

Her ble det adrenalinproduksjon utover det som er normalt. Som jeg kanskje har sagt før, så kan tlf.regninger betales kun i spesifikke banker tirsdag, onsdag og torsdag før kl. 1130. Torsdag etter kl. 1200, lurte husbonden på når tlf.regningen forfaller. Jeg fikk panikk, fordi jeg bruker å ha oversikt. Fant tlf.regningen (som også inkl. ADSL) og så at forfall var 6. februar. Klokken var over dagens frist for å betale regninger. Jeg fikk husverten til å ringe kundeservice Telefonica for meg. (Det ER fullstendig håpløst fordi man må SNAKKE TYYYYYYDELIG til en masse maskiner før man kommer til et menneske. (Jeg forstår godt dama som ringte til meg da jeg jobbet på kundeservice og sa «Snakker jeg med et menneske nå?») Snakker man ikke tydelig nok, blir man kuttet av) Husverten ringte og kundeservice hadde sagt at det var 3 dager siden min regning forfalt. Da kutter man uten dikkedarier og purringer.
Fredag kuttet de nett og tlf. Vi får inngående tlf.samtaler. Husbonden var ute og kjøpte en duppeditt man kan ha i vinduet, som søker opp trådløse nett. PC'n som er ny nok til å koble til en nettverksøker ble flyttet rundt omkring i heimen, fra det ene rommet til det andre. Den endte opp inne på mitt arbeidsværelse, på et campbingbord borte i hjørnet ved vinduet. Omsider fant vi et nett som ikke er sikkerhetsaktivert. Vi koblet oss på. En venn foreslo at jeg skal snakke med naboen, foreslå at vi deler nett. Naboen får redusert sine utgifter. Vi får rimeligere ADSL enn hos Telefonica. Det er jo en glimrende idé. Det er bare det at siden vi ikke har noen omgang med naboen, så føles det litt frekt om jeg skal foreslå dette, eller kanskje ikke?
Den gamle hotmailkontoen fylles opp av mailer med tilbud på Viagra, toner til printeren og vidunderkurer for å få igjen håret. Noen tror jeg er en mann som har mistet både hår og potens og sitter her og printer..............
Jeg har lenge sett et par sko i et butikkvindu hver morgen. Elegante pumps med åpen tå. Jeg falt pladask. Mulig det er noe nostalgi som kom frem i meg her. Skoene koster 85€, så det var da helt uaktuelt å kjøpe de.
I går var jeg med husbonden og assisterte ham fordi han ba om det. I og med at jeg ble «utkommandert» kl. 0730, så var jeg uten sminke og med håret stramt bakover i ballerinafrisyre. Jeg var også vinterlig og sportslig kledd, med piratbukse, langermet topp, fleecevest og joggesko. Altså ingen Marilyn Monroe.
Jeg hadde assistert husbonden nede i byen til kl. var 1100, og tok føttene fatt hjemover. Jeg passerte en ny skobutikk. Slikt går ikke upåaktet hen. Jeg tittet innom. Der hadde de helt enkle pumps med åpen tå!!! Å hildrande du! Jeg fant et par, prøvde de og fikk nesten hjertebank, betalte og gikk hjem.
Jeg hadde vært hjemme en stund da husbonden ankom heimen. Gleden over skoene var enda stor for meg. Han deler nok ikke min entusiasme for så mange par sko, om jeg skal være ærlig. Jeg fortalte om hvordan det var da jeg var i skobutikken. «Da jeg hadde fått de på og så meg i speilet fikk jeg nesten hjertebank fordi det var så fint!» Husbonden repliserte: «Å? Du så nede på skoene, da?!»
Det er vel takken for at man velvillig sier ja når man blir utkommandert til å assistere i flere timer mens det enda er mørkt?
Jeg jobber med markedsanalyser. Jeg ringer rundt til hus og heim i Norge og spør om de har tid til noen enkle spørsmål. Det er faktisk ganske underholdende! Det er noen som tar seg tid til å høre på hva jeg sier og som t.o.m. har tid til å spandere ca. 4 minutter på å besvare enkle spørsmål og være hyggelig og dannet, men vi har andre komiske varianter:
Vi har de som blir kjempeglade for at telefonen omsider ringer, og som er entusiastiske og vil prate lenge - om sykdommer de har, bøker de har, hvilke aviser de abonnerte på før, osv.
I og med at jeg ringer fra PC'n, så kommer samtalen opp som fra skjult nr. Det er FALI, det! Noen løfter opp røret stille og forsiktig og legger det ved siden av tlf. uten å si noe. Jeg venter en stund, sier kanskje «hallo?» et par ganger, legger på og prøver på nytt, og da er tlf.svareren eller faxen påsatt.
Det er de som hysterisk roper «HALLOOOO!!!???» mange ganger. Jeg venter på at de skal kauke ferdig, så jeg får snakke. «Hvem ER du???» «Jeg har prøvd å si det, men ville vente til du var ferdig med å rope HALLO?! slik at du hører hva jeg sier.»
Telefonselgerfobi finnes i mange varianter og grader. Det er de som i beste fall har guts til å ta telefonen og snakke, også: «Nei, jeg er ikke interessert i NOE, jeg!» og klasker på røret. Hva er de redd for?
Jeg har full forståelse for at jeg kan komme i skade for å ringe ubeleilig. Jeg har ingen oversikt over når de respektive spiser middag, har besøk, osv. I Norge kan det være når som helst i skiftet mitt, og om jeg ringer midt i middagen kl. 1700 én dag, så kan det være midt i middagen kl. 1900 en annen dag - hos samme familie.
Folk forteller gjerne uppfordret hva de er opptatt med og jeg måtte smile da en sa: «Nei, nå var jeg akkurat på vei til å legge meg litt på sofaen.»
Jeg må si jeg er noe overrasket over hvor mange som ikke har folkeskikk.