Lyst til å se stua vår?

Dette bildet er tatt i formiddag. Klikk på bildet om du vil se det litt større.

Mrs. Tidy was here!

Vi har besøk av min gode venninne fra England. Vi hygger oss og ler masse. Vi ser filmer, drikker vin, spiser tapas, soler oss, går tur, osv.

Hver gang hun er på besøk, ser kjøkkenet ut som om BoNytt kommer for å fotografere om et kvarter!

Morgenstund har gull i munn ... og nebb!

Stæren er i godt humør om morgenen. Tror han har planer om formering og at det er derfor han er så glad. Han er ikke interessert i å bli fotografert – forsvinner som regel hver gang jeg sikter inn kameraet på ham, men jeg har fått ham på «skuddhold» et par ganger, dessverre ikke når han slo ut med vingene og gjorde seg til for fru stær.

Solsenga mi er full av sol!!!

Nå er det blitt godt her. Det er sarongvær nesten hver dag, og du verden hvor godt det er å ha egen uteplass; - til og med så usjenert at ingen ser inn! Sånn så det ut til venstre for inngangsdøra i går, da jeg hadde reist meg opp og gått inn etter kameraet.

La feria internacional de los pueblos, Fuengirola

Det er en stund til, men nå gleder jeg meg veldig til la feria de los pueblos som avholdes her i april hvert år. I år er det 27. til 30. Dette er en kulturoase av ypperste slag!

Det er vanskelig å beskrive for folk som ikke vet noe om spanjolenes feria, men jeg gjør et forsøk. Feria er så viktig at man har en egen feriaplass som også fungerer som markedsplass når det ikke er feria. Feriaplassen er som 3 gater i et avgrenset område. På begge sider av gatene er det peñas. Det er klubbhus som alle har bardisk, lokale for bespisning, toaletter og eget kjøkken. Her kan man; - hvis man gidder, få markedsført sitt land på en glimrende måte. Det er både land og spanske regioner representert. Bolivia, Jordan, Palestina (side om side!), Marokko, Tyskland, Irland, Finland, Polen, Norge, Venezuela, Sverige, etc. etc. I 2005 var 38 land representert. Av spanske regioner har Galicia, Andalucia, Málaga, Ceuta og Melilla deltatt, og selvfølgelig har vertskapsbyen Fuengirola sin egen peña.

Alle land/regioner har sin egen peña. Landene presenterer sitt land på beste måte hva gjelder tradisjonsrik kultur, mat, musikk, danseoppvisninger, drikke, osv. Man får mange favorittpeñas man vil bruke mye tid i, men hele feria de los pueblos varer bare fire dager. Det er eksotisk for meg å få komme inn i Jordan og høre musikken, se folket danse sverddans i flotte gullbroderte kostymer (øverst til venstre) i timesvis, drikke myntete og røyke vannpipe! Det er spennende å være i Palestina og se på deres dansegruppe. I Galicas peña hører man og ser på sekkepipeorkesteret som spiller med stor presisjon (øverst til høyre) og er kledd i tradisjonsrike kostymer og her spiser vi pulpo galego.

Det var spennende å være i Algeries peña og se magedans og morsomt at hun var norsk! Jeg var mye i Egypt hvor menn danser alene, også i spektakulære kostymer. Brasil er spennende, også, og som han sa, den rødlette eldre svensken jeg traff en dag: «Jag har just varit i Brazilien og tittat på flickorna dansa! Dom är så fattiga. Dom har nästan inte kläder!» I Tyskland drikkes det øl og spises ost og pølse. I Irland drikkes det guinnes og danses etter musikk fra et irsk band. Søramerikanske land har også egne band som spiller de forskjellige landenes typiske musikk. Veldig eksotisk og spennende! Det er jo som å besøke disse landene og jeg slipper å bruke tid og penger på reisen til og fra!

Argentina er én av favorittene. Det er ikke bare min favoritt, så her må man stå i kø lenge for å få argentinsk biff samtidig som man har en utsending inne i lokalet til å finne bord og stoler slik at vi kan sitte ned når vi skal spise. Her får man også nydelige empanadas bakt av bestemødre på kjøkkenet og argentinsk vin. Og de har tangooppvisninger som gir meg gåsehud!

