Cucaracha (heter den på spansk)

Jeg tror Vårherre må ha vært i et fandenivoldsk humør da han skapte kakerlakken! Inger J. Hagerups sang om «Herr kakerlakk i fotsid frakk» er søt, men der stopper det søte. Herr kakerlakk er ikke det minste søt i virkeligheten! Både han og hele familien hans er skikkelig motbydelige!

Jeg er litt fascinert av de. Jeg så min første kakerlakk i august 2002. Hadde aldri sett snurten av en før. Her er de ikke helt uvanlige, for å si det sånn. Jeg bodde tidligere i en gammel blokk i Fuengirola. De kommer ikke ofte opp i høyden, men her bodde jeg i 2.etg. og de krøp vel oppetter veggene, vandret i avløpene, samt at de flyr, frekkingene! Altså kan de komme inn et åpent vindu. Leiligheten var utstyrt med kakerlakkfeller da jeg flyttet inn, så jeg forsto at dette er noe man skal leve med. Kakerlakkfellene måtte skiftes ut hver 3. eller 4. mnd. Jeg så de sjelden i denne leiligheten, heldigvis. Man kan ikke ha mat stående fremme eller brødsmuler på benken/gulvet. Det er den rene kakerlakkmagneten. Husbonden fant noen som hadde ynglet og kost seg i varmen bak kjøleskapet. Jeg var heldigvis ikke tilstede og så det.

Fordi jeg bor et sted hvor man må leve med de, har jeg lest litt om de. Man må vite hvilke forhåndsregler som er obligatoriske for å unngå de i heimen. De er så robuste, skal liksom overleve det meste (ref. Vårherres fandenivoldske humør). Jeg leste og hørte at man ikke tråkker på de f. eks. ute. Dreper man kakerlakken sånn, så får man ofte egg med seg hjem under skosålen, om det var fru kakerlakk man tråkket på. Det samme gjelder for å sette fra seg bager og vesker på bakken ute i byen. Er man uheldig, har man med deg én eller to hjem.

Jeg legger ikke inn illustrasjonsbilde her!