Kolibri, du liksom!

Jeg ble stor i øynene da jeg var ute på terrassen en morgen ved soloppgang. Ved nattsjasminen, som enda hadde blomstene åpne, var det en liten tass som lignet mistenkelig på en fet kolibri!! Den sto stille i luften og forsynte seg av en blomst med vingene i propellmodus. Den fór selvfølgelig da jeg storøyd bøyde meg frem for å se litt nærmere. Kalle og husbonden trodde ikke at jeg hadde sett en kolibri. Jeg googlet i vilden sky og fant ut at den bare lever i USA. Jeg var enda i tvil, for den så da ut som en kolibri......

Vittig var det at jeg noen dager senere leste på VG Nett om en mann som hadde fotografert noe han trodde var en kolibri i Lusterfjorden i Sogn. "Ah! Er de i Sogn, så er de sikkert her, også" tenkte jeg. Litt senere samme dag kom det en forklaring på hvilken skapning som var fotografert i Lusterfjorden. Det var en Macroglossum stellatarum. Vel, da var det vel en slik en jeg så også.......... Den ligner kanskje ikke så mye på en kolibri. Den har i tilfelle et veldig lite hode og en feit kropp.... men jeg har nå aldri sett verken Macroglossum stellatarum eller kolibri i virkeligheten..........

Regn

Det regnet litt i går formiddag, og det var faktisk forfriskende deilig.

Enda en sommergjest!

Kalle er kommet på besøk og vi "moillkose" oss; - her med gravlaks fra Nord-Norge, dillstuede poteter, øl og akevitt.

Vi er lettkledde, ja. Det er jo mellom 30 og 40 grader midt på dagen!

Streamside's Zoe Picasso

Hun er en fryd å ha i huset! Hvilket temperament! Hun er bare veloppdragen og snill og glad hele tiden!

Tempen

Man har ikke ork til så mye når utetemperaturen er høyere enn kroppstemperaturen.

Kveld på terrassen

Sommergjesten

Streamside's Zoe Picasso er kommet på besøk. Hun er en engelsk springer spaniel. Hun skal være her noen uker mens eierene er utenlands. Kjempekoselig å ha hund igjen!

Her er hun avbildet i går kveld - avslappet etter barbesøk og da hun ville se på fyrverkeriet.

Spain is different.......

Kopiert med tillatelse fra www.spaniaweb.net:

«Korrupsjonsskandalen har satt byen ettertrykkelig på verdenskartet

Korrupsjonsskandalen i Marbella har skapt overskrifter rundt i hele verden. Til og med i aviser i Kina har det stått om denne saken. Hele kommunestyret er foreløpig tatt ut av arbeid, og regjeringen vil oppnevne et eget midlertid kommunestyre som skal styre kommunen inntil det nye kommunevalget neste år.

Visestatsminister Maria Teresa Fernandes de la Vega beskriver situajonen som meget alvorlig. Hun sier også at det er første gang i spansk demokrati at et sted er uten et valgt styre. Hun la til at regjeringen aldri vil tillate korrupsjon på offentlige kontorer. Presidenten i Junta de Andalucia, som har vært i Marbella og han beskriver saken som «et angrep på en demokratisk institusjon».

Mellom 20 og 30.000 huseiere som har kjøpt hus på eiendom som er kjøpt ved bestikkelser, og derved ulovlig, vet fremdeles ikke hva som vil skje med eiendommen sine. Rundt 7.500 familier kan, teoretisk sett bli kastet ut fra hjemmet sitt. Men det er lite sannsynlig at det vil bli tatt noen avjørelser før valget neste år. Regjereingen har avvist forespørsler fra opposisjonspartiet PP om fremskyndelse av valget fordi det kun er ett år igjen til valget. Verdier for 2.4 milliarder €, inkludert bondegårder, kunst, veddeløpshester, kontanter og et helikopter er av de ting som er blitt beslaglagt.

Borgermester Marisol Yague sitter fortsatt fengslet i Alhaurin, sammen med 9 andre som heller ikke slipper ut mot kausjon. 24 personer er hittil arrestert, inkludert en forretningsmann fra Torremolinos som er beskyldt for forfalskning ifm med å gi byggekontrakter. Den lokale politisjefen i Marbella, Rafael del Pozo har også måtte møte i retten, men er ikke siktet for noe. Sjefen for byplankontoret, Juan Anntonio Roca, som man tror står bak mye av korrupsjonssakene har også vært inne til nye avhør.»

