Anonym?

Det blogges som aldri før. Jeg har noen venner som blogger og titter innom for å se hva de har på hjertet. Har jeg ikke noe bedre å ta meg til, hender det at jeg leser kommentarer, også, og til og med titter innom bloggene til de som har skrevet kommentarer. Jeg må si jeg forundres litt når jeg registrerer at flere blogger om «smerte de har langt inni seg og som de gjerne vil dele med alle». Har de ingen å snakke med? Har tiden og teknologien ført til at folk på død og liv er anonyme og kommuniserer med andre anonyme om sine innerste tanker? Er ikke dét litt rart, da, eller er det et tegn i tiden, det også?

Da synes jeg det er bedre å lese noe som får meg til å trekke på smilebåndet - gi meg en god følelse. Jeg frydet meg da jeg fant bloggen til henne som hadde blitt lubben med åra og som gikk ut for å kjøpe en g-strengtruse for å overraske ektemannen. Hun skammet seg i butikken, stakkar, fordi hun ville kjøpe en g-strengtruse! Hun skrev meget godt og så levende at man kunne se henne for seg!