nesten 600 mennesker én gang til. Man må nemlig stå i kø for å få passet stemplet og levere inn skjema med personlige data. Om man enda var klar for og hadde tid til det, kunne man stå i kø for å handle billig parfyme, sigaretter, vin, brennevin og godteri. Her et typisk bilde fra Spania, denne gang fra fergeleiet i Algeciras: De plasserer askebeger under røyking-forbudt-skiltet!!
Da vi nådde Tanger, skinte solen. Bildet er fra innseilingen. Politiet nektet mannskapet å slippe noen i land. Vi fikk ikke vite hvorfor. Det ble venting igjen. Vi st
o på dekk da jeg fotograferte denne politimannen. De har skikkelige uniformer, da! Ikke noe ullgenser og cap her, nei! I landgangen ble det passkontroll én gang til; - 3. gangen i dag! De viste ingen interesse for hva vi hadde i bagasjen.
Ankommet afrikansk jord dukket det opp menn i djellba (en fotsid «kjole» med spiss hette). Vi ble høflig geleidet til bilene som kjørte til hotellene. Vi ble fraktet til hotel Solazur. Hotellet har en flott beliggenhet; - rett ved stranden. Fasaden er luksuriøs. Det samme er resepsjonen. Vestibylen imponerende. Betjeningen meget høflige og elegante, og i motsetning til spanjoler, ser det ut til at alle marokkanere snakker engelsk. Og de snakker spansk, også! Én av mennene i resepsjonen «la sin elsk på meg». Han anbefalte at vi skulle ut og kjøre taxi hele lørdagen. Det hadde vi ikke lyst til. Vi var der på ferie.
Vi fikk tildelt rom som hadde sett bedre dager, men det var rent og utstyrt med rene håndduker.
Vi var skrubbsultne og siden det var for tidlig for middag på hotellet gikk vi til en kafeteria i nærheten. Vi spiste sjømat (fisk, reker, blekksprut, etc., etc.) De serverte ikke alkohol der, så da ble det vann til maten. Etterpå
tilbragte vi litt tid i hotellets bar som selvfølgelig hadde alle rettigheter. Vi la oss tidlig.
Frokost på hotellet var litt annerledes. Tynn kaffe m/melk eller kaffe fra en automat, nydelig friskpresset appelsinjuice, sorte og grønne oliven, forskjellige typer brød, a la wienerbrød, croissant bakt av bolledeig, boller med sjokolade inni og vanlige små baguetter som man kunne spise med olivenolje eller smør og fikensyltetøy. Det fantes også nystekt
e små firkantede pannekaker og eggerøre. Ikke noe mer.
Lørdag morgen sto vi i resepsjonen og pratet med resepsjonisten da Mohamed (til venstre) dukket opp. Jeg kjente ham igjen fra havnen kvelden før. Han hilste høflig og pratet engelsk. Det lyste vel lang vei av oss fire at vi trengte en guide og Mohamed tilbød sine tjenester. Sa at prisen han forlanger er 150 dirhamer (ca. 15€) og at om vi ikke er fornøyd med ham kan vi la være å betale ham. Han var nok rimelig sikker på at vi ved dagens slutt skulle være veldig glade for ham.
Mohamed foreslo at vi skulle gå til gamlebyen og vi trasket avgårde. Han hadde sine forbindelser som han tar med turister til. Vi ble tatt med til en stor forretning som hadde håndlagede tepper i alle størrelser, farger og mønster, lampe
r, skinn- og lærprodukter, arabiske klær, vannpiper, etc. Jeg kunne nok ha tenkt meg håndlagede tepper, men har ikke så mye bruk for det.
Han tok oss til urtebutikken (til høyre), hvor jeg kjøpte noen muskbiter til klesskapene (dufter langt bedre enn møllkuler!), mandelkrem for å bli pen av, en såpe og en flaske arnica.
Vi var på markedet og det var da et sirkus uten like! Kjøtt var plassert slik at alle kunne ta på det, men jeg tror ikke at det var så mange som gjorde det, da. Fiskemarkedet var stappfult av ropende folk. Her fikk man 
dadler fra Zahara, alskens frukt og grønnsaker, mandler og nøtter, krydder, og det man måtte ha behov for - og råd til å kjøpe. I de trange gangene mellom salgsbodene satt det fattige og skitne mennesker med butikken sin i fanget. Noen solgte geitost innpakket i palmeblader, andre solgte sigaretter, tyggegummi, egg......... Enkelte ganger ble vi overfalt av folk som ville selge noe! Mens vi tittet på armbåndsur kom en mann trekkende på 3 mekrende geiter forbi!
