tirsdag, oktober 31, 2006
Gamle øyne ble som nye
Synes nok det er litt træl med å få de ut og inn, men det er vel en treningssak, så da er det bare å øve seg og bli rutinert.
fredag, oktober 27, 2006
Tengo qué aprender más español
Jeg går hos Virginia Jiménez Ramos. Hun har språkskole ved bussterminalen i Fuengirola. Hun har en forkjærlighet for nordmenn og kan noen ord norsk. Jeg setter stor pris på hennes evne til å finne den riktige type undervisning for de respektive elever. Man kan få privatundervisning om man er rik. Da er man alene i klasserommet med Virginia. Hun har en egen evne til å sette sammen klasser, finne folk som er på samme nivå til samme klasse!
Selvfølgelig er det gramatikk og hjemmelekser, men hun fokuserer på samtaler om dagligdagse ting, og det er DET jeg har bruk for. Politiske diskusjoner får man ta når man er klar for det.
Virginia er en glad, generøs og godhjerta dame. Jeg gikk intensivkurs hos henne sommeren 2004 og fortsatte med timer utover høsten. Da byfesten - feria - ble arrangert i oktober, tok hun med hele klassen til feria'n. Hennes mann kom også. Hun tok oss med til sine favorittpeñas, anbefalte typiske retter, osv. Vi fikk altså en hel dag med gratis undervisning i spansk språk og andalusisk kultur!
Man kan få rimeligere undervisning f. eks. hos kommunen, men de har store klasser hvor det er lite rom for individualitet og de har bare 2 semester pr. år. Hos Virginia er det så fleksibelt at man forteller hva man trenger og når man kan gå kurs og hun ordner det på beste måte - for eleven!
Ny spisestue
Noen ganger har man flaks, som f. eks. når man finner en stor rest av et stoff man liker og man betaler 4€ for hele stasen. Jeg fikk låne en kraftig stiftemaskin av en venninne. Jeg har en nevenyttig ektemann og dermed fikk vi ny spisestue.
Stoffet som ble til overs ble akkurat nok til en duk.
tirsdag, oktober 24, 2006
Nokia 6234
søndag, oktober 22, 2006
Fjelltur igjen
Vi traff en engelskmann med en stor tispe som lignet litt på en høybent serra da estrelahund. Vi traff et spansk par som hadde med seg en hund som lignet på faraohund og et tysk par som gikk uten hund.
fredag, oktober 20, 2006
torsdag, oktober 19, 2006
En særs hyggelig overraskelse midt i uka!
Jeg fikk en sms på trøndersk «Hei! Er du hjæm i novæmber?» fra et nummer jeg ikke har lagret på mobilen. Jeg studerte ikke nr. sms'en kom fra; - tok det for gitt at det var en trønder med nytt mobilnummer som ville komme på besøk. Jeg svarte: «Ja, jeg er hjemme i november! Hvem spør?»
Jeg ble utrolig glad da jeg fikk høre at det var min norske venninne som er bosatt i Florida, USA!! Jeg har ikke sett henne på 5-6 år, og ble selvfølgelig i fyr og flamme da hun fortalte at hun skal til Norge og at hun vil stoppe noen dager her!! Dette gleder jeg meg veldig til!
onsdag, oktober 18, 2006
Bloggen min ble hacket
mandag, oktober 16, 2006
Masse besøk
Mijas pueblo
søndag, oktober 15, 2006
Det er så fint med fjelltur!!
I dag var det ikke så varmt og da behøver man ikke så mye vann. Det var faktisk litt kald vind (allting er relativt) da vi kom på toppen. Etter et par timer var vi ved enden av den gule stien og jeg kunne endelig få kaffe og niste! Den lille stålthermosen var stor nok for kaffe til to personer. Mens vi rastet og beundret utsikten sprakk solbrillene mine uten at jeg hadde rørt de.
For å komme ned igjen hadde vi to alternativ – enten gå tilbake samme vei eller finne den blå stien. Artigere med noe nytt, så det ble den blå stien ned.
De nye fjellskoene fungerte perfekt. De er lette å gå med og har god gripesåle på stein. De ble veldig skitne av å gå på tørr jord.
Vel nede i Mijas pueblo hadde bussen gått 3 minutter før vi kom! Hadde jeg brukt 3 minutter mindre på å kjøpe nye solbriller........... Vi ventet på neste buss, som også var stappfull av britiske pensjonister. I det bussen var i ferd med å parkere på rutebilstasjonen gikk bussen til Las Lagunas! Uflaks med bussene på hjemtur. Husbonden foreslo vi skulle drikke kaffe mens vi ventet på neste buss, men med hylende unger som fór rundt på sparksykler, takket jeg nei. Jeg er ikke spesielt begeistret for hylende unger. Det ble derfor taxi fra Fuengirola, og jeg tror at den unge taxisjåføren så på feil tabell, for han forlangte hverdagstakst. ... og jeg protesterte ikke.
lørdag, oktober 14, 2006
Man kan blogge om det meste
Andre er mer realistiske. Man blogger fordi man synes det er morsomt; - altså for sin egen fornøyelses skyld og for å meddele de som bor langt unna noe av det som skjer. Verdenspolitikken overlater jeg til andre å stelle med. Man kjenner da sin begrensning.
