mandag, desember 09, 2019
onsdag, november 27, 2019
Foto: Trainme Studio |
Jeg vil utsette tiden for rullator, hjerteinfarkt og reseptbelagte piller.
Foto: Trainme Studio |
Foto: Trainme Studio |
fredag, november 22, 2019
Her er noen bilder fra morgenturer. Jeg manipulerer aldri fargene. De er slik de er, og faktisk enda mer intense i virkeligheten!
søndag, november 17, 2019
Silkehegre (Egretta garzetta) |
Silkehegre (Egretta garzetta) |
Krokus |
fredag, november 15, 2019
Epiphyllum pumilum |
søndag, oktober 27, 2019
søndag, oktober 06, 2019
ØKOLOGISK FRUKT OG GRØNT DIREKTE FRA
Økologisk marked i havnen i Fuengirola
PRODUSENT
Økologisk marked i havnen i Fuengirola |
Jeg foretrekker økologiske produk-ter. Heldigvis har vi økologiske marke-der her, hvor lokale produsenter selger sine sesongprodukter.
Alle er så hyggelige. De ser verdien av faste kunder, og prøver ikke å lure oss ved å gi oss dårlige produkter. De vil jo vi skal komme tilbake!
lørdag, oktober 05, 2019
MORGENTUR
fredag, oktober 04, 2019
VEGANSKE PANNEKAKER
Husker ikke, men tror jeg fant oppskriften hos www.veganeren.com.Du trenger:
Fremgangsmåte:
Bland alt det
tørre i en bolle. Smelt margarinen på middels varme.
Hell melk og
smeltet margarin i den tørre blandingen. Visp godt til det ikke er klumper i
røren.
La pannekakerøren
hvile i ca. 15 minutter. Den kan også stå over natten i kjøleskap. Da blir
pannekakene enda bedre og ekstra lett å steke.
Stek pannekakene
på middels varme, et par minutter på hver side. Jeg bruker rapsolje eller kokosolje i
stekepannen, som fungerer utmerket. Svenskprodusert rapsolje er ikke fra genmodifisert raps.
Å se pannekaker stekes er like spennende som å se maling tørker, men jeg kan love dere at disse er verd det!!😍
Nytes varme, toppet
med favorittsyltetøyet eller nypresset sitronsaft og kokossukker, for ikke å
nevne vegansk vaniljeis og friske bær. Mums!
Å se pannekaker stekes er like spennende som å se maling tørker, men jeg kan love dere at disse er verd det!!😍
Nytes varme, toppet med favorittsyltetøyet eller nypresset sitronsaft og kokossukker, for ikke å nevne vegansk vaniljeis og friske bær. Mums!
CROSS FIT
Stranden i Los Boliches, Fuengirola |
torsdag, oktober 03, 2019
søndag, november 04, 2018
Søndagstur til det nedlagte marmorbruddet i Sierra de Mijas
Her er noen bilder fra søndagsturen min i dag. Jeg gikk til det nedlagte marmorbruddet i Sierra de Mijas for å plukke timian. Traff en familie fra Ukraina, mor, far, liten sønn og farmor. Vi pratet om timian og jeg hadde en pose til overs da de ville plukke timian og ikke hadde noe å plukke i. «Mora mi synes du er veldig trivelig.» sa mannen.
Ermita del Calvario |
Rosmarinus officinalis - rosmarin - romero - rosemary |
Plukket masse timian! Tomillo andaluz - Thymbra capitata - thyme |
tirsdag, oktober 21, 2014
Long time no see
onsdag, januar 14, 2009
Liten oppdatering
Jeg slutta å røyke 12. januar 2009. Når jeg skriver det HER, da er det alvor. Det er ikke det at jeg prøver å slutte. Jeg sier som en klok kvinne som motiverer meg: "Det er ingen prosess. Jeg har sluttet!"
Bare det å komme inn på røykerommet på Málaga Lufthavn burde skremt vannet av enhver røyker!!! At det stinket forferdelig vondt der inne var én ting. Jeg rygga nesten bakover da jeg så folkene som satt der og røyka! Ingen av de så rene og pene ut. Ingen av de så ut som vinnere....... Tankevekkende.
Kom også til å tenke på fruen fra øvre Singsaker som spurte: "Sitter De her og røker og forpester et vakkert hjem?"..............
tirsdag, november 25, 2008
Du må ikke komme her og komme her!
