturtegning før det blir spetakkel!

«Hyller Celinas sykkelshorts» En norsk dame som er kjendis fordi hun er rik, pen og singel (det andre nevner jeg ikke...) har vært ute blant folk i bare kortbuksa midt på vinteren og noen i VG syntes det var en «höjdare»

«Avføring i trøndersk drikkevann» Æsj! Må være noe dritt!??

«Følg Henrik hull for hull» Golf – sikkert spennende for noen... kanskje?

«NRK skrøt av SAS-styrten» Det være uerfarne folk som mekker på nyhetssidene! Og jeg lurer på om de har moral, grenser og skamvætt som mor kalte det.

Bildet er en karikaturtegning av Maria og Josef (Jesu' foreldre!) på tur til folkeregisteret i Betlehem.....for leeeenge siden.....lenge før noen hadde hørt om Muhammed....

onsdag, februar 01, 2006

Edificio Mare Nostrum

Adresser er annerledes i Spania. Gaten kan godt skifte navn etter et kryss eller en sving. De bruker lite systemet med gatenavn og nummer.

Her har alle bygninger navn. Vi bor i edificio Mare Nostrum. Dette huset har tre innganger i tre forskjellige gater. Gaten huset ligger i er enveiskjørt, og den skifter navn to ganger - etter to svinger. Om folk (også taxisjåfører) får oppgitt en adresse er d
et alltid edificio ditt og datt. Gamle taxisjåfører vet som regel navnet på alle bygninger. I Norge vet man om man er på rett vei om man finner gaten. Man vet at partallsnummer er på høyre side - etter hverandre og oddetall på venstre side. Finner man nr. 2 så er det som regel enkelt å finne nr. 24. Her er det ikke så enkelt å vite at edificio Mare Nostrum er nabobygget til edificio José Maria, f. eks. Ikke er det så enkelt å vite at en gate skifter navn fordi om den svinger, heller.

Blokka vi bor i er bare tre år gammel, så alt er nytt og pent. Vi har en meget pen bakgård (bildet). Det er et basseng der også; - for lite til å svømme i for voksne, men veldig morsomt for ungene som kan leke trygt der.

Solen skinner igjen!!

Solen skinner og det er igjen sesong for å spise ute! Lunch inntas vanligvis mellom kl. 1400 og 1500 på andalusisk manér og i dag spiste vi ute igjen! Det var godt og varmt i solkroken på den lille terrassen. 15ºC i skyggen – bedre enn en standard trøndersk sommerdag!

Bildet er et såkalt arkivfoto - da jeg entusiastisk tok bilde av frokosten min 30. september i fjor.