I 2004 hadde Fuengirola 300.000 tilreisende i forbindelse med denne feriaen. De som jobber i peña’ene er vel både tilreisende og landsmenn som bor her, vil jeg tro, men det kommer masse spanjoler hit bare p.g.a. dette arrangementet. Spanjolene er enestående hva gjelder å møte opp når det arrangeres noe. De sitter ikke hjemme og venter på at andre skal fortelle om det var bra slik at de kan vurdere å gå neste gang.
I de spanske peñas er det selvfølgelig spansk musikk. I Andalucia er flamenco en tradisjon de har tatt vare på og både sang og dans utøves av folk i alle aldre. Sangen kan vel enkelt beskrives som en blanding mellom folkemusikk, stev og joik og er vel ikke det man hører på lenge med mindre man er oppvokst med det. Men dansegruppene; - det er noe man kan se på lenge! Her ser det ut til at det er obligatorisk å gå på danseskole og lære flamenco og sevillana, og dette tar de seriøst! Det danses som oftest i grupper og da har alle jentene like kjoler, og det er koreografi og presisjon som kan ta pusten fra en tilskuer!

I Norges peña blir jeg ikke fullt så entusiastisk, når tradisjonsrik norsk mat er pølse med lompe og musikken er et dårlig hornusikkorps fra Hamar eller et «Harry-band» som spiller opp til dans med Ole Ivars-musikk.

Det er i løpet av disse fire dagene et opptog i gatene hvor alle land presenterer seg – noen dessverre med mindre hell. Jeg vil ikke nevne navn. Peñaene er åpent fra ca. kl. 1200. De som ikke har besøk, stenger og går hjem og legger seg kl. 2200. Jeg nevner fortsatt ikke navn. De som har peñaen full av folk som legger igjen penger på mat og drikke mens de fryder seg over danseoppvisninger, levende musikk, tradisjonsrik mat og drikke, har gjerne åpent til den lyse morgen.

Folkeregisteret – til å le eller gråte av?

Lurte litt på om jeg skulle rippe opp i dette, men så er det så utrolig og om man er istand til å se det komiske i det, så er det også til å le av.

Iht. norsk lov er man pålagt å melde flytting til folkeregisteret når man bytter bopel. Det har aldri vært noe plunder og heft med det før. Jeg har mottatt en bekreftelse på at de har registrert min flyttemelding.

Verre ble det da jeg flyttet ut av landet! Dét var mer enn saksbehandleren kunne takle. Stor var derfor min forbauselse da jeg mottok brev hvor det sto «vi har vedtatt å ikke godta flyttemeldingen». Jeg visste ikke at dét var et alternativ, en gang! Jeg sendte straks et brev tilbake med spørsmål om hvem som hadde hatt vedtak (var et øyeblikk litt engstelig for «nemda for høg moral»!) Jeg fikk brev tilbake hvor saksbehandleren kunngjorde at det var hun og en annen navngitt dame ved kontoret som hadde fattet dette vedtaket. Interessant!

Jeg skrev brev til denne saksbehandlerdamen og sa jeg ikke forsto hvorfor to damer fattet slik vedtak om meg. Hadde jeg nå dratt med meg store verdier ut av landet, - så kunne jeg ha forstått at det ble komplisert for en stakkars saksbehandler ute på bygda, men faktum er at jeg kun tok med meg mobiltelefonen, dyna mi og to hunder.

Jeg fikk et nytt brev fra saksbehandlerdamen, som tydelig ikke var helt orientert. Hun sa de ville revurdere vedtaket om jeg sendte (hold deg fast!) dokumentasjon for permanent oppholdelse i Spania, dokumentasjon for at jeg eier hus her eller en leiekontrakt for minst tolv måneder. Hun ba faktisk om at denne dokumentasjonen måtte være på norsk eller – av alle ting – svensk!!!! Da forsto jeg at jeg stanget hodet mot veggen og ikke kom lenger med lokalt byråkrati i Norge.

Jeg skrev tilbake og redegjorde litt for hvordan det er i Spania, at permanent oppholdstillatelse gis ingen i dette landet, men at man får det for fem år ad gangen. Dokumentasjon for at jeg eier en eiendom finnes ikke. Husleiekontrakter for tolv månder eller mer eksisterer ikke her (grunner jeg ikke skal komme inn på her). Jeg la med kopi av min «residencia» (ID-kort som bekrefter oppholdstillatelse for utlenninger) og husleiekontrakten. Begge deler var på spansk. Dette fordi norsk og svensk(!!) er lite brukt i Spania. Det vet vel de fleste, eller?