Bursdagsselskap 7. juli

E-post på ferie

Dette skjedde på begynnelsen av dette århunderet. Jeg vet det skjedde en gang mellom år 2000 og 2002. Det skjedde i Norge. Jeg hadde byttet bank ifm. med et huskjøp. Banken ble valgt etter dens gode navn og rykte for lave gebyr, god service, høy rente, osv. osv.

Jeg fikk min egen kunderådgiver, en dame som virket oppegående og service minded. Alt så greit ut.

Jeg hadde et spørsmål til min kunderådgiver. Jeg syntes e-post var en grei måte å kommunisere på når ting ikke hastet. Hun kunne lese posten når hun hadde tid og besvare når det passet best. E-post ble sendt.

Det gikk tre uker. Jeg hørte ikke et pip fra min kunderådgiver. Jeg nevnte det tilfeldigvis for min NK en dag vi drakk kaffe sammen. Han hadde brukt banken lenger enn meg og ga uttrykk for at e-post kanskje ikke var beste måte å kommunisere med de på. "Du må ringe, vet du!"

Jeg ringte.
- God dag! Det er Liv *****.
- God dag, ja!
- Jeg lurer litt......... Jeg sendte deg en e-post for tre uker siden. Siden du ikke har svart, så lurer jeg på om du kanskje ikke har fått den..........?
- Oh! eheem..... *kremt* Jo.... Nei..... Du skjønner det........ at han har vært på ferie i tre uker, han som laster mailene..........

I mitt hode dukket det opp bilder av en mann som lastet alle bankens mailer, printet de ut og distribuerte de til de respektive inn-kurver.............

Marinert fiken

Man tager 2 dl sukker, 2 dl rødvin og 2 dl portvin, koker det opp og tilsetter 10 stk. fiken delt i fire. Fikenbitene småkoker i vin- og sukkerblandingen et par minutter. Fiken tas ut og vin og sukker koker videre til det er redusert til sirup. Sirupen helles over fikenbitene og vips, så har man marinerte fiken. De skal settes på tannpirkere sammen med jarlsbergost, sto det i oppskriften. Blir vel kanskje verre å finne jarlsbergost her, men det finnes sikkert et alternativ.

Gass peiser?

Gass peiser sto det som én av favorittlinkene hennes på bloggsiden. Jeg klikket meg inn. Jeg har aldri hørt om gass som peiser, så jeg ville se hva det er. Fant ingen gass som peiset der, bare gasspeiser.... og lurer på hva som får folk til å ha gasspeiser som favorittlink..........?

Vi bruker gass til å varme vannet. Den har enda ikke peiset......... tror jeg.... Jeg har iallefall ikke registrert noen peising...... fra gassen. Det skulle tatt seg ut i et vakkert hjem!
Gass bilen kommer i vår gate to gan ger pr. uke. Det er ikke all tid jeg opp dager den. Når det er varmt opp holder jeg meg inne, for di det er sval ere og for di jeg job ber inne. Jeg burde altså henge på bal kongen hele dagen for å opp dage gass bilen tids nok til å be stille en flas ke eller to. Det finnes held igvis alt ernativ. Om jeg går tom for gass, kan jeg ringe til lever andøren. Hvis jeg snak ker med en dame, så sier hun all tid at best illingen er not ert og at gassen kom mer i mor gen. Det stem mer aldri. Hun sier nok det bare for di det høres effek tivt ut. Om jeg snak ker med en telef onsvarer, får jeg ikke bek reftet leve rings dag, og slip per å irr itere meg over at de ikke holdt ord.

Frukt

Husbonden sa han syntes jeg var lite presis når jeg hadde skrevet frukt på shoppinglisten. «Jeg gir deg mulighet til å velge, til å overraske og begeistre» svarte jeg. Han både overrasket og begeistret meg da han kom hjem med årets første fiken og moreller!

Kaffegrut og pealing

Pealingkremer kan man kjøpe i dyre dommer, især fra produsenter som har et fint navn. Jeg fikk et tips om å bruke kaffegrut. Jeg prøvde det og det er intet mindre enn supert! Jeg har brukt det på kropp, ben, armer, føtter og hender. Tror kanskje det er litt røft å bruke i ansiktet. Kaffegruten skylles lett av i dusjen. Det lukter ikke kaffe av huden etterpå. Huden blir silkemyk! Som min spanske venninne Inma sier: "Ofte er det enkle det aller beste!"

