Semana santa

Her er påsken naturlig nok noe annerledes enn i Norge. Det er mulig noen drar til fjells, her, også. Vi har jo Sierra Nevada en drøy times biltur herfra.

Påsken her er bare én helligdag; - langfredag. Ellers er alt som vanlig, bortsett fra at mange spanjoler har fri denne uken. Hit kommer turister fra innlandet for å oppleve havet.

Det som for en innvandrer ser ut til å være viktigst er prosesjoner. Det er bare helt utrolig! Jeg kan ikke nok om dette, men skriver det jeg har sett og blitt fortalt.

Prosesjonene har enten en jomfrufigur eller en figur av Jesus i omtrent levende størrelse på en svær «pall» gjerne av eik. Figurene eies av foreninger og de «drives» ved hjelp av donasjoner. Figurene skal vedlikeholdes og pusses og de har egne hus for de. Når de skal ut på prosesjon er disse figurene pyntet med levende blomster og alterlys og jeg vet ikke hva! Opp til 250 menn skal bære denne figuren med tilhørende baldakin, lys og liljer. Mennene som bærer er uniformerte. Noen av de ser ut som de tilhører en amerikansk organisasjon man ikke nevner navnet på, uten at jeg har noen forklaring på dét. Noen prosesjoner kan vare opp til 10 timer og noen av gutta blør på skuldrene før de er ferdige med prosesjonen. De setter ned figuren mange ganger underveis, men dog. Fra gammelt av var det vissnok slik at de skulle få forlatelse for sine synder ved å være med på dette. Har fått inntrykk av at mange gjør det fordi det forventes fra foreldrene. Noen spanjoler har også sagt at dette er mer tradisjon enn religion. Ikke vet jeg.

De har orkester, også, og hva de spiller på, må gudene vite; - en slags trompeter og musikken er kjeeempesuuuur, for å si det mildt!

For tre år siden ble jeg invitert med en venn som skulle inn til Málaga og se på prosesjoner. Han hadde med en spansk venninne, som dermed kunne orientere litt om det hele. Det var planlagt 8 – ja, åtte! – prosesjoner i Málaga den kvelden. Det fantes trykte program for alle prosesjonene, hva de het, hvem som gikk og hvilken rute de gikk, etc. Fordi det hadde høljregnet hele dagen, var de redd for mer regn og tok ikke ut jomfrufigurene. Kun én av de programmerte prosjesjonene gikk. Den spanske jenta fortalte at alle de nummererte setene på klappstolene langs ruten i gamlebyen var kjøpt og betalt gjerne opp til tre år i forveien! Dette ER tydeligvis veldig viktig! Vi kom oss dit den ene prosesjonen skulle starte. Det er en stor åpen plass utenfor huset figuren bor i. Dette er sikkert laget med hensikt fordi det er på tusenvis av mennesker som vil se dette – hvert år, flere kvelder i den stille uke! De kom nå ut av huset med jomfrufiguren pyntet med alterlys og levende blomster, orkesteret spilte, trommisen slo takten, og en ansvarshavende rett foran pallen og jomfruen, ringer i en bjelle når de skal sette ned hele stasen og når den skal løftes opp igjen.

Nå husker jeg ikke hvor jeg fant bildene, for de har jeg hatt på PC’n i ett år........