Saksbehandleren ble nok noe oppskjørtet. Hun og kollegaen hadde et nytt vedtak hvor de vedtok at «jeg er bosatt i Norge uten bopel». Hun sendte saken til departementet. Hun fikk selvfølgelig medhold. Nærmere uteligger kommer jeg vel ikke?

Når alt kommer til alt, så bor jeg her, enten tantene på folkeregisteret liker det eller ikke. Det var en stund tanke om å ta kontakt med «TV2 hjelper deg», men det er ikke så nøye. Vedtaket har liten praktisk betydning for meg, men jeg får ikke registrert meg som arbeidssøker i EØS på Aetats sider nettopp p.g.a. dette finurlige vedtaket.

En varm tanke

Jeg leser norske nyheter i dag også.... og jeg sender en varm tanke til Oddmund Hjartåker.

Norske nyheter i dag

Leser norske nyhetssider. Må jo følge med hva som skjer i gamlelandet. Er noe overrasket over hvilke saker de gir strategisk plassering og fete typer i overskriften. Det ser ut til at Idol og fotball er det viktigste de har å informere om............... Tror det er mange uerfarne folk som utfolder seg der, gitt.

«Nå er det krig» Muhammed-tegninger. Du slette tid! Det skal ikke mer til en en karikaturtegning før det blir spetakkel!

«Hyller Celinas sykkelshorts» En norsk dame som er kjendis fordi hun er rik, pen og singel (det andre nevner jeg ikke...) har vært ute blant folk i bare kortbuksa midt på vinteren og noen i VG syntes det var en «höjdare»

«Avføring i trøndersk drikkevann» Æsj! Må være noe dritt!??

«Følg Henrik hull for hull» Golf – sikkert spennende for noen... kanskje?

«NRK skrøt av SAS-styrten» Det må være uerfarne folk som mekker på nyhetssidene! Og jeg lurer på om de har moral, grenser og skamvætt som mor kalte det.

Bildet er en karikaturtegning av Maria og Josef (Jesu' foreldre!) på tur til folkeregisteret i Betlehem.....for leeeenge siden.....lenge før noen hadde hørt om Muhammed....

Edificio Mare Nostrum

Adresser er annerledes i Spania. Gaten kan godt skifte navn etter et kryss eller en sving. De bruker lite systemet med gatenavn og nummer.

Her har alle bygninger navn. Vi bor i edificio Mare Nostrum. Dette huset har tre innganger i tre forskjellige gater. Gaten huset ligger i er enveiskjørt, og den skifter navn to ganger - etter to svinger. Om folk (også taxisjåfører) får oppgitt en adresse er det alltid edificio ditt og datt. Gamle taxisjåfører vet som regel navnet på alle bygninger. I Norge vet man om man er på rett vei om man finner gaten. Man vet at partallsnummer er på høyre side - etter hverandre og oddetall på venstre side. Finner man nr. 2 så er det som regel enkelt å finne nr. 24. Her er det ikke så enkelt å vite at edificio Mare Nostrum er nabobygget til edificio José Maria, f. eks. Ikke er det så enkelt å vite at en gate skifter navn fordi om den svinger, heller.

Blokka vi bor i er bare tre år gammel, så alt er nytt og pent. Vi har en meget pen bakgård (bildet). Det er et basseng der også; - for lite til å svømme i for voksne, men veldig morsomt for ungene som kan leke trygt der.

Solen skinner igjen!!

Solen skinner og det er igjen sesong for å spise ute! Lunch inntas vanligvis mellom kl. 1400 og 1500 på andalusisk manér og i dag spiste vi ute igjen! Det var godt og varmt i solkroken på den lille terrassen. 15ºC i skyggen – bedre enn en standard trøndersk sommerdag!

Bildet er et såkalt arkivfoto - da jeg entusiastisk tok bilde av frokosten min 30. september i fjor.

Det snør, det snør - tiddelibom!

Det var kaldt i går kveld – og enda kaldere i natt; - bare 4ºC i natt. Jammen meg var det snø på Mijasfjellene i morges! Det var ikke mer enn som et melisdryss, men dog. Det skjer ikke hvert år, men det skjedde faktisk siste helg i januar i fjor, også, og da var det 23 år siden forrige gang.

I forgrunnen ses rekkverket på den store terrassen for å illustrere avstanden.