Her var tiggerne også, folk som manglet lemmer, folk som beveget seg på alle fire, kvinner som manglet høyre hånd, blinde, fattige og ski
tne.
Vi ble tatt med til en marokkansk kafé og spiste harira (tykk grønnsaksuppe m/ris i) og nydelig ferskt hvitt brød og lyttet til disse guttas sang og spill.
Vi fant butikker som selger vin, takket være Mohamed. Mohamed fortalte at han har guidet i 18 år. Han har 6 barn og alle er gift og etablerte, hvilket han sa han var glad for. Han fortalte at kona var død for to år siden. Hun hadde diabetes og fikk nyresvikt og måtte de siste årene til dialyse to ganger pr. uke. Jeg ble lattermild da han avsluttet historien om kona med å si: «I spent so much money on her!» En nordmann ville kanskje ha avsluttet med «Hun led mye» eller noe i den duren?
Jeg kjøpte; - på Mohameds anbefaling, hvite krystaller (alem på engelsk, che
b på arabisk) Disse bruker man til å stoppe blod. Kjøpte også gasoul. Må nok google dette for å se hvordan jeg skal bruke det.
På ettermiddagen ble vi loset tilbake til hotellet. Utenfor markedsområdet står menn og henger, som om de ikke har noe å ta seg til. Vi passerte en frisørsalong hvor de hadde tørkestativet med skitne og flekkete håndduker stående ute på fortauet.
Mohamed og jeg utvekslet adresser og telefonnummer. Selvfølgelig vil jeg anbefale ham for de som trenger ham, og jeg vil bruke ham selv om jeg skal tilbake til Tanger. Han lærte meg å si takk og adjø på arabisk.
Hotellet hadde marokansk middag med magedans og annet spekakulært for turister. Vi syntes det var litt dyrt, så vi gikk tilbake til kaféen med fersk sjømat igjen. Det er en annen verden enn hva man opplever i trygge Norge. Utenfor vinduet sto en ung jente med en baby. Hun signaliserte at hun veldig gjerne ville ha maten vi ikke hadde spist opp. Før jeg fikk spurt kelneren om dette lot seg gjøre så vi en mann som viftet med en stor pengeseddel foran henne og hun formelig spyttet etter ham. Vi kunne lett tenke oss hvilke forslag han hadde for å bedre på hennes økonomi. Den samme mannen viftet også med pengene foran en guttunge som vi antok var broren hennes og guttungen la på sprang. Jeg fikk tak i kelneren og spurte om jenta kunne få maten vi ikke hadde spist. Han pakket restene av fisk og fersk brød i en pose som han gikk ut med. Ansiktet hennes strålte som en sol da hun gestikulerte takk gjennom vinduet! Jeg var stappmett med en flau smak i munnen.
Taxi var lett å få tak i. Ikke sikkert taxisjåførene parkerer og gjemmer seg fordi de ikke vil kjøre taxi i Marokko, slik de ofte gjør i andre land? De bittemå; - som tar maksimum 3 passasjerer er mørk turkise med en sterk gul stripe. De koster 10 dirhamer (ca. NOK 8) uansett hvor man skal innen byen. De andre taxiene, som har plass til fler passasjerer er hvite gamle mercedeser. De er det også mange av.
Søndag skulle vi returnere. Vi skulle hentes på hotellet kl. 1300 og da rekker man ikke mye før man skal dra. Resten av dagen gikk med til å vente på ferja, stå i passkontrollkø tre ganger igjen *sukk*.
Det er fint å reise til andre steder og oppleve andre lands kultur. Det er synd at man må bruke en dag på å reise til og fra, enda det er rett borte i hogget her.
Tanger er skitten og nedsarvet. De har bygd hus som de bare lar forfalle. Det er ikke hundeskitt over alt, slik det er i Fuengirola, heldigvis, men skittent og forfalt er det. Min spanske venn sa at marokkanere gjør hva som helst for å få komme til Europa, og det kan jeg meget godt forstå! Det ville jeg også ha gjort!
Nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg får bo i Europa og jeg slipper å snyte noen for å overleve, og du verden hvor godt det var å få legge seg i egen seng!
Skal man til Tanger er det lurt å ta med
- Mat og drikke til fergeturen, så slipper man én av køene
- Intimservietter fordi mange WC mangler papir
- Vinopptrekker (vanskelig å finne i et muslimsk land)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar