søndag, januar 29, 2006

Det snør, det snør - tiddelibom!

Det var kaldt i går kveld – og enda kaldere i natt; - bare 4ºC i natt. Jammen meg var det snø på Mijasfjellene i morges! Det var ikke mer enn som et melisdryss, men dog. Det skjer ikke hvert år, men det skjedde faktisk siste helg i januar i fjor, også, og da var det 23 år siden forrige gang.

I forgrunnen ses rekkverket på den store terrassen for å illustrere avstanden.

tirsdag, januar 10, 2006

Fint å bo i Spania

Bildet er fra http://luketravel.class2001.co.uk

Mange i Norge sier de misunner oss som bor i Spania. Å misunne andre er ingen god egenskap. Dessuten, alle kan flytte til Spania hvis de vil og tør. Mange tror at det er bare kos og dikke-dikk, gull og grønne skoger med sukker på, solskinn og sønnavind her. De tror at blonde skandinaviske kvinner ligger under palmene med en paraplydrink i hver hånd omgitt av unge og vakre latino menn. Sånn ER det faktisk ikke. Sier vi at vi ikke ligger på stranden 24 timer i døgnet, så tror de fortsatt at vi bare ligger. «Du ligger vel og soler deg dagen lang?» Jo, det skulle tatt seg ut! Vi går faktisk oppreist. Vi ligger ikke dagen lang.

Det er ikke enkelt å emigrere til et fremmed land. Jeg hadde aldri gjort det om jeg visste hva jeg gikk til, men når alt det vanskelige dukket opp underveis, fikk jeg ta det der og da. Det fine med å ha det vanskelig er at man blir sterk av det om man er så heldig at man ikke får hjerteinfarkt. Og man forstår omsider at man behøver verken sølvbestikk eller Mercedes for å være lykkelig.

Jeg har en venninne som lever fra hånd til munn her. Hun jobber som oversetter og jobbene distribueres via internett. Da er det den oversetteren som griper fatt i jobben først som får den. Det kommer en lyd på PC’n hver gang det sendes ut en jobb, så hun kan gå fra PC’n, men ikke forlate leiligheten. Jobbene er dårlig betalt og hun tør ikke gå ut av frykt for at det sendes ut en større og bedre betalt jobb mens hun er ute. Altså sitter hun der dag ut og dag inn og venter på jobber. Det kommer akkurat nok jobber til at hun overlever. Men hun har ikke penger nok til å gå ut og bruke litt, slå av PC’n og nyte livet. Ofte dukker det opp jobber på fredag som har dead line mandag morgen, og dermed blir hun sittende ved PC’n i helgene, også.

Som om dette ikke er nok, hender det at firmaet hun jobber for «har feil på systemet sitt» hvilket resulterer i at hun ikke får lønn til rett tid.

En dag jeg chattet med henne hadde hun ikke fått lønn til rett tid og hadde ikke penger til noe og var t.o.m. tom for gass! Jeg sa «Da er det vel best at du ikke blir svett, slik at du trenger en dusj?» (Varmtvannet går på gass) Hun får ikke varmet vann på komfyren for den går også på gass. Hun fortalte da at hun har en vannkoker hun varmer flere runder med vann på, slik at hun får vasket seg og vasket håret! Så mye kos og dikke-dikk har hun.

Vi som bor her fast lever på en helt annen måte enn turister med lønn og feriepenger fra Norge, og ja, vi går oppreist.......

mandag, januar 09, 2006

Tur til Tanger, Marokko

6. januar var vi oppe grytidlig for å rekke bussen til Algeciras. Det regnet, så vi tok taxi ned til rutebilstasjonen. På vei til Algeciras kjørte bussen gjennom San Pedro og jeg registrerte hvor Ferraributikken er. Kjekt å vite!

Hurtigfergen fra Algeciras til Tanger skal ta 70 minutter. Vi kom avgårde 70 minutter etter ruteplanen og turen over tok mer enn to timer. Rutiner er vanskelig, ser det ut til. På tur over satt vi på 1. klasse for ingen hadde fortalt oss at det var det. Vi kunne kjøpe mat og drikke ombord, om vi orket å stå i kø sammen med nesten 600 mennesker én gang til. Man må nemlig stå i kø for å få passet stemplet og levere inn skjema med personlige data. Om man enda var klar for og hadde tid til det, kunne man stå i kø for å handle billig parfyme, sigaretter, vin, brennevin og godteri.

Her et typisk bilde fra Spania, denne gang fra fergeleiet i Algeciras: De plasserer askebeger under røyking-forbudt-skiltet!!

Da vi nådde Tanger, skinte solen. Bildet er fra innseilingen. Politiet nektet mannskapet å slippe noen i land. Vi fikk ikke vite hvorfor. Det ble venting igjen. Vi sto på dekk da jeg fotograferte denne politimannen. De har skikkelige uniformer, da! Ikke noe ullgenser og cap her, nei! I landgangen ble det passkontroll én gang til; - 3. gangen i dag! De viste ingen interesse for hva vi hadde i bagasjen.