Fint å bo i Spania

Bildet er fra http://luketravel.class2001.co.uk

Mange i Norge sier de misunner oss som bor i Spania. Å misunne andre er ingen god egenskap. Dessuten, alle kan flytte til Spania hvis de vil og tør. Mange tror at det er bare kos og dikke-dikk, gull og grønne skoger med sukker på, solskinn og sønnavind her. De tror at blonde skandinaviske kvinner ligger under palmene med en paraplydrink i hver hånd omgitt av unge og vakre latino menn. Sånn ER det faktisk ikke. Sier vi at vi ikke ligger på stranden 24 timer i døgnet, så tror de fortsatt at vi bare ligger. «Du ligger vel og soler deg dagen lang?» Jo, det skulle tatt seg ut! Vi går faktisk oppreist. Vi ligger ikke dagen lang.

Det er ikke enkelt å emigrere til et fremmed land. Jeg hadde aldri gjort det om jeg visste hva jeg gikk til, men når alt det vanskelige dukket opp underveis, fikk jeg ta det der og da. Det fine med å ha det vanskelig er at man blir sterk av det om man er så heldig at man ikke får hjerteinfarkt. Og man forstår omsider at man behøver verken sølvbestikk eller Mercedes for å være lykkelig.

Jeg har en venninne som lever fra hånd til munn her. Hun jobber som oversetter og jobbene distribueres via internett. Da er det den oversetteren som griper fatt i jobben først som får den. Det kommer en lyd på PC’n hver gang det sendes ut en jobb, så hun kan gå fra PC’n, men ikke forlate leiligheten. Jobbene er dårlig betalt og hun tør ikke gå ut av frykt for at det sendes ut en større og bedre betalt jobb mens hun er ute. Altså sitter hun der dag ut og dag inn og venter på jobber. Det kommer akkurat nok jobber til at hun overlever. Men hun har ikke penger nok til å gå ut og bruke litt, slå av PC’n og nyte livet. Ofte dukker det opp jobber på fredag som har dead line mandag morgen, og dermed blir hun sittende ved PC’n i helgene, også.

Som om dette ikke er nok, hender det at firmaet hun jobber for «har feil på systemet sitt» hvilket resulterer i at hun ikke får lønn til rett tid.

En dag jeg chattet med henne hadde hun ikke fått lønn til rett tid og hadde ikke penger til noe og var t.o.m. tom for gass! Jeg sa «Da er det vel best at du ikke blir svett, slik at du trenger en dusj?» (Varmtvannet går på gass) Hun får ikke varmet vann på komfyren for den går også på gass. Hun fortalte da at hun har en vannkoker hun varmer flere runder med vann på, slik at hun får vasket seg og vasket håret! Så mye kos og dikke-dikk har hun.

Vi som bor her fast lever på en helt annen måte enn turister med lønn og feriepenger fra Norge, og ja, vi går oppreist.......

Tur til Tanger, Marokko

6. januar var vi oppe grytidlig for å rekke bussen til Algeciras. Det regnet, så vi tok taxi ned til rutebilstasjonen. På vei til Algeciras kjørte bussen gjennom San Pedro og jeg registrerte hvor Ferraributikken er. Kjekt å vite!

Hurtigfergen fra Algeciras til Tanger skal ta 70 minutter. Vi kom avgårde 70 minutter etter ruteplanen og turen over tok mer enn to timer. Rutiner er vanskelig, ser det ut til. På tur over satt vi på 1. klasse for ingen hadde fortalt oss at det var det. Vi kunne kjøpe mat og drikke ombord, om vi orket å stå i kø sammen med nesten 600 mennesker én gang til. Man må nemlig stå i kø for å få passet stemplet og levere inn skjema med personlige data. Om man enda var klar for og hadde tid til det, kunne man stå i kø for å handle billig parfyme, sigaretter, vin, brennevin og godteri.

Her et typisk bilde fra Spania, denne gang fra fergeleiet i Algeciras: De plasserer askebeger under røyking-forbudt-skiltet!!

Da vi nådde Tanger, skinte solen. Bildet er fra innseilingen. Politiet nektet mannskapet å slippe noen i land. Vi fikk ikke vite hvorfor. Det ble venting igjen. Vi sto på dekk da jeg fotograferte denne politimannen. De har skikkelige uniformer, da! Ikke noe ullgenser og cap her, nei! I landgangen ble det passkontroll én gang til; - 3. gangen i dag! De viste ingen interesse for hva vi hadde i bagasjen.

