Det mailes - om snø!

Mail fra en god venn i Norge:
«Takk for alle koslige hilsninger og tilgang til blogg. Du er sannelig en kløpper til å skrive å sette ord på ting og situasjoner. Men skriver du om SNØ ???? Nei, det har jeg ikke sett noe til. Derfor må nok jeg si noe om det!! Her laver det ned så vi ikke ser over til naboen eller til Spania for den saks skyld. Meterologiske sier at det ikke har vært så mye snø i her siden 1937!!!!! - og selv om noen tror jeg er gammel så kan jeg ikke huske noe fra den tida, så jeg er bare helt oppgitt over all snøen, kan du skjønne at vi i det hele tatt er noen igjen her oppe??

Bildet fikk jeg tilsendt da jeg hadde kunngjort at han er «gjesteskribent» i bloggen min. Han med tunga hengende ute heter Casper.

Det ligger søren meg snø langt oppover vinduskarmen også så jeg må ta på meg de spesial skoa for å se ut. (les stolpeskoa til el.verket) Han er ikke bare hvit å kald men han føyker inn i øya og ned i halsgropa inn i nakken og under jakka og kryper opp etter buksa mi når jeg skal lufte bikkja, fyterakkkkker`n. Åsså sklir jeg rundt på isen som skjuler seg like under snølaget. DA TENKER JEG PÅ DEG !!! Varmt, lange frokoster på verandaen og rødvin til middag. (Det siste har vi heldigvis fortsatt her også.) Festligheter med flotte kostymer (og for alt hva jeg vet kanskje uten ......kostymer også?)

Da ser jeg fram til sol, sommer og en kald pils på sjøen eller hvitvin og sjømat på verandaen. Drømmer? Javel men jeg må jo tro at sola knekker denna vinteren også. Neste år tror jeg at jeg går for stort hull i ozonlaget og solfaktor.(kanskje ikke klokt det heller?) men nå kan det på en måte bare gå én veg ellers emigrer jeg også.

Stor klem rett fra vinterlandskapet som faktisk kan se vakkert ut om det bare bare er på et påskekort."

Mitt svar:
«Takk DU, for koselig mail og gode ord!!! Noen vil vel synes at bloggene mine er kjerringpjatt, men det må de nå synes. Jeg vil skrive om ting som fryder meg og som kanskje kan få leserne til å trekke på smilebåndet. Ser folk bruker blogger til å forfekte sine synspunkter om muslimer, karikaturtegninger, flaggbrenning og annet negativt spetakkel. Er det hyggelig, det, da?? Nei, livet er for kort – iallefall for meg! *smiler*

Men det er jo ganske utrolig at man etterhvert gir blanke i «hvem som dømmer», hvem som fikk CACIB, osv. Hvem hadde trodd det, du?

Jeg blogger lite om snø. Jeg gjorde det vel en dag i slutten av januar da det var snø oppe i fjellene i nabolaget en morgen. Det var bare som et melisdryss så det var egentlig ikke noe å skrive hjem om.

Snø, neglesprett, isskraping, bil som sklir av veien, vedbæring, oppkjørsel som man knapt finner igjen når man skal ut om morgenen, bil som er bunnfrossen fordi man glemte å plugge inn motorvarmeren, osv. er vel noen av grunnene til at jeg er her. Jeg måtte jo le når jeg leste om luftetur med bikkja og at DA tenker du på meg! Koselig!!

Jeg huske det ble oppstandelse da jeg kunngjorde at jeg emigrerte. En dame i familien spurte «Men hva om dere blir syke, da?» som om det verken finnes leger eller apotek her. En av mine ansatte mente at jeg kanskje kunne få hjemlengsel, og jeg svarte ham: «Hvis jeg får det, skal jeg tenke på den fredagskvelden jeg hadde jobbet overtid til 19-tiden. Alle andre var gått hjem. Jeg kom ut fra kontoret. Bilen var parkert rett utenfor vinduet mitt, men der og da var den nedsnedd! Jeg var i drakt, nylonstrømer og pumps, og måtte gå rundt bilen for å koste den frem med snøen nesten opp til knærne!» Jeg husker godt denne helga. Med en Mercedes som sklei rundt som et akebrett var jeg mer utenfor veien enn på veien. Hjemlengselen arter seg i form av at man savner familien og skogen i Norge.

Det er ikke bare kos og dikke-dikk her heller, da. Frokosten inntas inne på denne tiden av året p.g.a. tempen, men hovedmåltidet mellom kl. 14 og 15, spiser vi ute nesten hver dag, fordi det er så lunt på den lille terrassen om solen bare er fremme. Noen ganger er det festligheter, men vi lever et nøkternt liv. Vi er lite ute og fester. Vi er da for gamle til det. Nattklubbaktiviteter imponerer ikke noen av oss lenger. Hadde en venninne på besøk i 2 uker og vi var ute og spiste middag én kveld. Å henge i barer og ha fulle fremmede menn tett innpå seg, blir vi heller ikke imponert over lenger, så vi holdt oss hjemme, sola oss, drakk vin, leste, så tv, spiste godt, hadde gode samtaler og masse latter.

I kveld skal vi ut og spise sammen med noen nordmenn vi menger oss med og noen vi ikke kjenner. Vi blir 15 stk., og det gleder jeg meg til.

1937??! Det er lenge, det!!! Du er også en som ønsker deg mer drivhuseffekt? Ja, man kan lure på hvorfor det fortsatt er folk i Norge, men så er det vel slik da at «når vårsol i bakkane blenkte, fekk han hug til si heimlege strand.»? Nordmenn (til og med trøndere) har hele tiden et håp om en god sommer, selv om de har erfart at den kommer én gang hvert 130. år, iallefall i Trøndelag! Ha ha!

Ha det riktig godt, du også! Husk at dette været ikke varer evig. Det kommer dager med vin og sjømat på terrassen, og da har du glemt snøfokket 2. mars!

God klem»