Litt dramatikk rett foran nesen

Rett utenfor den store terrassen er en fotballbane som er i bruk mange timer så og si hver dag, - enten til trening eller til kamper. Flombelysningen blir slått av senest kl. 2300 hver kveld og da er det beksvart der ute.

En kveld i slutten av mars kom det fem(!) politimenn med lommelykter som saumfarte fotballbanen etter at flombelysningen var slått av. Nysgjerrige som vi er, så sto vi på terrassen og så på dette. Jeg lurte litt på hva som er så viktig at det sendes ut fem politimenn for å saumfare en fotballbane etter kl. 2300.

Plutselig hørte vi én av politimennene rope «¡Aqui esta!». Han hadde tydeligvis funnet noen, og de fire andre politimennene beveget seg mot ham. Selv om det var mørkt og vi kun så lyset fra lommelyktene, forsto vi at de hadde funnet en guttunge. Hva stakkaren hadde gjort, vet jeg ikke, men jeg lurer på om han kanskje hadde gjort et innbrudd på skolen like ved. Da alle fem politimenn var tett ved ham, før flombelysningen ble satt på igjen, hørte vi ham rope og be for seg med tydelig redsel i stemmen. Flombelysningen kom på og vi så en guttunge med hendene bak på ryggen og med håndjern på. Det hele så ut til å gå pent og pyntelig for seg. Politimennene og gutten gikk fra fotballbanen bort til skolen uten at noen verkens skrek eller fikk juling.

Mine norske gjester, som har et mer avansert kamera enn hva jeg har, tok bilder.

Besøk fra Norge

Jeg har ikke så mye tid til blogging nå. Jeg har besøk fra Norge. Her er de fotografert på Tres amigos i Fuengirola.

Skriv ut?

På Nettavisen leser jeg i dag: «40-åringen ble pågrepet av tysk politi etter at han ruslet inn på en bensinstasjon med konas avkappede hode i en bag. Mannen var dekket av blod da han ba personen på nattskiftet om å ringe politiet. Politiet i Hamburg oppdaget hodet i bagen, og pågrep mannen. Han skal ha virket forvirret, og innrømmet drapet på kona. Kvinnens kropp ble funnet i deres leilighet, like i nærheten av bensinstasjonen. Hamburg-politiets talskvinne sier til BBC at mannen virket «litt gal», og at han vil bli undersøkt.

- Det virker som om han har brukt en stor kniv til å skjære hodet av kona, sier Hamburg-politiets talskvinne Ulrike Sweden til BBCs nettsted. Parets to barn, jenter i alderen 13 og seks, ble funnet i leiligheten og tatt med til politiet.»

Jeg tenker på farmor. Når hun brettet sammen avisen og hadde lest ferdig, sa hun ofte: «Det er bare mord og drap». Det er ikke akkurat blitt mindre av det.

Men sååååååå – nedenfor artikkelen finnes er en link man kan klikke på om man vil skrive ut dette! *gulp* og jeg lurer litt på hvem er det som kan tenkes å printe ut slikt og hva vil de bruke det til?

Brennende kjærlighet

Man tager.... nei, man lager hjemmelaget potetmos. Her i Málaga har vi «verdens beste poteter». Jeg vet ikke hva sorten heter, men de er gule og kommer i alle slags størrelser. Kvaliteten er ypperlig; - likeså smaken! På markedet og i fruterias selges de i løs vekt, slik at man selv får velge ut de man vil ha. I supermarkedet selges de i nett, slik at man kan se potetene før man kjøper de, der også. Vi har selvfølgelig; - p.g.a. klimaet, nypoteter hele året! Man lager potetmos med litt smør og litt fløtemelk i, salt og pepper og litt safran for å gi den en penere farge. Bacon (terninger eller skiver) brunes i pannen. Løk brunes i pannen. Og vips, så har man brennende kjærlighet! Jeg trodde retten er gammel dansk husmannskost, men har en venn som er oppvokst i Nord-Norge som sier hans mamma laget dette da han var liten.

Tantebarn??

Jeg vet ikke hvor de har fått det fra, men folk både snakker og skriver om tantebarn. Hva er det, da? Jeg har ingen tantebarn. Jeg har nieser. Hvis disse hadde brødre, ville jeg også hatt nevøer, men tantebarn? Nei, det vil jeg ikke ha. Det er et ord som er oppdiktet. Og unge folk som ikke var helt med i norsktimene og tror at alle ord skal deles for enhver pris, vil vel konsekvent skrive tante barn?

Nokia'n overlevde!

Jeg stressa litt med telefonen. Ble litt beroliget da jeg hørte om 2-3 personer som hadde hatt en druknet mobiltelefon og fått liv i den. Jeg hengte min på klesnora! Jo, det er sant. Jeg demonterte hele stasen og puttet den i en liten tøypose og hengte den på klesnora. Der var det sol og litt bris. Om kveldene monterte jeg den og satte i SIM-kortet, og jammen meg virka den her en kveld!! Hipp hurra for Nokias kvalitetsprodukter!