Det er sommer! Det er sol og det er søndag!

Godt og varmt, ja! Bildet er fra www.euronews.net. De har så pene værkart!

Kan man kvalitetssikre journalistarbeid?

Bloggen min er ikke ment for sure oppstøt og gulping. I dag tillater jeg meg et lite hjertesukk:

Kan journalistarbeid kvalitetssikres? Altfor mye av det er direkte elendig. Har journalister dyslektiske overordnede? Er kvalitetssikringen forsvunnet pga budsjettkutt? Jeg har kanskje blitt klokere, mindre naiv og mer kvalitetsbevist med årene? Er det derfor jeg reagerer på slett arbeid?

Det skrives stadig om klappjakt på forbrytere. Hvem er det som klapper frem forbrytere – politiet? Ser for meg gutta med selvlysende vest og batong klapper frem forbrytere.

En journalist skrev om brasiliansk voksing av bil! Det var liksom kremen av voksing og godt stell for bilen. Jeg sendte henne en mail og spurte om hun visste hva brasiliansk voksing er. En annen hadde en artikkel med følgende overskrift «Hvorfor horekunder bør skytes» Eksemplene er mange, for ikke å si uttallige. De skriver om ting de ikke har det aller minste peiling på og uttaler seg skråsikkert og bombastisk.

De kan ikke skrive korrekt norsk. Ikke de som er født og oppvokst i Norge, heller. Hvor var de i norsktimene? Hvordan kan de få jobb som journalist når de ikke kan skrive norsk?

I dag står det på forsiden på www.sol.no at «Brukerne raste mot Messenger-kaos» Hva vet de om det? Har brukerne ringt eller mailet til SOL og «rast»?

De forteller oss at «Den norske værdamen Tone Bekkestad fjernes med øyeblikkelig virkning fra skjermen etter nakenbildet.» Hallo?! Trenger vi vite dette? Hvor interessant og enestående er det for Kari og Ola at en nordmann har mistet jobben i Sverige? Historien om 50 nordmenn og svensker som mistet jobben for et norsk selskap i Spania ville garantert vært en større sensasjon!

Kjære ansvarlig redaktør! Du har de samme muligheter som andre ledere i næringslivet. Har du vært uheldig å ansatt et naut av en journalist, så får du ta konsekvensen av det! Du kan kalle inn nautet på kontoret, lukke døren og fortelle vedkommende at det kan være en god idé og se seg om etter noe annet å gjøre. Velger du å beholde nautet, er det faktisk ditt ansvar å kvalitetssikre arbeidet hennes/hans.

Mannfolk - igjen!

Det hender jeg får 'forwards'. Når jeg får de fra folk som vanligvis ikke sender slike, så leser jeg de. Denne fikk jeg i dag, og jeg synes den er morsom:

Dette skjedde under skapelsen:

Gud sa til eselet: Du skal kalles et esel. Du skal knegge dagen lang og bli kalt dum.
Du skal bli 20 år gammel.
Eselet svarer: Det høres ikke ut som et godt liv. Kan vi ikke si at jeg skal bli 5 år?
Gud aksepterer.

Så skapte Gud hunden.
Gud sa: Du skal kalles en hund, leve som et underkastet dyr, leve av rester ved middagsbordet og passe på huset. Du blir 35 år gammel.
Hunden svarer: Kan vi ikke si at jeg skal bli 15 år?
Gud aksepterer.

Så skapte Gud papegøyen.
Gud sa: Du skal kalles papegøye. Du skal sitte i et hjørne av stuen og gjenta alt det folk sier, til stor irritasjon for alle. Du skal bli 75 år.
Papegøyen: Kan vi ikke nøye oss med at jeg blir 50 år?
Gud aksepterer.

Så skapte Gud mannen...
Gud sa: Du skal være et menneske, mannen, du skal leve det gode liv. Du skal være klok og intelligent, og du styrer og bestemmer over denne verden.
Du skal leve i 20 år.
Mannen: Det høres ut som et riktig godt liv, men kan det ikke vare litt lengre? (Det er her mannen bruker sin intelligens for første gang)

Kan jeg ikke få de 15 årene som eselet ikke ville ha, de 20 som hunden avslo og de 25 årene som papegøyen ikke hadde lyst på?
Gud aksepterte.
Derfor lever mannen et deilig liv inntil han er 20. Så blir han gift.
De neste 15 årene knegger han dagen lang, og blir kalt dum.
Så får han barn, er kuet, og passer på huset de neste 20 årene.
De siste 25 årene sitter han i hjørnet av stuen og gjentar alt folk sier, til stor irritasjon for alle.