Ankommet afrikansk jord dukket det opp menn i djellba (en fotsid «kjole» med spiss hette). Vi ble høflig geleidet til bilene som kjørte til hotellene. Vi ble fraktet til hotel Solazur. Hotellet har en flott beliggenhet; - rett ved stranden. Fasaden er luksuriøs. Det samme er resepsjonen. Vestibylen imponerende. Betjeningen meget høflige og elegante, og i motsetning til spanjoler, ser det ut til at alle marokkanere snakker engelsk. Og de snakker spansk, også! Én av mennene i resepsjonen «la sin elsk på meg». Han anbefalte at vi skulle ut og kjøre taxi hele lørdagen. Det hadde vi ikke lyst til. Vi var der på ferie.

Vi fikk tildelt rom som hadde sett bedre dager, men det var rent og utstyrt med rene håndduker.

Vi var skrubbsultne og siden det var for tidlig for middag på hotellet gikk vi til en kafeteria i nærheten. Vi spiste sjømat (fisk, reker, blekksprut, etc., etc.) De serverte ikke alkohol der, så da ble det vann til maten. Etterpå tilbragte vi litt tid i hotellets bar som selvfølgelig hadde alle rettigheter. Vi la oss tidlig.

Frokost på hotellet var litt annerledes. Tynn kaffe m/melk eller kaffe fra en automat, nydelig friskpresset appelsinjuice, sorte og grønne oliven, forskjellige typer brød, a la wienerbrød, croissant bakt av bolledeig, boller med sjokolade inni og vanlige små baguetter som man kunne spise med olivenolje eller smør og fikensyltetøy. Det fantes også nystekte små firkantede pannekaker og eggerøre. Ikke noe mer.

Lørdag morgen sto vi i resepsjonen og pratet med resepsjonisten da Mohamed (til venstre) dukket opp. Jeg kjente ham igjen fra havnen kvelden før. Han hilste høflig og pratet engelsk. Det lyste vel lang vei av oss fire at vi trengte en guide og Mohamed tilbød sine tjenester. Sa at prisen han forlanger er 150 dirhamer (ca. 15€) og at om vi ikke er fornøyd med ham kan vi la være å betale ham. Han var nok rimelig sikker på at vi ved dagens slutt skulle være veldig glade for ham.

Mohamed foreslo at vi skulle gå til gamlebyen og vi trasket avgårde. Han hadde sine forbindelser som han tar med turister til. Vi ble tatt med til en stor forretning som hadde håndlagede tepper i alle størrelser, farger og mønster, lamper, skinn- og lærprodukter, arabiske klær, vannpiper, etc. Jeg kunne nok ha tenkt meg håndlagede tepper, men har ikke så mye bruk for det.

Han tok oss til urtebutikken (til høyre), hvor jeg kjøpte noen muskbiter til klesskapene (dufter langt bedre enn møllkuler!), mandelkrem for å bli pen av, en såpe og en flaske arnica.

Vi var på markedet og det var da et sirkus uten like! Kjøtt var plassert slik at alle kunne ta på det, men jeg tror ikke at det var så mange som gjorde det, da. Fiskemarkedet var stappfult av ropende folk. Her fikk man dadler fra Zahara, alskens frukt og grønnsaker, mandler og nøtter, krydder, og det man måtte ha behov for - og råd til å kjøpe. I de trange gangene mellom salgsbodene satt det fattige og skitne mennesker med butikken sin i fanget. Noen solgte geitost innpakket i palmeblader, andre solgte sigaretter, tyggegummi, egg......... Enkelte ganger ble vi overfalt av folk som ville selge noe! Mens vi tittet på armbåndsur kom en mann trekkende på 3 mekrende geiter forbi!

Her var tiggerne også, folk som manglet lemmer, folk som beveget seg på alle fire, kvinner som manglet høyre hånd, blinde, fattige og skitne.

Vi ble tatt med til en marokkansk kafé og spiste harira (tykk grønnsaksuppe m/ris i) og nydelig ferskt hvitt brød og lyttet til disse guttas sang og spill.