Nå også med værmelding

I kveld ble det styggvær!! Det blåser kraftig og regner. Hva kan man da gjøre? Jo, man kan legge inn en værmelding i bloggen sin! Fant ingen nærmere enn Málaga Aeropuerto. Det er et stykke fra oss, og været kan variere mye mellom flyplassen og oss, men nå har dere en pekepinn, iallefall!

En druknet Nokia 6100

Jeg ble oppskjørtet i formiddag! Jeg putta klær i vaskemaskina. Rett etterpå kom jeg på at mobilen kanskje var i lomma! Skrekk og gru! Fikk stoppa vaskemaskina og funnet den stakkars gjennomvåte mobilen! Den funker selvfølgelig ikke! SIM-kortet er ok, så jeg puttet det i en gammel tlf., og har følgelig mitt mobilnummer inntakt.

Alle tlf.nummer og adresser er lagret i mobilen, ikke SIM-kortet. Alle bursdager og andre ting man må huske er notert i kalenderen på mobilen! Om jeg nå glemmer bursdager og andre ting jeg skulle ha husket, så finnes det nå både forklaring og unnskyldning. *trist*

Telefonen ligger til tørk, og med litt flaks .......

Ferieparadis og ferieparadis, fru Blom

«Norsk jente voldtatt i ferieparadis!» har VG slått opp på førstesiden et par ganger i løpet av disse årene. Det skjedde etter sigende der jeg bor. Jeg vet ikke helt om det er noe ferieparadis her, akkurat. Ikke vet jeg helt om det var voldtekter, heller.

Det sto ingen ting om at jentene er så drita fulle at de ikke vet bakfrem på seg selv. Det sto ikke noe om at de tar imot drinker og dop fra folk de ikke kjenner. Det sto ikke noe om at den ene gikk på stranden midt på natten sammen 4 fremmede menn.

Det står heller ikke noe i VG når anmeldelsen trekkes etter et par dager.

Gutter! Gjør som de som ble anmeldt for å ha gjengvoldtatt en norsk jente i Orlando, USA; - ta med videokamera! Kjør safe!

Fuglevirus

Bildet er hentet fra www.cranswickpetproducts.co.uk/care.html

Nå om dagen kan ikke en stakkars fugl være litt uvel uten at han kommer på nyhetene omgitt av «fagpersonell» med munnbind, hjelm, støvler, hansker, gassmasker og gudene vet hva. En uvel fugl er plutselig veldig viktig og farlig. Hva er det som skjer? Hva er de de vil ha oppmerksomheten bort fra?

Folk tør jo ikke klappe katta si! De er redd den har spist på en syk fugl. Hvor hysterisk kan man bli? Hvor lett er det å manipulere folk til å tro at nå er det død og fordervelse over oss? Sivilforsvaret og dyrlegene er i beredskap og får vel betalt for det. Fint for sivilforsvaret og dyrlegene. De får fett betalt for å sitte hjemme og være i beredskap i tilfelle det er en føggel som føler seg uvel. Hva koster denne beredskapen i de forskjellige landene?

Hva med oss; - meg og deg? Skal vi ta sjansen på å klappe katta? Skal vi ta sjansen på å spise kylling? Hva med egg og majones? Nei, vi må kanskje spise laks? Det er jo bare noen uker siden hele verden hadde funnet så mange farlige tungmetaller i norsk laks og det skulle medføre død og fordervelse om man spiste den.

Folk dør av vanlig influensa. Folk dør av å spise peanøtter, kjøre bil, røyke........

Folk får hår i hendene av å onanere, og man får dårlig rygg og dårlige knær av samme grunn. Og man får svarte prikker på tunga om man snakker usant..........

Det mailes - om snø!

Mail fra en god venn i Norge:
«Takk for alle koslige hilsninger og tilgang til blogg. Du er sannelig en kløpper til å skrive å sette ord på ting og situasjoner. Men skriver du om SNØ ???? Nei, det har jeg ikke sett noe til. Derfor må nok jeg si noe om det!! Her laver det ned så vi ikke ser over til naboen eller til Spania for den saks skyld. Meterologiske sier at det ikke har vært så mye snø i her siden 1937!!!!! - og selv om noen tror jeg er gammel så kan jeg ikke huske noe fra den tida, så jeg er bare helt oppgitt over all snøen, kan du skjønne at vi i det hele tatt er noen igjen her oppe??

Bildet fikk jeg tilsendt da jeg hadde kunngjort at han er «gjesteskribent» i bloggen min. Han med tunga hengende ute heter Casper.