Om penger, plunder og heft og en god venn, del 2

Mario og jeg møttes på INEM presis kl. 0930 som avtalt. Han hadde festet etter at Spania vant fotballkampen mot Tunisia i VM i går, men var i høyeste grad oppegående med godkjent ånde.

Inne på INEM satt saksbehandleren uvirksom borte i en krok med pulten full av dokumenter i stabler. Vi fikk prate med ham med én gang. Saksbehandleren var seriøst interessert i mitt problem, sa jeg fikk skrive et brev og komme tilbake med det før kl. 1200. Med en godhjerta venn, som skriver flytende spansk, er utdannet og vet å formulere seg høflig og korrekt, som kan skrive på PC, så lar alt dette seg gjøre innen fristen. På vei tilbake til INEM var vi innom en papelería så jeg fikk kopiert begge brevene.

Tilbake på INEM i god tid før tidsfristen fikk vi saksbehandleren i tale igjen. Han tok brevet mitt, stemplet det, stemplet kopien min. I Spania er stempel en meget viktig ting. Alt skal stemples, helst med et digert rundt stempel. Saksbehandleren sa at jeg kunne ikke forvente å få svar før det var gått to måneder, fordi det er sommer og allting. Vel, de rir ikke den dagen de saler her. Han sa at om jeg ikke hadde hørt noe innen utgangen av august, så fikk jeg komme tilbake. Jeg smilte høflig, tok ham i hånden og takket så mye for hjelpen. August-september, ja. Det er lenge til. Jeg hadde en liten stund fantasert om å kjøpe en vakker dvergpinchervalp jeg har sett i zoobutikken............men det ble det ikke noe av. Og Mario bør forgylles!

Om penger, plunder og heft og en god venn

Det begynte i slutten av april, da jeg fikk brev om vedtak fra INEM (spanske Aetat). De hadde vedtatt å utbetale meg 38,33€ pr. dag fra og med 1. oktober 2005 til og med 31, januar 2006. I slike situasjoner faller jeg lett av pinnen og dette uventede brevet fikk meg til å begynne å leke med kalkulatoren. Jeg så for meg nesten 4.000€! Når jeg fikk tenkt meg om og tatt rede på hvor mange dager man regner med (man får jo ikke for alle dager i en måned), så ble det alikevel en pen sum på knappe 3.000€. Kjempemessig!

INEM utbetaler den 10. i hver måned, så 10. mai var jeg meget entusiastisk da jeg gikk ut tidlig for å gå i minibanken. Var ikke fullt så entusiastisk da jeg gikk hjem og bare hadde fått knappe 1.000€. Jeg tok ut et kontoutskrift og så at det var kun innbetalt knappe 1.000€. Jeg funderte litt på dette, om de kanskje delte opp beløpet, slik at jeg ville få litt penger hver 10. fremover.

Jeg fikk rek. brev fra Ministerio de trabajo. De skriver på spansk her til tross for at et tidligere omtalt folkeregisterkontor i Norge gjerne hadde sett at skriftlig dokumentasjon i Spania er på norsk eller svensk. Akkurat nå kunne også jeg ha foretrukket det. Jeg forsto at de hadde tatt 2.090€ fra meg. Forøvrig var det mest om paragrafer.

Jeg måtte til min gestor for å få hjelp. Hun var selvfølgelig på ferie, så jeg fikk ingen avtale før uka etterpå. Hun kunne fortelle meg at grunnen til at INEM trakk fra 2.090€ på min utbetaling var at min tidligere bandittgjeng av en arbeidsgiver; - FixTelecom (også kalt Unofon), var dømt til å betale alle ansatte lønn ut september 2005. Jeg skulle således ikke ha både dagpenger og lønn. Det forstår jeg. Nå er det slik at det hjelper meg fint lite at det finnes en domsavsigelse på at FixTelecom skylder meg lønn ut september 2005. De er for lengst ute av landet og opererer andre steder. Etterbetaling iht. rettsdokumenter kan jeg nok skyte en hvit pil etter. Gestoren min sa jeg måtte ta brevet til advokaten jeg og mine kolleger hyret ifm. rettsaken, og at det var hans oppgave å ta dette opp med myndighetene, slik at jeg kunne få tilbake mine 2.090€.

