Så spør jeg deg.....

I formiddag skulle jeg kose meg og pynte til jul og var nesten i ekstase over at jeg skulle ta frem juletingene mine igjen! Så ringer min venninne Britt kl. 1130 og sier: ”Hvor er du? Hvis du kan komme til byen til kl. 1230, så kan Ramon og jeg gifte oss i dag!” Ja ha!?? Jeg sa selvfølgelig ja og tusen tanker fór gjennom hodet mitt; - klær, presang, nyvaska hår, sminke, penger til taxi (jeg var alene hjemme og som hjemmeværende husmor er jeg ikke alltid utstyrt med kontanter).

Jeg skulle være forlover/vitne. Dokumentene ble skrevet under i sommer, men det tok fem mndr. å få de ”godkjent”. Vet ikke om det er fordi de begge er invandrere eller p.g.a. det spanske byråkratiet. Kanskje er det begge deler. Siden ingen skulle vite noe om dette, har vi ikke snakket om det siden vi signerte dokumentene i begynnelsen av juni. Jeg har tenkt på det noen ganger, og tenkte at jeg får da helt sikkert beskjed når det skal skje. Jammen fikk jeg beskjed! Én time før vielsen!!

Jeg hadde kontanter. Håret var nyvaska. Jeg hadde ingen bryllupspresang. Jeg sminket meg og fant et antrekk jeg syntes passet. Hadde en gang fantasert om at jeg skulle få beskjed i god tid, kjøpe et veldig fint antrekk......... Ha ha! Sparte de pengene, gitt!

Sendte bruden en sms da jeg var i taxien, i tilfelle hun var engstelig for om jeg virkelig kom i tide og kom dit i god tid. Det ble veldig god tid for vi fikk komme inn 40 minutter for sent. Da kom dommeren. Og da var det gjort på tre-fire minutter! Det som tok lengst tid var da dommeren forsøkte å si etternavnet mitt!

Det er da godt man kan improvisere når det trengs. Vel hjemme igjen i kveldinga fikk jeg tatt frem juletingene! Nå dufter det kongerøkelse som det alltid har gjort lille julaften................ og guttekoret synger fremdeles, og Chris Rea, Alf Prøysen, Jussi Björling, Hans Rotmo, Bing Crosby.... og det BLIR jul!!!!