Ettermiddagskaffe på den lille terrassen i februar

Det KAN være frodig her

På senvinteren og tidlig på våren kan det være litt frodig når det har regnet. Det spretter opp ugress m/gule blomster.

Rutiner igjen

Etter 4½ år i dette landet er det en vennlig sjel som forteller meg at jeg kan betale telefonregningen på postkontoret! Dette kan jeg gjøre hver dag i postkontorets åpningstid. Fantastisk! De foretrekker at man har har akkurat det beløpet som skal betales. Man lærer noe nytt hver dag.

Telefonicas rutiner

Her ble det adrenalinproduksjon utover det som er normalt. Som jeg kanskje har sagt før, så kan tlf.regninger betales kun i spesifikke banker tirsdag, onsdag og torsdag før kl. 1130. Torsdag etter kl. 1200, lurte husbonden på når tlf.regningen forfaller. Jeg fikk panikk, fordi jeg bruker å ha oversikt. Fant tlf.regningen (som også inkl. ADSL) og så at forfall var 6. februar. Klokken var over dagens frist for å betale regninger. Jeg fikk husverten til å ringe kundeservice Telefonica for meg. (Det ER fullstendig håpløst fordi man må SNAKKE TYYYYYYDELIG til en masse maskiner før man kommer til et menneske. (Jeg forstår godt dama som ringte til meg da jeg jobbet på kundeservice og sa «Snakker jeg med et menneske nå?») Snakker man ikke tydelig nok, blir man kuttet av) Husverten ringte og kundeservice hadde sagt at det var 3 dager siden min regning forfalt. Da kutter man uten dikkedarier og purringer.

Fredag kuttet de nett og tlf. Vi får inngående tlf.samtaler. Husbonden var ute og kjøpte en duppeditt man kan ha i vinduet, som søker opp trådløse nett. PC'n som er ny nok til å koble til en nettverksøker ble flyttet rundt omkring i heimen, fra det ene rommet til det andre. Den endte opp inne på mitt arbeidsværelse, på et campbingbord borte i hjørnet ved vinduet. Omsider fant vi et nett som ikke er sikkerhetsaktivert. Vi koblet oss på. En venn foreslo at jeg skal snakke med naboen, foreslå at vi deler nett. Naboen får redusert sine utgifter. Vi får rimeligere ADSL enn hos Telefonica. Det er jo en glimrende idé. Det er bare det at siden vi ikke har noen omgang med naboen, så føles det litt frekt om jeg skal foreslå dette, eller kanskje ikke?

Hotmail

Den gamle hotmailkontoen fylles opp av mailer med tilbud på Viagra, toner til printeren og vidunderkurer for å få igjen håret. Noen tror jeg er en mann som har mistet både hår og potens og sitter her og printer..............

Det er av sine egne man skal ha det

For de som ikke har fått det med seg; - jeg har skodilla. Jeg ble helt i ekstase da jeg emigrerte til Spania og fikk se hvilket utvalg det finnes av sko! Jeg kjøper sjelden nye klær. Jeg misliker å være i prøverom, kle av meg alt, kle på meg det som skal prøves, kle det av igjen, kle på meg mine klær for å gå ut i butikken og finne andre klær som jeg skal prøve. Å prøve sko går rimelig fort!

Jeg har lenge sett et par sko i et butikkvindu hver morgen. Elegante pumps med åpen tå. Jeg falt pladask. Mulig det er noe nostalgi som kom frem i meg her. Skoene koster 85€, så det var da helt uaktuelt å kjøpe de.

I går var jeg med husbonden og assisterte ham fordi han ba om det. I og med at jeg ble «utkommandert» kl. 0730, så var jeg uten sminke og med håret stramt bakover i ballerinafrisyre. Jeg var også vinterlig og sportslig kledd, med piratbukse, langermet topp, fleecevest og joggesko. Altså ingen Marilyn Monroe.

Jeg hadde assistert husbonden nede i byen til kl. var 1100, og tok føttene fatt hjemover. Jeg passerte en ny skobutikk. Slikt går ikke upåaktet hen. Jeg tittet innom. Der hadde de helt enkle pumps med åpen tå!!! Å hildrande du! Jeg fant et par, prøvde de og fikk nesten hjertebank, betalte og gikk hjem.

Jeg hadde vært hjemme en stund da husbonden ankom heimen. Gleden over skoene var enda stor for meg. Han deler nok ikke min entusiasme for så mange par sko, om jeg skal være ærlig. Jeg fortalte om hvordan det var da jeg var i skobutikken. «Da jeg hadde fått de på og så meg i speilet fikk jeg nesten hjertebank fordi det var så fint!» Husbonden repliserte: «Å? Du så nede på skoene, da?!»

Det er vel takken for at man velvillig sier ja når man blir utkommandert til å assistere i flere timer mens det enda er mørkt?

Stemmen som går rett i hjertet

Jeg vet det skjer med andre, også. Jeg husker godt det skjedde med en meget god venn da vi var i Danmark på hundeutstilling. Noen snakket og min venn sa "Unnskyld at jeg avbryter deg, men hvem synger i høytaleranlegget?" Det var Hanne Boels stemme som gikk rett hjem hos min venn.

Jeg var hos Inma til pedikyr og lå på benken og nøt. I høytaleren ute i salongen hørte jeg en mann synge vidunderlig. Det var "El Barrio", eller José Luis Figueroa Franco, som han heter. Jeg er betatt!

Ekstremregn igjen

Det regner som på amerikansk film! Denne gangen varte det bare noen minutter.

Dyre ansiktskremer

Om jeg visste hvor mye penger jeg har brukt på ansiktskremer gjennom et langt liv, ville jeg nok bli forskrekket. Det loves "gull og grønne skoger med sukker på" i reklamen. Man får betale dyrt om kremen er fra en produsent med et velrenomert navn. Jeg har sluttet å tro på trylleri og antirynkekremer, men vil gjerne ha en krem som tilfører fuktighet og gjør huden smidig nok til å smile. Altfor mange av de dyre kremene holdt ikke mål. Jeg har vel også en mistanke om at mange av de inneholder fanteri som huden vår slett ikke har godt av.

En aloe vera-basert krem produsert av apoteket skulle vise seg å være meget tilfredsstillende. Den kommer i en nøktern plasttube uten fancy fiksfakserier. Man slipper altså å betale for en dyr og eksklusiv krukke som viser seg å inneholde en bitteliten dæsj krem når man åpner lokket!