La feria internacional de los pueblos, Fuengirola

Det er en stund til, men nå gleder jeg meg veldig til la feria de los pueblos som avholdes her i april hvert år. I år er det 27. til 30. Dette er en kulturoase av ypperste slag!

Det er vanskelig å beskrive for folk som ikke vet noe om spanjolenes feria, men jeg gjør et forsøk. Feria er så viktig at man har en egen feriaplass som også fungerer som markedsplass når det ikke er feria. Feriaplassen er som 3 gater i et avgrenset område. På begge sider av gatene er det peñas. Det er klubbhus som alle har bardisk, lokale for bespisning, toaletter og eget kjøkken. Her kan man; - hvis man gidder, få markedsført sitt land på en glimrende måte. Det er både land og spanske regioner representert. Bolivia, Jordan, Palestina (side om side!), Marokko, Tyskland, Irland, Finland, Polen, Norge, Venezuela, Sverige, etc. etc. I 2005 var 38 land representert. Av spanske regioner har Galicia, Andalucia, Málaga, Ceuta og Melilla deltatt, og selvfølgelig har vertskapsbyen Fuengirola sin egen peña.

Alle land/regioner har sin egen peña. Landene presenterer sitt land på beste måte hva gjelder tradisjonsrik kultur, mat, musikk, danseoppvisninger, drikke, osv. Man får mange favorittpeñas man vil bruke mye tid i, men hele feria de los pueblos varer bare fire dager. Det er eksotisk for meg å få komme inn i Jordan og høre musikken, se folket danse sverddans i flotte gullbroderte kostymer (øverst til venstre) i timesvis, drikke myntete og røyke vannpipe! Det er spennende å være i Palestina og se på deres dansegruppe. I Galicas peña hører man og ser på sekkepipeorkesteret som spiller med stor presisjon (øverst til høyre) og er kledd i tradisjonsrike kostymer og her spiser vi pulpo galego.

Det var spennende å være i Algeries peña og se magedans og morsomt at hun var norsk! Jeg var mye i Egypt hvor menn danser alene, også i spektakulære kostymer. Brasil er spennende, også, og som han sa, den rødlette eldre svensken jeg traff en dag: «Jag har just varit i Brazilien og tittat på flickorna dansa! Dom är så fattiga. Dom har nästan inte kläder!» I Tyskland drikkes det øl og spises ost og pølse. I Irland drikkes det guinnes og danses etter musikk fra et irsk band. Søramerikanske land har også egne band som spiller de forskjellige landenes typiske musikk. Veldig eksotisk og spennende! Det er jo som å besøke disse landene og jeg slipper å bruke tid og penger på reisen til og fra!

Argentina er én av favorittene. Det er ikke bare min favoritt, så her må man stå i kø lenge for å få argentinsk biff samtidig som man har en utsending inne i lokalet til å finne bord og stoler slik at vi kan sitte ned når vi skal spise. Her får man også nydelige empanadas bakt av bestemødre på kjøkkenet og argentinsk vin. Og de har tangooppvisninger som gir meg gåsehud!

I 2004 hadde Fuengirola 300.000 tilreisende i forbindelse med denne feriaen. De som jobber i peña’ene er vel både tilreisende og landsmenn som bor her, vil jeg tro, men det kommer masse spanjoler hit bare p.g.a. dette arrangementet. Spanjolene er enestående hva gjelder å møte opp når det arrangeres noe. De sitter ikke hjemme og venter på at andre skal fortelle om det var bra slik at de kan vurdere å gå neste gang.
I de spanske peñas er det selvfølgelig spansk musikk. I Andalucia er flamenco en tradisjon de har tatt vare på og både sang og dans utøves av folk i alle aldre. Sangen kan vel enkelt beskrives som en blanding mellom folkemusikk, stev og joik og er vel ikke det man hører på lenge med mindre man er oppvokst med det. Men dansegruppene; - det er noe man kan se på lenge! Her ser det ut til at det er obligatorisk å gå på danseskole og lære flamenco og sevillana, og dette tar de seriøst! Det danses som oftest i grupper og da har alle jentene like kjoler, og det er koreografi og presisjon som kan ta pusten fra en tilskuer!

I Norges peña blir jeg ikke fullt så entusiastisk, når tradisjonsrik norsk mat er pølse med lompe og musikken er et dårlig hornusikkorps fra Hamar eller et «Harry-band» som spiller opp til dans med Ole Ivars-musikk.

Det er i løpet av disse fire dagene et opptog i gatene hvor alle land presenterer seg – noen dessverre med mindre hell. Jeg vil ikke nevne navn. Peñaene er åpent fra ca. kl. 1200. De som ikke har besøk, stenger og går hjem og legger seg kl. 2200. Jeg nevner fortsatt ikke navn. De som har peñaen full av folk som legger igjen penger på mat og drikke mens de fryder seg over danseoppvisninger, levende musikk, tradisjonsrik mat og drikke, har gjerne åpent til den lyse morgen.