Jeg skulle på postkontoret å sende en pakke som det hastet litt med.
At det er kø er noe man regner med og finner seg i. Man kan, mens man venter, betrakte de andre ventende, registrere atferd, at de kakler lystig i vei med folk de ikke har sett før, at de krangler med de i skrankene, osv., osv.
Omsider var det min tur. Jeg skulle ekspederes av en megafrodig moden kvinne med vakre øyne og vorter i ansiktet. Det første jeg fikk høre er at man kommer ikke på postkontoret med esker med ”propaganda” og strekkoder. Det siste kan jeg forstå, men det skulle kanskje enkelt la seg gjøre å tape over? Nei, så enkelt er det nok ikke. Her måtte jeg kjøpe to flak gråpapir og en taperull og pakke inn esken min! Jeg gjorde som jeg gikk beskjed om. Som utlending står man ikke der og argumenterer om man vil ha service, især om man ikke forstår alt som blir sagt. Jeg fikk låne saks og kulepenn hos kvinnen med vorter i ansiktet.
Jeg ble ferdig med innpakkingen og utfylling av følgebrev og etiketter. Hun reagerte på at det ikke var gatenavn i mottakeradressen og lurte på om mottakeren bor ute på landet, noe jeg bekreftet.
Jeg spurte hvor lang tid det ville ta å få pakken til Norge. Kvinnen mente at det sikkert ikke ville ta mer enn 10 dager. Heisann! Jeg spurte hva det kostet å sende pakken ”urgente” og fikk prisen. Jeg sa jeg foretrekker ”urgente”. Men det gikk dessverre ikke, for da hadde jeg allerede fylt ut feil fraktbrev. Som om fraktbrevet ikke kunne makuleres og jeg kunne skrive ut et nytt. *sukk* Da blir det på vanlig måte, da. ”Det er slett ikke sikkert at det tar 10 dager!” sa kvinnen oppmuntrende.
Jeg takket for lånet av saks og kulepenn og god service.
mandag, oktober 27, 2008
Parque de la paloma i Arroyo de la Miel
mandag, juni 02, 2008
Sardiner på tube
Etter Irenes kommentar ser jeg at jeg har dummet meg ut. Selvfølgelig er det ansjos! *rødme*
søndag, mai 04, 2008
For et sirkus!
Jeg skulle på sykehuset – Hospital Costa del Sol – til biopsi. Jeg ankom hovedinngangen og henvendte meg i skranken. Den imøtekommende kvinnen sa jeg skulle til 1. etg. ”sala de espera de quiríófanos”. Jeg spurte om hun kunne skrive det på en lappe til meg og det gjorde hun. Jeg vandret rundt i 1. etg. uten å finne et eneste skilt hvor det sto ”quiríófanos”. Jeg spurte rengjøringskvinnene i gangene og kom etter hvert dit jeg skulle, men det sto ikke ”quiríófanos” på et eneste skilt……..
Inne på venterommet var det allerede folk som ventet. De fleste har med seg minst to personer av den nærmeste familie.
De hadde et snedig system. De har ikke oppfunnet calling her, så det var et telefonapparat på veggen og det ringte i ny og né. En kvinne som også ventet på tur, så det som sin oppgave å betjene denne telefonen og rope ut navn i venterommet. Denne kvinnen var litt spesiell for å si det litt pent. Hun var nok fra landet og ikke så vant til å være ute blant folk.
Etter ca. 40 minutter ble jeg litt utålmodig. Jeg ruslet rundt i gangen. Inne på venterommet ringte telefonen igjen. En muslimsk mann hadde overtatt betjening av telefonen og stotret da han skulle rope opp mitt navn. Med god hjelp av tilfeldige mennesker i gangen fikk jeg vite hvilken dør jeg skulle banke på.
Der møtte jeg en grønnkledd mann. Han spurte flere ganger om jeg var alene og om jeg ikke hadde familie. Han sendte meg inn i et kott og sa jeg fikk kle av meg alt, ta på skjorte, hette og "éngangssokker" og vente. I kottet lå klærne til folk som allerede hadde kledd av seg alt og tatt på grønne klær.
Jeg ventet igjen. En imøtekommende ung kvinne i grønne ”operasjonsklær” og blomstrete skaut kom og hentet meg. Hun var også opptatt av at jeg gikk til lege alene. Det er ikke vanlig her. Jeg er stor jente og går til legen alene. Jeg ble geleidet inn i operasjonsstuen.