Det ligger søren meg snø langt oppover vinduskarmen også så jeg må ta på meg de spesial skoa for å se ut. (les stolpeskoa til el.verket) Han er ikke bare hvit å kald men han føyker inn i øya og ned i halsgropa inn i nakken og under jakka og kryper opp etter buksa mi når jeg skal lufte bikkja, fyterakkkkker`n. Åsså sklir jeg rundt på isen som skjuler seg like under snølaget. DA TENKER JEG PÅ DEG !!! Varmt, lange frokoster på verandaen og rødvin til middag. (Det siste har vi heldigvis fortsatt her også.) Festligheter med flotte kostymer (og for alt hva jeg vet kanskje uten ......kostymer også?)

Da ser jeg fram til sol, sommer og en kald pils på sjøen eller hvitvin og sjømat på verandaen. Drømmer? Javel men jeg må jo tro at sola knekker denna vinteren også. Neste år tror jeg at jeg går for stort hull i ozonlaget og solfaktor.(kanskje ikke klokt det heller?) men nå kan det på en måte bare gå én veg ellers emigrer jeg også.

Stor klem rett fra vinterlandskapet som faktisk kan se vakkert ut om det bare bare er på et påskekort."

Mitt svar:
«Takk DU, for koselig mail og gode ord!!! Noen vil vel synes at bloggene mine er kjerringpjatt, men det må de nå synes. Jeg vil skrive om ting som fryder meg og som kanskje kan få leserne til å trekke på smilebåndet. Ser folk bruker blogger til å forfekte sine synspunkter om muslimer, karikaturtegninger, flaggbrenning og annet negativt spetakkel. Er det hyggelig, det, da?? Nei, livet er for kort – iallefall for meg! *smiler*

Men det er jo ganske utrolig at man etterhvert gir blanke i «hvem som dømmer», hvem som fikk CACIB, osv. Hvem hadde trodd det, du?

Jeg blogger lite om snø. Jeg gjorde det vel en dag i slutten av januar da det var snø oppe i fjellene i nabolaget en morgen. Det var bare som et melisdryss så det var egentlig ikke noe å skrive hjem om.

Snø, neglesprett, isskraping, bil som sklir av veien, vedbæring, oppkjørsel som man knapt finner igjen når man skal ut om morgenen, bil som er bunnfrossen fordi man glemte å plugge inn motorvarmeren, osv. er vel noen av grunnene til at jeg er her. Jeg måtte jo le når jeg leste om luftetur med bikkja og at DA tenker du på meg! Koselig!!

Jeg huske det ble oppstandelse da jeg kunngjorde at jeg emigrerte. En dame i familien spurte «Men hva om dere blir syke, da?» som om det verken finnes leger eller apotek her. En av mine ansatte mente at jeg kanskje kunne få hjemlengsel, og jeg svarte ham: «Hvis jeg får det, skal jeg tenke på den fredagskvelden jeg hadde jobbet overtid til 19-tiden. Alle andre var gått hjem. Jeg kom ut fra kontoret. Bilen var parkert rett utenfor vinduet mitt, men der og da var den nedsnedd! Jeg var i drakt, nylonstrømer og pumps, og måtte gå rundt bilen for å koste den frem med snøen nesten opp til knærne!» Jeg husker godt denne helga. Med en Mercedes som sklei rundt som et akebrett var jeg mer utenfor veien enn på veien. Hjemlengselen arter seg i form av at man savner familien og skogen i Norge.

Det er ikke bare kos og dikke-dikk her heller, da. Frokosten inntas inne på denne tiden av året p.g.a. tempen, men hovedmåltidet mellom kl. 14 og 15, spiser vi ute nesten hver dag, fordi det er så lunt på den lille terrassen om solen bare er fremme. Noen ganger er det festligheter, men vi lever et nøkternt liv. Vi er lite ute og fester. Vi er da for gamle til det. Nattklubbaktiviteter imponerer ikke noen av oss lenger. Hadde en venninne på besøk i 2 uker og vi var ute og spiste middag én kveld. Å henge i barer og ha fulle fremmede menn tett innpå seg, blir vi heller ikke imponert over lenger, så vi holdt oss hjemme, sola oss, drakk vin, leste, så tv, spiste godt, hadde gode samtaler og masse latter.

I kveld skal vi ut og spise sammen med noen nordmenn vi menger oss med og noen vi ikke kjenner. Vi blir 15 stk., og det gleder jeg meg til.

1937??! Det er lenge, det!!! Du er også en som ønsker deg mer drivhuseffekt? Ja, man kan lure på hvorfor det fortsatt er folk i Norge, men så er det vel slik da at «når vårsol i bakkane blenkte, fekk han hug til si heimlege strand.»? Nordmenn (til og med trøndere) har hele tiden et håp om en god sommer, selv om de har erfart at den kommer én gang hvert 130. år, iallefall i Trøndelag! Ha ha!

Ha det riktig godt, du også! Husk at dette været ikke varer evig. Det kommer dager med vin og sjømat på terrassen, og da har du glemt snøfokket 2. mars!

God klem»