
Jeg gleder meg veldig til det!
Har proviantert litt. *fnis*
Jeg går morgentur. Det gamle legemet må beveges. Som regel går jeg mellom kl. 0815 og kl. 0930. Jeg har dessverre ingen utmark eller skog å gå i, så jeg må gå i byen. Bedre med tur i byen enn ingen tur. Når man først har forsert dørstokkmila, så gjør det godt både for kropp og sjel.
Underveis kan man se så ymse og gjøre sine betraktninger. Jeg reflekterte over skravlende kvinner på gatehjørnene på denne tiden av døgnet. De samles gjerne 4-6 stk. og SNAKKER. Andalusere ELSKER snakking mer enn noe annet! De har alltid tema, høres det ut som. Det dreier seg om ektefellen, kjæresten, barna, barnas kjærester, legen, sykdommer, hunden, slakteren, mora, faren, and you name it, og det refereres samtaler de har hatt med andre. "Da sa jeg og så sa hun...." De sjenerer seg slett ikke for å snakke så høyt at det høres på andre siden av gaten til og med når de sier at husbonden behøver Viagra......... Ingen ting er for privat til å kauke om på gatehjørnene uansett hvem som hører.
Så lurer jeg på om disse kvinnene er på vei til jobb. Da må de i tilfelle bli forsinket alle sammen, for de har all verdens tid for skravling og kauking på gatehjørnene. Nå vet jeg at de fleste andalusere skiter i om de kommer for sent og at skravling er prioritert......... Skiter sjefen i at de kommer for sent, også? Han er gjerne forsinket selv, fordi han traff Juan og tok en kaffe og brandy. Er det så nøye, da?
Eller er det slik at hjemmeværende husmødre kler på seg noe annet enn pysj og morgenkåpe, tar på mascara og går ut i gaten for å snakke med kvinner de treffer? Gudene må vite. Snakking ser ut til å være den viktigste hobbyen de har og de praktiserer den med beundringsverdig entusiasme!
I tillegg til å se trær, planter og blomster er det en deilig opplevelse for en som savner å gå tur i skogen! Fuglene var i hekkehumør oppe i tretoppene og sang som bare det. Sommerfugler og bier surret rundt blomstene.
Vi lo litt mtp. akevitten vår. Vi mente først at 2 mennesker ikke behøver en hel flaske. Vi skal tross alt ha bare et par små drammer hver til ribba og lutefisken. Husbonden var derfor på akevittjakt et par dager. Han jaktet på en halvflaske. Halvflasker med akevitt var ikke å oppdrive. Det ble en hel liter! Prisen var 13 € - dvs. tilsvarende NOK 104,40 etter dagens kurs. Det samme som en flaske god rødvin koster i Norge!
Vi prøvesmakte akevitten i går kveld; - sammen med sild, og begge deler var aldeles fortreffelig!
Jeg skulle gå min vanlige ettermiddagstur i går ettermiddag. Jeg hadde ikke gått mer enn ca. 1 km da jeg ble påkjørt av en bil i et fotgjengerfelt. Det er nok ikke helt pent, her heller, men her kan man kjøre som et svin inn til kryssene (og bråbremse når man har skremt vannet av fotgjengerne) uten at det får konsekvenser for sjåførene. Da er dette måten man kjører på her.
Jeg ble ganske fortumlet og veldig sint da jeg oppdaget at han faktisk kjørte på meg! Den sorte mannen på gatehjørnet sto likedan fra jeg så ham før påkjørselen til lenge etterpå. Lurer på om han var skåret ut i tre! Ha ha! En ung gutt som så det hele var veldig imøtekommende. Han kom bort til meg og lurte på om jeg ville at han skulle ringe politiet. Jeg ville det, ja.
Jeg synes det hele ble litt komisk, for de har andre rutiner her, rutiner som for meg er uvant og kanskje litt hjemmelagede. Først kom 2 betjenter på moped med blålys. De var antakelig på vei til kafeteriaen lenger ned i gaten. Policia Local ser ut til å ha fast tilhold der. Det ble rekvirert promillekontroll. Da kom det en stor og flott politibil. Den lignet i type på de digre bilene som pengetransporter bruker og var forsynt med kortklippede og striglede betjenter med skjermluer og alvorlige ansikt. Betjenter på mopeder er nok lavere på rangstigen, og de er litt mer lealause. De kan være langhårede. De kan snakke med kjentfolk i gaten og gapskratte og tulle.
Etter mye frem og tilbake ble jeg sendt hjem med beskjed om at Politiet skulle ringe meg, slik at jeg kunne komme til politistasjonen og gi forklaring. På kvelden ble jeg faktisk oppringt, men fikk beskjed om at det ikke var nødvendig at jeg kom for å forklare noe. De hadde tatt ut anmeldelse på saken og den skulle sendes til «court», som han sa. I ettertid forstår jeg at jeg burde ha tatt reg.nr. på bilen, men jeg har ingen rutiner på hva jeg skal gjøre når jeg blir påkjørt.Jeg dro til legevakten. Det er alltid fornøyelig å høre og se en spanjol stå i døra og rope ut navnet mitt. Jeg fikk komme på røntgen. Jeg fikk en stabel røntgenbilder og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre videre, så jeg tok taxi hjem.
Tenkte jeg fikk bestille time hos fastlegen. Det sto i avisen at man kan sende sms med trygdekassenummeret og få en timeavtale med fastlegen. Det hørtes da fint ut! Mye finere enn å gå i sakte fart til og fra legesenteret og vente i det vide og det brede i køen blant alle andre som vil ha timeavtale. Jeg tenkte jeg fikk teste ut dette med sms. Regnet vel med å få en feilmelding om at «dette fungerer ikke for øyeblikket. Vi beklager et inntrufne» Jeg ble gledelig overrasket da jeg fikk sms om at jeg har time på legesenteret i Las Lagunas mandag 19. november kl. 1525, og de ba meg bekrefte innen 15 minutter. Superheftig!
Jeg er nok bare forslått og har et bristet ribben, så i morgen skal jeg gå tur igjen.