Ankommet afrikansk jord dukket det opp menn i djellba (en fotsid «kjole» med spiss hette). Vi ble høflig geleidet til bilene som kjørte til hotellene. Vi ble fraktet til hotel Solazur. Hotellet har en flott beliggenhet; - rett ved stranden. Fasaden er luksuriøs. Det samme er resepsjonen. Vestibylen imponerende. Betjeningen meget høflige og elegante, og i motsetning til spanjoler, ser det ut til at alle marokkanere snakker engelsk. Og de snakker spansk, også! Én av mennene i resepsjonen «la sin elsk på meg». Han anbefalte at vi skulle ut og kjøre taxi hele lørdagen. Det hadde vi ikke lyst til. Vi var der på ferie.

Vi fikk tildelt rom som hadde sett bedre dager, men det var rent og utstyrt med rene håndduker.

Vi var skrubbsultne og siden det var for tidlig for middag på hotellet gikk vi til en kafeteria i nærheten. Vi spiste sjømat (fisk, reker, blekksprut, etc., etc.) De serverte ikke alkohol der, så da ble det vann til maten. Etterpå tilbragte vi litt tid i hotellets bar som selvfølgelig hadde alle rettigheter. Vi la oss tidlig.

Frokost på hotellet var litt annerledes. Tynn kaffe m/melk eller kaffe fra en automat, nydelig friskpresset appelsinjuice, sorte og grønne oliven, forskjellige typer brød, a la wienerbrød, croissant bakt av bolledeig, boller med sjokolade inni og vanlige små baguetter som man kunne spise med olivenolje eller smør og fikensyltetøy. Det fantes også nystekte små firkantede pannekaker og eggerøre. Ikke noe mer.

Lørdag morgen sto vi i resepsjonen og pratet med resepsjonisten da Mohamed (til venstre) dukket opp. Jeg kjente ham igjen fra havnen kvelden før. Han hilste høflig og pratet engelsk. Det lyste vel lang vei av oss fire at vi trengte en guide og Mohamed tilbød sine tjenester. Sa at prisen han forlanger er 150 dirhamer (ca. 15€) og at om vi ikke er fornøyd med ham kan vi la være å betale ham. Han var nok rimelig sikker på at vi ved dagens slutt skulle være veldig glade for ham.

Mohamed foreslo at vi skulle gå til gamlebyen og vi trasket avgårde. Han hadde sine forbindelser som han tar med turister til. Vi ble tatt med til en stor forretning som hadde håndlagede tepper i alle størrelser, farger og mønster, lamper, skinn- og lærprodukter, arabiske klær, vannpiper, etc. Jeg kunne nok ha tenkt meg håndlagede tepper, men har ikke så mye bruk for det.

Han tok oss til urtebutikken (til høyre), hvor jeg kjøpte noen muskbiter til klesskapene (dufter langt bedre enn møllkuler!), mandelkrem for å bli pen av, en såpe og en flaske arnica.

Vi var på markedet og det var da et sirkus uten like! Kjøtt var plassert slik at alle kunne ta på det, men jeg tror ikke at det var så mange som gjorde det, da. Fiskemarkedet var stappfult av ropende folk. Her fikk man dadler fra Zahara, alskens frukt og grønnsaker, mandler og nøtter, krydder, og det man måtte ha behov for - og råd til å kjøpe. I de trange gangene mellom salgsbodene satt det fattige og skitne mennesker med butikken sin i fanget. Noen solgte geitost innpakket i palmeblader, andre solgte sigaretter, tyggegummi, egg......... Enkelte ganger ble vi overfalt av folk som ville selge noe! Mens vi tittet på armbåndsur kom en mann trekkende på 3 mekrende geiter forbi!

Her var tiggerne også, folk som manglet lemmer, folk som beveget seg på alle fire, kvinner som manglet høyre hånd, blinde, fattige og skitne.

Vi ble tatt med til en marokkansk kafé og spiste harira (tykk grønnsaksuppe m/ris i) og nydelig ferskt hvitt brød og lyttet til disse guttas sang og spill.

Vi fant butikker som selger vin, takket være Mohamed. Mohamed fortalte at han har guidet i 18 år. Han har 6 barn og alle er gift og etablerte, hvilket han sa han var glad for. Han fortalte at kona var død for to år siden. Hun hadde diabetes og fikk nyresvikt og måtte de siste årene til dialyse to ganger pr. uke. Jeg ble lattermild da han avsluttet historien om kona med å si: «I spent so much money on her!» En nordmann ville kanskje ha avsluttet med «Hun led mye» eller noe i den duren?

Jeg kjøpte; - på Mohameds anbefaling, hvite krystaller (alem på engelsk, cheb på arabisk) Disse bruker man til å stoppe blod. Kjøpte også gasoul. Må nok google dette for å se hvordan jeg skal bruke det.

På ettermiddagen ble vi loset tilbake til hotellet. Utenfor markedsområdet står menn og henger, som om de ikke har noe å ta seg til. Vi passerte en frisørsalong hvor de hadde tørkestativet med skitne og flekkete håndduker stående ute på fortauet.