Vi fant butikker som selger vin, takket være Mohamed. Mohamed fortalte at han har guidet i 18 år. Han har 6 barn og alle er gift og etablerte, hvilket han sa han var glad for. Han fortalte at kona var død for to år siden. Hun hadde diabetes og fikk nyresvikt og måtte de siste årene til dialyse to ganger pr. uke. Jeg ble lattermild da han avsluttet historien om kona med å si: «I spent so much money on her!» En nordmann ville kanskje ha avsluttet med «Hun led mye» eller noe i den duren?

Jeg kjøpte; - på Mohameds anbefaling, hvite krystaller (alem på engelsk, cheb på arabisk) Disse bruker man til å stoppe blod. Kjøpte også gasoul. Må nok google dette for å se hvordan jeg skal bruke det.

På ettermiddagen ble vi loset tilbake til hotellet. Utenfor markedsområdet står menn og henger, som om de ikke har noe å ta seg til. Vi passerte en frisørsalong hvor de hadde tørkestativet med skitne og flekkete håndduker stående ute på fortauet.

Mohamed og jeg utvekslet adresser og telefonnummer. Selvfølgelig vil jeg anbefale ham for de som trenger ham, og jeg vil bruke ham selv om jeg skal tilbake til Tanger. Han lærte meg å si takk og adjø på arabisk.

Hotellet hadde marokansk middag med magedans og annet spekakulært for turister. Vi syntes det var litt dyrt, så vi gikk tilbake til kaféen med fersk sjømat igjen. Det er en annen verden enn hva man opplever i trygge Norge. Utenfor vinduet sto en ung jente med en baby. Hun signaliserte at hun veldig gjerne ville ha maten vi ikke hadde spist opp. Før jeg fikk spurt kelneren om dette lot seg gjøre så vi en mann som viftet med en stor pengeseddel foran henne og hun formelig spyttet etter ham. Vi kunne lett tenke oss hvilke forslag han hadde for å bedre på hennes økonomi. Den samme mannen viftet også med pengene foran en guttunge som vi antok var broren hennes og guttungen la på sprang. Jeg fikk tak i kelneren og spurte om jenta kunne få maten vi ikke hadde spist. Han pakket restene av fisk og fersk brød i en pose som han gikk ut med. Ansiktet hennes strålte som en sol da hun gestikulerte takk gjennom vinduet! Jeg var stappmett med en flau smak i munnen.

Taxi var lett å få tak i. Ikke sikkert taxisjåførene parkerer og gjemmer seg fordi de ikke vil kjøre taxi i Marokko, slik de ofte gjør i andre land? De bittemå; - som tar maksimum 3 passasjerer er mørk turkise med en sterk gul stripe. De koster 10 dirhamer (ca. NOK 8) uansett hvor man skal innen byen. De andre taxiene, som har plass til fler passasjerer er hvite gamle mercedeser. De er det også mange av.

Søndag skulle vi returnere. Vi skulle hentes på hotellet kl. 1300 og da rekker man ikke mye før man skal dra. Resten av dagen gikk med til å vente på ferja, stå i passkontrollkø tre ganger igjen *sukk*.

Det er fint å reise til andre steder og oppleve andre lands kultur. Det er synd at man må bruke en dag på å reise til og fra, enda det er rett borte i hogget her.

Tanger er skitten og nedsarvet. De har bygd hus som de bare lar forfalle. Det er ikke hundeskitt over alt, slik det er i Fuengirola, heldigvis, men skittent og forfalt er det. Min spanske venn sa at marokkanere gjør hva som helst for å få komme til Europa, og det kan jeg meget godt forstå! Det ville jeg også ha gjort!

Nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg får bo i Europa og jeg slipper å snyte noen for å overleve, og du verden hvor godt det var å få legge seg i egen seng!

Skal man til Tanger er det lurt å ta med

• Mat og drikke til fergeturen, så slipper man én av køene
• Intimservietter fordi mange WC mangler papir
• Vinopptrekker (vanskelig å finne i et muslimsk land)

«Kanskje kommer kongen……»

Her kommer det ikke bare én konge, men tre. Bildet er hentet fra www.vigoenfotos.com. I dag kommer kongene med godterier. I alle spanske byer, er det i dag kongeparade. Disse er forseggjorte og virkelig en severdighet!

