Kulturforskjeller

Jeg fungerer som tolk når husbonden skal til lege. I går fikk han igjen gleden av å se sin vakre fastlege. Han møtte nydusjet og håpet vel på at hun skulle ta i ham, undersøke ham litt borte på benken. Det gjorde hun ikke. Hun leste dokumenter vi hadde med fra en norsk lege og tilsynelatende skrev hun dette inn i husbondens journal på PC'n.

Hun snakker så fort! Jeg tror hun spurte om han hadde tatt medisiner i går. Husbonden svarte bekreftende på det. «Hvilke medisiner?» spurte legen. «De som er foreskrevet» sa husbonden. Verken han eller jeg husket navnene på pillene. «Vet De ikke hvilke medisiner De tar?» spurte legen. Stor i øynene tenkte jeg i mitt stille sinn at om en lege i Norge hadde snakket sånn til pasienten, ville man ha syntes legen var uforskammet og stor i munnen.

På kvelden hadde jeg en samtale med en spanjol som har bodd i Norge i knappe 10 år og som kjenner kulturen i både Norge og Andalucia. Vi snakket om kulturforskjeller og jeg fikk vite at om man får en spanjol på besøk, spør om han vil ha noe å drikke (man tilbyr aldri vann!) og gjesten takker nei, så betyr det at han vil ha noe å drikke! De sier nei og skal nødes flere ganger. Jeg har i min enfoldighet trodd at når de takker nei, så vil de ikke ha noe! Mine gjester har mest sannsynlig vært skuffet over at de ikke fikk kaffe når de takket nei.