Mohamed og jeg utvekslet adresser og telefonnummer. Selvfølgelig vil jeg anbefale ham for de som trenger ham, og jeg vil bruke ham selv om jeg skal tilbake til Tanger. Han lærte meg å si takk og adjø på arabisk.

Hotellet hadde marokansk middag med magedans og annet spekakulært for turister. Vi syntes det var litt dyrt, så vi gikk tilbake til kaféen med fersk sjømat igjen. Det er en annen verden enn hva man opplever i trygge Norge. Utenfor vinduet sto en ung jente med en baby. Hun signaliserte at hun veldig gjerne ville ha maten vi ikke hadde spist opp. Før jeg fikk spurt kelneren om dette lot seg gjøre så vi en mann som viftet med en stor pengeseddel foran henne og hun formelig spyttet etter ham. Vi kunne lett tenke oss hvilke forslag han hadde for å bedre på hennes økonomi. Den samme mannen viftet også med pengene foran en guttunge som vi antok var broren hennes og guttungen la på sprang. Jeg fikk tak i kelneren og spurte om jenta kunne få maten vi ikke hadde spist. Han pakket restene av fisk og fersk brød i en pose som han gikk ut med. Ansiktet hennes strålte som en sol da hun gestikulerte takk gjennom vinduet! Jeg var stappmett med en flau smak i munnen.

Taxi var lett å få tak i. Ikke sikkert taxisjåførene parkerer og gjemmer seg fordi de ikke vil kjøre taxi i Marokko, slik de ofte gjør i andre land? De bittemå; - som tar maksimum 3 passasjerer er mørk turkise med en sterk gul stripe. De koster 10 dirhamer (ca. NOK 8) uansett hvor man skal innen byen. De andre taxiene, som har plass til fler passasjerer er hvite gamle mercedeser. De er det også mange av.

Søndag skulle vi returnere. Vi skulle hentes på hotellet kl. 1300 og da rekker man ikke mye før man skal dra. Resten av dagen gikk med til å vente på ferja, stå i passkontrollkø tre ganger igjen *sukk*.

Det er fint å reise til andre steder og oppleve andre lands kultur. Det er synd at man må bruke en dag på å reise til og fra, enda det er rett borte i hogget her.

Tanger er skitten og nedsarvet. De har bygd hus som de bare lar forfalle. Det er ikke hundeskitt over alt, slik det er i Fuengirola, heldigvis, men skittent og forfalt er det. Min spanske venn sa at marokkanere gjør hva som helst for å få komme til Europa, og det kan jeg meget godt forstå! Det ville jeg også ha gjort!

Nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg får bo i Europa og jeg slipper å snyte noen for å overleve, og du verden hvor godt det var å få legge seg i egen seng!

Skal man til Tanger er det lurt å ta med

  • Mat og drikke til fergeturen, så slipper man én av køene
  • Intimservietter fordi mange WC mangler papir
  • Vinopptrekker (vanskelig å finne i et muslimsk land)

torsdag, januar 05, 2006

«Kanskje kommer kongen……»

Her kommer det ikke bare én konge, men tre. Bildet er hentet fra www.vigoenfotos.com. I dag kommer kongene med godterier. I alle spanske byer, er det i dag kongeparade. Disse er forseggjorte og virkelig en severdighet!

Lokale menn er utkledd som de hellige tre konger. De kaster glans og godterier til sine undersåtter. Ifølge www.spaniaweb.net er kongene ofte høyere politiske figurer i det virkelige liv. På denne måten kan politikerne markere sin snillhet overfor befolkningen. Paradene begynner gjerne mellom kl. 1700 og 1900. Spanjolene simpelthen ELSKER prosesjoner, så «alle» er i byen og står langs ruten for prosesjonen. Og i morgen er det helligdag, igjen.

tirsdag, januar 03, 2006

Lørdagsmarked i Fuengirola

Lørdagsmarkedet i Fuengirola er Costa del Sols største bruktmarked. Der kan man få kjøpt det meste. Det er bare det at det tar tid å finne det, for ofte ligger alt i hauger og i samme haugen finner du brukte såpestykker og do. fiskespader, nydelige krusifiks, sjeldne og verdifulle mynter, nazieffekter, antikviteter og rask og ræl. Men har man tid og ikke lar seg lure, så finner man det man trenger. De har ALT der! Sigøynerne går mellom bodene tilbyr sesongens frukt og grønnsaker fra tillebår. Noen går med vogner med drikke og roper og skriker at de har agua y cerveza. Flott at de er der, for man blir tørst av å traske rundt der i solen. Det er virkelig en opplevelse å være der. Det er lite turister der, mest vanlige «hvermannsen». Flamencokjoler (øverst til venstre) får man rimelige. Spanske damer vil ha en ny en hvert år og derfor er de til salgs for en rimelig penge og de er superflotte. De er forseggjorte og individuelle.

På bildet til høyre sitter det en kar og venter på kunder. Jeg laget en ring rundt den lille chihuahuaen hans som venter tålmodig på at far skal pakke sammen så de kan dra hjem.