Lokale menn er utkledd som de hellige tre konger. De kaster glans og godterier til sine undersåtter. Ifølge www.spaniaweb.net er kongene ofte høyere politiske figurer i det virkelige liv. På denne måten kan politikerne markere sin snillhet overfor befolkningen. Paradene begynner gjerne mellom kl. 1700 og 1900. Spanjolene simpelthen ELSKER prosesjoner, så «alle» er i byen og står langs ruten for prosesjonen. Og i morgen er det helligdag, igjen.

Lørdagsmarked i Fuengirola

Lørdagsmarkedet i Fuengirola er Costa del Sols største bruktmarked. Der kan man få kjøpt det meste. Det er bare det at det tar tid å finne det, for ofte ligger alt i hauger og i samme haugen finner du brukte såpestykker og do. fiskespader, nydelige krusifiks, sjeldne og verdifulle mynter, nazieffekter, antikviteter og rask og ræl. Men har man tid og ikke lar seg lure, så finner man det man trenger. De har ALT der! Sigøynerne går mellom bodene tilbyr sesongens frukt og grønnsaker fra tillebår. Noen går med vogner med drikke og roper og skriker at de har agua y cerveza. Flott at de er der, for man blir tørst av å traske rundt der i solen. Det er virkelig en opplevelse å være der. Det er lite turister der, mest vanlige «hvermannsen». Flamencokjoler (øverst til venstre) får man rimelige. Spanske damer vil ha en ny en hvert år og derfor er de til salgs for en rimelig penge og de er superflotte. De er forseggjorte og individuelle.

På bildet til høyre sitter det en kar og venter på kunder. Jeg laget en ring rundt den lille chihuahuaen hans som venter tålmodig på at far skal pakke sammen så de kan dra hjem.

las uvas de la suerte = lykkedruene

Nyttårsaften skal man spise 12 druer sammen med de siste 12 slagene fra kirkeklokken før midnatt. Dette skal gi 12 gode måneder neste år.

Man må også ha knallrødt undertøy i kveld, om det skal bli et bra år neste år, og det vil man jo.

I Fuengirola er folk fra kommunen på plaza de la Constitución og deler ut druer, cava (spansk champagne) og stjerneskudd sent på kvelden nyttårsaften. «Alle» er på plaza de la Constitución på nyttårsaften; - gamle som unge, og fordi temperaturen er behagelig, er det ingen som fryser og mistrives av den grunn.

Og i morgen er det nyttårskonsert og trampoline (hopprenn) på TV1! «Same procedure as every year!»

Fridag

Torsdager er gode dager. Da har jeg fri og kan gjøre hva jeg vil.

Da funderer jeg bl.a. over at det koster kr 9,50 å sende brev/julekort fra Norge og hit!!! Ikke rart vi fikk bare fem! Minstetakst for brev/julekort herfra til Norge er 0,53 € - altså tilsvarende kr 4,26.

Det er blitt sånn at bursdagshilsener, julekort, osv. kommer iform av en sms eller en e-mail. Alt skal gå så fort nå for tiden. Folk har kalender på mobiltelefonen men glemmer å sende bursdagskort. Finner man et gammeldags brev med frimerke på i postkassen, er det en «höjdare»!! Jeg tenkte på det i fjor på bursdagen min, at det var da egentlig litt trist å få bursdagshilsener i form av et bip i lomma. Laget derfor egne bursdagskort av bilder jeg hadde tatt selv, beskåret og jobba med, printa ut på blankt papir med en liten håndskrevet hilsen før jeg sendte de i konvolutt med frimerke. Funka fint det, helt til printeren ikke vil printe pent lenger. Her må man forøvrig lete for å finne et spansk bursdags- eller julekort i butikkene. Alt skal være så engelsk.

Det meste er nok billigere her enn i Norge, bortsett fra strøm og husleie. Og når det gjelder utvalg i kolonialbutikker/supermarkeder, så oppdaget jeg at Norge er et uland! Her har t.o.m. de små kolonialforretningene en egen slakteravdeling hvor man kan få det aller meste. Det er et utvalg man ikke kan tenke seg til om man har sett at slakterbutikker legges ned og må ta til takke med den maten Rimi-Hagen og Odd Reitan har valgt ut til det norske folk. Her får man fersk kjøtt av all slags dyr og vil du at slakteren skal skjære det i biter, skiver eller male det på kvern, så gjør han det der og da uten å ta ekstra betalt for det. Det er litt uvant for meg er at de selger harsknet spekk og hønseføtter. Begge deler skal visstnok være noe man bruker for å få god kraft. Fugler, som kylling, vaktler og kalkun ligger i disken med hodet og føttene på.

