Fres midt i panna!

Datteren bodde i Trøndelag. Foreldrene bodde sør i landet. Hun hadde jevnlig kontakt med de pr. brev og tlf., men egen familie, mann som jobbet mye, unger i skolen, osv. gjorde at hun som regel besøkte foreldrene om sommeren.

En vinterdag hun snakket med faren på tlf. fortalte han at han hadde gått til anskaffelse av snøfres. Gamle mannen, som han var, syntes han det var slitsomt å måke den lange innkjørselen. Som regel kom brøytebilen og veltet fra seg et halvt tonn når han vel var ferdig, også. Snøfres var en fin oppfinnelse, syntes faren. Han kunne bare gå i bedagelig tempo og filosofere mens maskinen han skjøv lett foran seg gjorde jobben. Innkjørselen ble så ren og pen som om den var støvsuget. Det at brøytebilen kom og veltet igjen innkjørselen var heller ikke lenger noe problem. Alt gikk så lekende lett med snøfres!

På vinteren nevnte han stadig hvor fint og enkelt det var å holde innkjørselen fri for snø etter at han gikk til anskaffelse av fresen, og at han slapp å slite seg ut på snømåking. Han freset én vinter. Han freset en vinter til, og var fortsatt fornøyd. Datteren var på besøk om sommeren, og om snøfresen ble nevnt, så fikk hun ikke se den i bruk.

Den tredje vinteren kom datteren på besøk. En natt lavet det ned med snø, så etter frokost skulle far ut og kjøre snøfres. Han kledde seg godt med store vintersko, tykk jakke, gode hansker og alt til faget henhørende. Han var straks klar for å gå ut da han tok frem en diger motorsykkelhjelm med visir. «Hva skal du med den?» spurte datteren. «Du forstår det», sa faren, «at snøen som blåses ut av dette maskineriet, den kommer rett i panna på meg! Det er jo både isklumper, singel og småstein blandet i snøen, så jeg måtte gå til anskaffelse av denne hjelmen med visir det første jeg gjorde.» Datteren la merke til at hjelmen og visiret var svært beskadiget av stein og singel. Datteren er heller ikke så veldig praktisk anlagt og hadde ingen erfaring med snøfres, men visste da at tuten hvor snøen blåser ut, kan vendes slik at snøen blåser i en mer gunstig retning enn mitt i panna på han som kjører! Hva far sa da hun viste ham dette, vites ikke.

Da hun fortalte meg dette, lo vi så vi skreik, begge to. Jeg så det hele for meg, som tatt ut av en komifilm! Hun sa hun faktisk syntes det var litt pinlig, også, og refererte til alle naboer som hadde sett ham kjøre snøfres i tre vintere med snøspruten midt i panna!