Markedsanalyser

Jeg jobber med markedsanalyser. Jeg ringer rundt til hus og heim i Norge og spør om de har tid til noen enkle spørsmål. Det er faktisk ganske underholdende! Det er noen som tar seg tid til å høre på hva jeg sier og som t.o.m. har tid til å spandere ca. 4 minutter på å besvare enkle spørsmål og være hyggelig og dannet, men vi har andre komiske varianter:

Vi har de som blir kjempeglade for at telefonen omsider ringer, og som er entusiastiske og vil prate lenge - om sykdommer de har, bøker de har, hvilke aviser de abonnerte på før, osv.

I og med at jeg ringer fra PC'n, så kommer samtalen opp som fra skjult nr. Det er FALI, det! Noen løfter opp røret stille og forsiktig og legger det ved siden av tlf. uten å si noe. Jeg venter en stund, sier kanskje «hallo?» et par ganger, legger på og prøver på nytt, og da er tlf.svareren eller faxen påsatt.

Det er de som hysterisk roper «HALLOOOO!!!???» mange ganger. Jeg venter på at de skal kauke ferdig, så jeg får snakke. «Hvem ER du???» «Jeg har prøvd å si det, men ville vente til du var ferdig med å rope HALLO?! slik at du hører hva jeg sier.»

Telefonselgerfobi finnes i mange varianter og grader. Det er de som i beste fall har guts til å ta telefonen og snakke, også: «Nei, jeg er ikke interessert i NOE, jeg!» og klasker på røret. Hva er de redd for?

Jeg har full forståelse for at jeg kan komme i skade for å ringe ubeleilig. Jeg har ingen oversikt over når de respektive spiser middag, har besøk, osv. I Norge kan det være når som helst i skiftet mitt, og om jeg ringer midt i middagen kl. 1700 én dag, så kan det være midt i middagen kl. 1900 en annen dag - hos samme familie.

Folk forteller gjerne uppfordret hva de er opptatt med og jeg måtte smile da en sa: «Nei, nå var jeg akkurat på vei til å legge meg litt på sofaen.»

Jeg må si jeg er noe overrasket over hvor mange som ikke har folkeskikk.