Sjømatavdelingen i de store supermarkedene kan ta pusten fra en som har sett ferskfiskavdelinger i Norge hvor fisken var minst 3 dager gammel. (sild, f. eks. får røde øyne etter 3 dager). Her har man tydeligvis et annet distribusjonssystem, så varene er ferske når de kommer til butikken. Alt legges på is og er rent og delikat. Det som ikke selges i løpet av butikkens åpningstid, selges til restaurantene etterpå, og dermed er det plass til ferske varer neste morgen. Her er det få fisker jeg har sett i Norge. Norsk laks er faktisk av bedre kvalitet enn den man får i Norge, hvilket vel betyr at det beste eksporteres? Makrell og ørret har de, men de andre fiskene har jeg ikke sett før. Vi bruker en del aborr fra Nilen og blåhai i tillegg til andre kjente typer fisk. Så er det masse skjell, reker i alle størrelser, akkar og blekksprut i alle varianter. Spanjolene ser forskrekket på meg når jeg forteller at akkar er mest brukt til agn i Norge. Får ta med meg kameraet en dag og spørre om jeg får fotografere.

Frukt og grønnsaker er selvfølgelig av ypperste kvalitet. Det er modnet i solen og det er ferskt fordi de har et godt distribusjonssystem her. Og kinakål har jeg aldri sett i grønnsaksdisken her! Det er vel i grisetroa; - der den hører hjemme.

Melk, yoghurt og ost finnes det all verdens varianter av, med og uten både det ene og det andre. Spekeflesk er et kapittel for seg. Spania har verdens beste spekeflesk. De lager det på gammeldags vis uten kjemikalier. Det ble for komplisert for amerikanerne, da de ville importere spekeflesk fra Spania, så det ble ingen eksport til USA. Grisene som brukes til superspekeflesket – pata negra – er, sammenlignet med lange slanke norske kotelettgriser, feite og trillrunde med korte rygger og fete hofter og lår. De holdes utendørs. De passes på, selvfølgelig, men de er ute i friluft og fóres på nøtter og koser seg!

Apropos passe på. Her slipper de ikke husdyra ut i utmarka og lar de seile i sin egen sjø en hel sommer for så å hente hjem de som er igjen om høsten. Her bruker man gjetere som passer på geite- og saueflokker. Ikke hører jeg noe hyling om at det som er igjen av ulv, bjørn og gaupe må drepes for enhver pris, heller.

Tanger

Jeg gleder meg masse til weekendtur til Tanger! Vi reiser hjemmefra 6. januar om morgenen, først med buss til Algeciras, så med båt til Tanger. Vi skal bo på hotell Solazur (bildet) og setter nesen hjemover søndag 8. januar.

Har lest litt om byen og Marokko. Må forberede seg litt når man reiser uten guide. Markedet Grand Socco virker spennende, og om jeg er tøff nok under pruttingen til at det blir noen handel. Maten blir kjempespennende.

Hageblog

Hage- og plantestoff er flyttet over til http://livshage.blogspot.com/

O jul med din glede!

Så ble det jul! Juleduken (som ble faldet for hånd) ble omsider ferdig. Det ble norsk, svensk og spansk julemat, dansk akevitt, dyr vin til en forandring, latter, presanger og t.o.m. nissen kom! Fotografen hadde glemt hvordan man bruker selvutløseren og fant ikke igjen menyen i kameraet, så han ble ikke med på bildet.

Vi var rigget opp med web cam og webadressen publisert til slekt og venner, og hele verden kunne se på.

Fikk mange koselige presanger. Nevner to av de:

"fra han med kikkerten i Avda. Acapulco" sto det på lappen. Kan her opplyse at vi har kjempestore vinduer i stua, men ikke innsyn. Vel, det er hus LAAAANGT borte, da.... og at Avda. Acapulco ligger på andre siden av Fuengirola. Vi lo og lurte på hva han med kikkerten ville gi meg. Det var en vinduspussesvamp! Ha ha!


Husbonden og en venninne av oss hadde hemmeligheter på gang før jul, og de overrasket meg skikkelig! Reisedokumenter var pakket inn som julegave til hennes kjæreste og meg. Vi fire skal på weekendtur til Tanger i januar! Det er jo Afrika! Kjempespennende! Må nok gjøre notater underveis mtp. bloggen min!