Om penger, plunder og heft og en god venn, del 2

Mario og jeg møttes på INEM presis kl. 0930 som avtalt. Han hadde festet etter at Spania vant fotballkampen mot Tunisia i VM i går, men var i høyeste grad oppegående med godkjent ånde.

Inne på INEM satt saksbehandleren uvirksom borte i en krok med pulten full av dokumenter i stabler. Vi fikk prate med ham med én gang. Saksbehandleren var seriøst interessert i mitt problem, sa jeg fikk skrive et brev og komme tilbake med det før kl. 1200. Med en godhjerta venn, som skriver flytende spansk, er utdannet og vet å formulere seg høflig og korrekt, som kan skrive på PC, så lar alt dette seg gjøre innen fristen. På vei tilbake til INEM var vi innom en papelería så jeg fikk kopiert begge brevene.

Tilbake på INEM i god tid før tidsfristen fikk vi saksbehandleren i tale igjen. Han tok brevet mitt, stemplet det, stemplet kopien min. I Spania er stempel en meget viktig ting. Alt skal stemples, helst med et digert rundt stempel. Saksbehandleren sa at jeg kunne ikke forvente å få svar før det var gått to måneder, fordi det er sommer og allting. Vel, de rir ikke den dagen de saler her. Han sa at om jeg ikke hadde hørt noe innen utgangen av august, så fikk jeg komme tilbake. Jeg smilte høflig, tok ham i hånden og takket så mye for hjelpen. August-september, ja. Det er lenge til. Jeg hadde en liten stund fantasert om å kjøpe en vakker dvergpinchervalp jeg har sett i zoobutikken............men det ble det ikke noe av. Og Mario bør forgylles!