Folkeregisteret – til å le eller gråte av?

Lurte litt på om jeg skulle rippe opp i dette, men så er det så utrolig og om man er istand til å se det komiske i det, så er det også til å le av.

Iht. norsk lov er man pålagt å melde flytting til folkeregisteret når man bytter bopel. Det har aldri vært noe plunder og heft med det før. Jeg har mottatt en bekreftelse på at de har registrert min flyttemelding.

Verre ble det da jeg flyttet ut av landet! Dét var mer enn saksbehandleren kunne takle. Stor var derfor min forbauselse da jeg mottok brev hvor det sto «vi har vedtatt å ikke godta flyttemeldingen». Jeg visste ikke at dét var et alternativ, en gang! Jeg sendte straks et brev tilbake med spørsmål om hvem som hadde hatt vedtak (var et øyeblikk litt engstelig for «nemda for høg moral»!) Jeg fikk brev tilbake hvor saksbehandleren kunngjorde at det var hun og en annen navngitt dame ved kontoret som hadde fattet dette vedtaket. Interessant!

Jeg skrev brev til denne saksbehandlerdamen og sa jeg ikke forsto hvorfor to damer fattet slik vedtak om meg. Hadde jeg nå dratt med meg store verdier ut av landet, - så kunne jeg ha forstått at det ble komplisert for en stakkars saksbehandler ute på bygda, men faktum er at jeg kun tok med meg mobiltelefonen, dyna mi og to hunder.

Jeg fikk et nytt brev fra saksbehandlerdamen, som tydelig ikke var helt orientert. Hun sa de ville revurdere vedtaket om jeg sendte (hold deg fast!) dokumentasjon for permanent oppholdelse i Spania, dokumentasjon for at jeg eier hus her eller en leiekontrakt for minst tolv måneder. Hun ba faktisk om at denne dokumentasjonen måtte være på norsk eller – av alle ting – svensk!!!! Da forsto jeg at jeg stanget hodet mot veggen og ikke kom lenger med lokalt byråkrati i Norge.

Jeg skrev tilbake og redegjorde litt for hvordan det er i Spania, at permanent oppholdstillatelse gis ingen i dette landet, men at man får det for fem år ad gangen. Dokumentasjon for at jeg eier en eiendom finnes ikke. Husleiekontrakter for tolv månder eller mer eksisterer ikke her (grunner jeg ikke skal komme inn på her). Jeg la med kopi av min «residencia» (ID-kort som bekrefter oppholdstillatelse for utlenninger) og husleiekontrakten. Begge deler var på spansk. Dette fordi norsk og svensk(!!) er lite brukt i Spania. Det vet vel de fleste, eller?

Saksbehandleren ble nok noe oppskjørtet. Hun og kollegaen hadde et nytt vedtak hvor de vedtok at «jeg er bosatt i Norge uten bopel». Hun sendte saken til departementet. Hun fikk selvfølgelig medhold. Nærmere uteligger kommer jeg vel ikke?

Når alt kommer til alt, så bor jeg her, enten tantene på folkeregisteret liker det eller ikke. Det var en stund tanke om å ta kontakt med «TV2 hjelper deg», men det er ikke så nøye. Vedtaket har liten praktisk betydning for meg, men jeg får ikke registrert meg som arbeidssøker i EØS på Aetats sider nettopp p.g.a. dette finurlige vedtaket.