I dag følte jeg for å blogge om nøkkelost. Ja, faktisk; - noe så enkelt som nøkkelost! Ikke mye verdenspolitikk i nøkkelosten, men smaken og duften minnet meg om kveldsmat i Nestun; - hos tante Karen og onkel John – for lenge siden, da je var så lita og mørkredd at jeg knapt turte gå hjem etter kveldsmaten.
onsdag, oktober 11, 2006
Om penger, plunder og heft og en god venn, del 4
Som om dette ikke var nok, har han også sørget for at jeg fikk reparert mobilen min, som fikk senskader etter runden i vaskemaskina. Jeg fikk en reaparasjon til 20€. Alternativet ville vært å kjøpe ny mobil.
En skrivefør kvinnes tastatur
søndag, oktober 08, 2006
Enda en fjelltur
Vi kom oss avgårde med bussen som gikk fra byen kl. 1055. Jeg husket krinkelkrokene og trappene Carlos hadde geleidet oss gjennom og oppover forrige søndag, og vi fant utgangspunktet for alle stiene, nedenfor det lille gamle kapellet oppe i fjellet. Det sto på infotavlen at det ble bygget av munker i 1710, så det er da et gammelt hus. Vi valgte den enkleste stien i dag, også. Man må kjenne sin begrensning.
Vi strevde oss oppover stiene, svette og forpustet, begge to. Den røde stien er 2,9 km lang og den går mest i oppoverbakke, litt i nedoverbakke og i svinger. Ville dyr vi så bregrenset seg til firfisler, sommerfugler, veps og fluer. Veps og fluer dukket opp da vi spiste nisten vår. Thermosen var en skuffelse. Kaffen var lunken.
Jeg fant ikke igjen rasteplassen fra forrige søndag, men jeg fant en som var like god. Sekken ble lettere å bære etter hvert. Vi hadde med for mye vann, men fikk målt hvilken mengde som er nødvendig.
Etter rast med brødskiver og lunken kaffe tok vi samme sti tilbake. Stien består av stein stort sett hele veien, så man blir ganske sårføtt etter ca. 6 km. Her ser jeg for meg en investering i bedre sko.
Slitne ble vi. Svette ble vi. Jeg ble litt solbrent fordi jeg ikke hadde tatt på solkrem
søndag, oktober 01, 2006
Søndagstur i Mijasfjellet
Vi tok bussen opp til Mijas pueblo. Dette har vært en svært sjarmerende hvit andalusisk by. Dessverre er den nå kommersialisert med altfor mange turister. Vi klev opp noen trapper, som i utgangspunktet var krevende for meg og kom oss opp i fjellet. Vi så på rutene for stiene. Vi valgte den som er merket med rødt fordi den er den minst krevende.
Utsikten kan knapt beskrives. Man ser da helt til Afrika! Skulle kanskje hatt med kikkert. Stien er ikke preparert og dillet med slik stier jeg har gått på i Norge. Det er en sti. Nada más. Vel, noe mer var det. Rosmarin- og lavendelbusker står som einerbusker langs stien, noen piggete planter vi måtte passe oss for og gammel og ny furuskog i skjønn forening etter skogbrannen der oppe for 5 år siden.
Underveis var det også informasjonstavler på spansk og engelsk, om gress som vokste der og som i gamle dage ble brukt til å lage reip, kurver og sko p.g.a. at det er så utrolig sterkt. Vi kom til et gammelt marmorbrudd som det også var informasjon om og bilder av hårdt arbeidende menn i hine hårde dager. En gammel og nedlagt kalkmine passerte vi også.
Det er virkelig strabasiøst å gå i stekende sol i fjellet! Jeg hadde forestilt meg at det skulle være kaldere/svalere der oppe, men med solen stekende midt imot fjellet ble det bare varmere og varmere. Vi stoppet ofte for å drikke medbragt vann. Tørt som det er, så kan man ikke leske seg i fjellbekker. Vi hadde litt niste med og fant en skyggeplass hvor vi rastet.
Den røde stien er ikke en sløyfe og når vi var ferdig med den røde stien kunne vi velge om vi ville gå samme vei tilbake eller om vi ville ta den grønne stien tilbake. Den grønne er lengre men mindre strabasiøs, mente Carlos. Vi syntes alle at det ble lite spennende å gå samme vei tilbake, så vi gikk for den grønne stien. Imidlertid kom vi til en etappe uten trær og skygge. Det var fortsatt stekende sol og vi var nesten tomme for vann. Carlos mente det ikke var forsvarlig å fortsette som planlagt og det er ingen skam å snu.
Her nytter det ikke å ringe etter taxi om man skulle bli sliten. Man får komme seg ned til sivilisasjonen ved egen maskin. Jeg tenkte på hvordan det ville være om man fikk et illebefinnende der oppe og måtte ha legehjelp. Jeg tror faktisk at om så skjedde, så ble man hentet av et helikopter som heiste den syke kroppen opp i en not. Vi snudde, og aldri har det vel vært så deilig å gå i nedoverbakke!
Vi tok korteste vei tilbake til Mijas pueblo og fant en bar hvor vi bestilte vann og kjellerkaldt øl. Jeg skal si det smakte!!!!
Jeg kjøpte et stort forkle som ser ut som en flamencokjole i en av de utallige butikkene som er ment for turister (!). Har ønsket meg et slikt et lenge, og dette var mye penere enn de jeg har sett før, så det er jeg glad for.
Bussen ned til Fuengirola er ikke noe å skrive hjem om. Vi kom oss ned til byen, takket for laget og lat som jeg er/utslitt som jeg var, spanderte jeg 7,50€ på taxi hjem. Jeg er lettere solbrent; - ikke mye, men nok til at det blir litt farge i morgen.
Og det blir garantert fjelltur igjen!