Her inne befant seg legen som var ansvarlig for min biopsi, enda en mann og en kvinne i grønne klær. En liten radio sto på full guffe og de grønnkledde nynnet med når de følte for det. Jeg ble lagt på benken.
Fikk en duppeditt plastret til en finger på høyre hånd og skulle få min biopsi. Berta var tydeligvis på opplæring og skulle gjøre dette mens legen overvåket henne og meg. Legen var for ung, for vakker og for sympatisk til at jeg følte meg vel i denne situasjonen. Han hadde alldeles for vakre mørke øyne og for lange tette øyenvipper for dette! Ville ha foretrukket en gammel lege med seriøst ansikt i denne situasjonen.
Berta gjorde sikkert så godt hun kunne. Det var tydeligvis ikke bra nok, og hun ble etter hvert bedt om å reise seg og legen skulle gjøre jobben mens Berta så på. Jeg kunne selv se hva som foregikk der inne på en TV-skjerm.
Mens jeg lå der og fikk biopsi så hadde den unge kvinnen med blomstret skaut satt seg på en stol sammen med den andre grønnkledde mannen i rommet. Jeg hørte lyden av smellkyss og tittet på de. ”Det er ektemannen min”, forklarte kvinnen med blomstrete skaut. Snedig! Man kan jo ellers tro at folk kysser hverandre uten grunn inne på operasjonsstuene.
Mens jeg lå på benken med hele stasen blottlagt kom det folk inn i rommet! Spain is different! De var vel kolleger som hadde noe usnakket med teamet som hadde meg og da kom de inn og ga blaffen i at jeg lå der slik jeg gjorde. De kanskje så på det som om de stakk innom bilmekanikeren mens han var opptatt med understellsbehandling på en bil?
onsdag, april 16, 2008
søndag, april 13, 2008
Morgentur
Jeg går morgentur. Det gamle legemet må beveges. Som regel går jeg mellom kl. 0815 og kl. 0930. Jeg har dessverre ingen utmark eller skog å gå i, så jeg må gå i byen. Bedre med tur i byen enn ingen tur. Når man først har forsert dørstokkmila, så gjør det godt både for kropp og sjel.
Underveis kan man se så ymse og gjøre sine betraktninger. Jeg reflekterte over skravlende kvinner på gatehjørnene på denne tiden av døgnet. De samles gjerne 4-6 stk. og SNAKKER. Andalusere ELSKER snakking mer enn noe annet! De har alltid tema, høres det ut som. Det dreier seg om ektefellen, kjæresten, barna, barnas kjærester, legen, sykdommer, hunden, slakteren, mora, faren, and you name it, og det refereres samtaler de har hatt med andre. "Da sa jeg og så sa hun...." De sjenerer seg slett ikke for å snakke så høyt at det høres på andre siden av gaten til og med når de sier at husbonden behøver Viagra......... Ingen ting er for privat til å kauke om på gatehjørnene uansett hvem som hører.
Så lurer jeg på om disse kvinnene er på vei til jobb. Da må de i tilfelle bli forsinket alle sammen, for de har all verdens tid for skravling og kauking på gatehjørnene. Nå vet jeg at de fleste andalusere skiter i om de kommer for sent og at skravling er prioritert......... Skiter sjefen i at de kommer for sent, også? Han er gjerne forsinket selv, fordi han traff Juan og tok en kaffe og brandy. Er det så nøye, da?
Eller er det slik at hjemmeværende husmødre kler på seg noe annet enn pysj og morgenkåpe, tar på mascara og går ut i gaten for å snakke med kvinner de treffer? Gudene må vite. Snakking ser ut til å være den viktigste hobbyen de har og de praktiserer den med beundringsverdig entusiasme!
fredag, mars 28, 2008
En vakker dag og en vakker kveld
På kvelden var det enda over 20ºC og vi hygget oss på den lille terrassen.
fredag, februar 29, 2008
Kvinner på tur – igjen
Hagen er bare imponerende. Jeg lar bildene tale for seg. Klikk på bildene om du vil se de større. Er du interessert i detaljer om hagen kan du finne det på websiden til La Concepción.
I tillegg til å se trær, planter og blomster er det en deilig opplevelse for en som savner å gå tur i skogen! Fuglene var i hekkehumør oppe i tretoppene og sang som bare det. Sommerfugler og bier surret rundt blomstene.