mandag, april 02, 2007

Husbonden har ligget brakk

Husbonden ble syk og svak og dårlig bak. Han ble faktisk syk og svak hele veien rundt. Han trodde først at det var tilbakefall av ryggvondt etter operasjonen for ca. 3 år siden, og tok derfor noen behandlinger hos vår faste dyktige kiropraktor.

Han ble bedre. Så ble han verre. Han ble så elendig at han ikke kom seg på do ved egen hjelp. Jeg ringte legevakten og det kom folk forkledd som rørleggere trampende inn dørene her. De ville ikke ha med seg husbonden. De satte en sprøyte og foreskrev smertestillende og muskelavslappende og sa at han fikk komme seg til fastlegen sin. Å komme seg til fastlegen sin byr på problemer når man verken kan stå eller sitte.

Jeg ringte legevakten én gang til. Jeg visste verken ut eller inn hva jeg skulle gjøre med en ektemann som lå brakk! Denne gangen hadde jeg bestemt meg for å opptre som «der Fürer», sette hendene i siden, vide ut neseborene og fortelle at de fikk ta med seg husbonden. Akk og vé! Tro det eller ei! Den kvinnelige legen var mer
«der Fürer» enn meg! Det ble som hun ville; - husbonden fikk en sprøyte og jeg måtte ut på apoteket og kjøpe mer paracetamol og annet smågodt.

Det ble en lang periode med løping mellom kjøkkenet og sykesengen. Piller skulle fordeles; - noen med mat, andre uten. Mat og drikke skulle bæres inn. Tomme krus, glass og asjetter skulle bæres ut. Is skulle legges på ryggen i 20 minutter. Når timeren pep, skulle isen av i 60 minutter. Etter en time var det nye 20 minutter med is og 60 minutter uten, osv., osv. Én dag sa husbonden: «Du er en god sykepleier, dog noe aggressiv.»

Daglig leder og styreformann her i huset var i dag morges legesenteret. Husbonden sa at han ikke kunne gå så langt....... Han trenger jo ikke det, siden han har en som ordner alt for seg. På legesenteretet fikk jeg nummer 944 og registrerte at nr. 880 ble behandlet. Tenkte jeg kunne stå ute og røyke mens de behandlet 64 nummer før det ble min tur. Det kom en mann bortover mot meg. Jeg trodde han ville låne lighteren min eller bomme en røyk, men nei, da! Den snille mannen sa: «Jeg har ikke tid til å vente lenger. Du kan få nummeret mitt. Det er bare 3 igjen til det er turen til nr. 391.» Jeg ble kjempeglad! Jeg kunne ha rundkysset ham! Jeg takket meget vennlig og sa at han var veldig hyggelig.

Jeg fikk registrert husbonden ved legesenteret. Han fikk kvinnelig lege; - hvilket sikkert er fint. Han fikk time 4. april kl. 1149! *ler* De er veldig akkurate, noen ganger!

Det er interessant å iaktta at alle dokumenter ligger i hauger rundt omkring på legesenteret. Arkivskapene har dørene på vidt gap og der har de markeringstusjer, gulblokker, kulepenner, binders, osv. PC'er og programvare har gått ut på dato i forrige århundre, og det ser ut som om de leker legesenter eller at senteret er midlertidig opprettet i huj og hast. Arbeidsantrekket er gjerne ullgenser og olabukse på denne tiden av året. De skal imidlertid berømmes! I dette landet klarer de faktisk å finne en time til en syk pasient innen 3-tre dager!! Stor forskjell fra normalen i Norge.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Kan jeg be "sykepleieren" hilse til pasienten?

GOD PÅSKE til dere begge to!

Anonym sa...

Håper legen fant ut av problemet.
GOD PÅSKE TIL DERE BEGGE!!

Fra Gudrun og Inge