Hektiske dager

Det ble hektiske dager med Hildegard her. Når man ikke har truffet hverandre på over 5 år og skal hygge seg sammen i drøye 3 dager, så blir det intenst. Det er en underlig følelse å stå i ankomsthallen og vite at hun er der inne bak de lukkede dørene et sted.

Torsdag kveld løp vi rundt i regnet for å finne et typisk spansk sted med tapas. Alt var lukket og vi endte opp i 'fish alley' på en bar eiet av en vulgær og udelikat utenlandsk kvinne. Enda et grelt eksempel på et menneske som har kjøpt en bar og ikke vet hva hun driver med. Der tok vi én drink hver og skulle følge Hildegard tilbake til hotellet. På tur tilbake til hotellet skulle vi innom et annet sted og kjøpe sigaretter og når vi først var kommet inn, så tok vi noen drinker der også. Det ble sent.

Fredag skinte solen fra skyfri himmel igjen. Jeg hentet Hildegard på hotellet og tok henne med hjem. Vi spiste og hygget oss. På kvelden gikk vi ned til Fuengirola til «Rumpan Bar» og aldri før har jeg vært 6 timer i en bar! Tiden gikk så fort. Det var veldig hyggelig der og mange kjente stakk innom. Altså ble det sent igjen. Ingen av oss er vant til dette, så vi ble da litt slitne.

Lørdag møttes vi i byen for å gå på bruktmarkedet. Vi var innom et typisk spansk sted og spiste pitufo con tomate y aceite og churros og drakk kaffe fra glass, slik spanjolene gjør. På markedet tuslet vi rundt og så på alt og ingen ting. Vi skulle ikke kjøpe noe. Vi var der mest for atmosfæren. Husbonden skulle fotografere meg og min venninne med hennes kamera. I det han knipset bildet sprengte en fet kvinne seg mellom fotografen og motivet, hvorpå jeg utbrøt: «Dette ble sikkert fint, når det sprenger seg ei feit kjerring mellom!» Woops! Det var kanskje ikke så pent sagt...... Kvinnen var norsk og snudde seg og sendte meg dét stygge blikket og sa: «Ja! Sææærlig!» Etter markedet spiste vi på Tres Amigos og kosa oss verre.

Søndag var hennes siste dag her, og da tok vi bussen til Mijas pueblo for å vise henne en typisk andalusisk hvit landsby. Den er kommersialisert med alt for mange turister etter min smak, men man kan enda se noe som er typisk andalusisk der oppe. Og vi spiste selvfølgelig comida på andalusisk vis, blekksprut, fritert fisk og gambas al pil-pil. Vi tok bussen ned til byen sent på ettermiddagen og sendte amerikanerinnen til hotellet for å pakke og komme seg i seng i rimelig tid, siden flyet hennes har avgang tidlig på morgenen.

Jeg hadde hektiske dager jeg lever lenge på!