Støy

De lager mye lyd, spanjolene. Det kan noen ganger bli litt i overkant. Om det er stille en stund i blokka, er det alltids noen som begynner å banke og kakke, sage stein, osv.

Jeg tror de LIKER mye lyd. De snakker mye og høyt, hele tiden - om alt. Ingen tema er for private at de ikke snakker om det høyt i butikken, på gaten.... høres det ut som. Vi spiste en gang på et serveringssted som er umåtelig populært blant spanjolene. Det må ha vært ca. 300 personer der. De kommer hele familien når det skal spises ute. Decibelnivået var bare helt utrolig når alle disse menneskene snakket masse og høyt, alle sammen – hele tiden!

Anleggsmaskiner har gjerne en alarm når de rygges, og dermed rygges det mer enn man kjører fremover! Det er ikke måte på hvor mye det rygges og hvor lite de kjøres fremover!

Etter fire år i dette landet har man vent seg til at det sjelden og aldri er stille. Man blir ikke overrasket om noen begynner å sage stein eller marmor i siestaen, eller om noen i blokka spiller flamencomusikk med volumet på topp med dører og vinduer på vidt gap samtidig som han/hun gauler lykkelig med av hjertens lyst – også med volumet på topp.

Når de passerer hverandre på gaten; - enten pr. moped eller bil, så tuter de på hverandre. For de innfødte er det mye kjentfolk å se om man er ute og kjører og det blir nødvendigvis en god del tuting når alle skal tute på kjentfolk hele tiden!

Det var unektelig komisk en kveld jeg jobbet kveldsvakt på FixTelecoms kundesenter i Málaga. Jeg registrerte at noen hamret ute i gangen et sted og tok ingen notis av det. Det er helt vanlig. Det så ut som mine kolleger tenkte det samme helt til Kaija sa: «Jag undrar om någon är innestängd nånstans.» og gikk ut i gangen for å undersøke. Det viste seg at det var en mann som var innestengt i et tavlerom og glad for at noen kom og slapp ham ut! Han hadde faktisk hamret og banket ganske lenge før min kollega tok notis av det.