Fordi vi ikke hadde fått lønn de to siste mndr. da FixTelecom rømte Spania, hadde vi ansatte kun råd til den aller rimeligste advokaten. Han snakker bare spansk og har følgelig ikke mange internasjonale kontakter. Min spansk er ikke god nok til at jeg kan dra til advokaten og «stå på krava». Jeg måtte ha hjelp!

Mario ble redningen min. Jeg ringte til Mario og forklarte litt av saken. Han var villig til å møte meg og lese brevet og ringe til advokaten med brevet foran seg. Fredag ettermiddag når været er godt er det bare telefonsvareren som er igjen på advokatkontorene. Mario snakket med telefonsvareren, ba advokaten om å være så snill å ringe ham tilbake.

Som den engelen han er, sa Mario «Jeg kan stikke ned på INEM mandag formiddag, hvis du vil, og prate med de om saken.»

I dag har jeg hatt møte med Mario, som ref. fra møtet han hadde med saksbehandleren hos INEM og han sa han ville bli med meg dit i morgen. Det høres ut som om det kan ordne seg, men jeg venter og ser. Saksbehandleren kan ha sagt at det skal ordne seg bare fordi at han ikke vet hva han driver med. Det er ikke helt uvanlig at de gjør det her. Mario ringte advokaten, snakket med telefonsvareren igjen og purret vennlig på en tilbakemelding på mld. han la igjen fredag ettermiddag.

Jeg skal møte Mario utenfor INEM i morgen kl. 0930. Da jeg sa at vi må være der før kl. 0900 for å stå i kø, sa Mario: «Nei, da! Vi går bare bort og snakker med saksbehandleren uten å stå i kø først.» Det er da utrolig godt når man kan få hjelp når man trenger det!

I hine hårde dager

Hun hadde fått jobb som kontordame. Det het det den gangen. Dette var i 1975, da faxen enda ikke var oppfunnet og kopimaskiner gikk på vedfyring.

Nielsen på kontoret syntes det var stor stas med ny kontordame. Hun kunne avlaste en travel ingeniør. Han la seg derfor til vanen med å gi henne et ark om morgenen med firmanavn og personer som skulle kontaktes i løpet av dagen. Han sparte tid på dette. Han slapp å kaste bort tid på å ringe for å få høre at personen han ville snakke med var i møte, på reise, kurs, osv.

Kontordamen gjorde seg alltid flid. Hun tok den prioriterte listen. Ringte de aktuelle firmaer og sa: «God dag! Det er fra Ing. **** AS. Treffes Hansen?» (folk hadde sjelden fornavn på den tiden. Kontordamen var faktisk den eneste som hadde fornavn internt på kontoret, også!) Hun fikk enten vite at Hansen var utilgjengelig og når han var tilgjengelig igjen, eller hun ble satt over til Hansen og høflig som alltid dro leksen én gang til: «God dag! Det er fra Ing. **** AS. Et lite øyeblikk får De Nielsen hos oss.» Deretter ringte hun inn til Nielsen og kunngjorde hvem som var på tlf. før hun satte over samtalen.

Ofte var det folk (det var nesten alltid menn!) hun hadde snakket med før og «kjente». En dag sto Frøya kommune v/Langsida på listen. Hun stusset litt. Kan folk hete Langsida? Hun ringte inn til Nielsen for å få dette bekreftet. Noen ganger var slurvete håndskrift vanskelig å tyde. Nielsen bekreftet at Herr Langsida jobbet i Frøya kommune. Da var det vel bare å ringe, da?

Frøya kommune hadde en mann i sentralbordet. Hun sa: «God dag! Det er fra Ing. **** AS. Treffes Langsida?» og hadde en flau smak i munnen og en dårlig magefølelse. «Kæm ska du snakk me, sa du?» repliserte mannen i den andre enden. Hun var lavmælt da hun sa: «Jeg har fått oppgitt at han heter Langsida.» Mannen i sentralbordet lo høyt og spurte: «Men Langsida?!! Det e itj breisida du vil ha no, da?» Han lo enda mer. Hun sa ingen ting, satt helt stille, beveget øynene rundt i lokalet for om mulig å se hvor mange som lyttet, om Nilsen & Co. sto der og holdt på å bryte ut i latter. Frøya kommunes eminente sentralbordoperatør tok lett på dette og hjalp henne ut av situasjonen med å si «Du! Det e vel hainn Yttersian du ska snakk me, tænke æ.» Yttersian ble satt over inn til Nielsen uten å forhåndsannonseres.