God påske!!

God påske! Happy Easter!!! Feliz Semana Santa!!!

Ost

Dette er landet for en osteelsker! Her finnes ikke brunost. Her finnes delikatesseoster i bøtter og spann! Her finnes geitost i alle varianter, fersk og lagret! Her finnes ost laget av sauemelk – i like mange varianter! I Norge lager man brunost av geitmelk og så finnes det vel en Snøfrisk? Hva med ost av sauemelk i Norge? Det har jeg aldri hørt om. Geitemelkprodukter er næringsikt og mye bedre for fordøyelsen enn kumelkprodukter. Det finnes kumelkprodukter, også, bevares! Jeg synes nå det er mer eksotisk med geitost og saueost!

Blogg med fres i

Jeg har en stund irritert meg over at det tok så lang tid å få opp bloggene mine. Jeg lurte på om det var en svakhet hos verten min, og syntes det var for dårlig at jeg ikke skulle få blogge mer enn 1½ år. At jeg selv kunne gjøre noe med farten her falt meg ikke inn. Min redning ble derfor en mail fra en hyggelig dame i Bergen, som gjerne kunne tenkt seg at bloggen min kom opp litt fortere!

Takket være at denne hyggelige damen som tok seg tid, er det nå litt mer fres i både denne og hagebloggen!

Ettermiddagskaffe på den lille terrassen i februar

Det KAN være frodig her

På senvinteren og tidlig på våren kan det være litt frodig når det har regnet. Det spretter opp ugress m/gule blomster.

Rutiner igjen

Etter 4½ år i dette landet er det en vennlig sjel som forteller meg at jeg kan betale telefonregningen på postkontoret! Dette kan jeg gjøre hver dag i postkontorets åpningstid. Fantastisk! De foretrekker at man har har akkurat det beløpet som skal betales. Man lærer noe nytt hver dag.

Telefonicas rutiner

Her ble det adrenalinproduksjon utover det som er normalt. Som jeg kanskje har sagt før, så kan tlf.regninger betales kun i spesifikke banker tirsdag, onsdag og torsdag før kl. 1130. Torsdag etter kl. 1200, lurte husbonden på når tlf.regningen forfaller. Jeg fikk panikk, fordi jeg bruker å ha oversikt. Fant tlf.regningen (som også inkl. ADSL) og så at forfall var 6. februar. Klokken var over dagens frist for å betale regninger. Jeg fikk husverten til å ringe kundeservice Telefonica for meg. (Det ER fullstendig håpløst fordi man må SNAKKE TYYYYYYDELIG til en masse maskiner før man kommer til et menneske. (Jeg forstår godt dama som ringte til meg da jeg jobbet på kundeservice og sa «Snakker jeg med et menneske nå?») Snakker man ikke tydelig nok, blir man kuttet av) Husverten ringte og kundeservice hadde sagt at det var 3 dager siden min regning forfalt. Da kutter man uten dikkedarier og purringer.

Fredag kuttet de nett og tlf. Vi får inngående tlf.samtaler. Husbonden var ute og kjøpte en duppeditt man kan ha i vinduet, som søker opp trådløse nett. PC'n som er ny nok til å koble til en nettverksøker ble flyttet rundt omkring i heimen, fra det ene rommet til det andre. Den endte opp inne på mitt arbeidsværelse, på et campbingbord borte i hjørnet ved vinduet. Omsider fant vi et nett som ikke er sikkerhetsaktivert. Vi koblet oss på. En venn foreslo at jeg skal snakke med naboen, foreslå at vi deler nett. Naboen får redusert sine utgifter. Vi får rimeligere ADSL enn hos Telefonica. Det er jo en glimrende idé. Det er bare det at siden vi ikke har noen omgang med naboen, så føles det litt frekt om jeg skal foreslå dette, eller kanskje ikke?

Hotmail

Den gamle hotmailkontoen fylles opp av mailer med tilbud på Viagra, toner til printeren og vidunderkurer for å få igjen håret. Noen tror jeg er en mann som har mistet både hår og potens og sitter her og printer..............

Det er av sine egne man skal ha det

For de som ikke har fått det med seg; - jeg har skodilla. Jeg ble helt i ekstase da jeg emigrerte til Spania og fikk se hvilket utvalg det finnes av sko! Jeg kjøper sjelden nye klær. Jeg misliker å være i prøverom, kle av meg alt, kle på meg det som skal prøves, kle det av igjen, kle på meg mine klær for å gå ut i butikken og finne andre klær som jeg skal prøve. Å prøve sko går rimelig fort!

Jeg har lenge sett et par sko i et butikkvindu hver morgen. Elegante pumps med åpen tå. Jeg falt pladask. Mulig det er noe nostalgi som kom frem i meg her. Skoene koster 85€, så det var da helt uaktuelt å kjøpe de.

I går var jeg med husbonden og assisterte ham fordi han ba om det. I og med at jeg ble «utkommandert» kl. 0730, så var jeg uten sminke og med håret stramt bakover i ballerinafrisyre. Jeg var også vinterlig og sportslig kledd, med piratbukse, langermet topp, fleecevest og joggesko. Altså ingen Marilyn Monroe.

Jeg hadde assistert husbonden nede i byen til kl. var 1100, og tok føttene fatt hjemover. Jeg passerte en ny skobutikk. Slikt går ikke upåaktet hen. Jeg tittet innom. Der hadde de helt enkle pumps med åpen tå!!! Å hildrande du! Jeg fant et par, prøvde de og fikk nesten hjertebank, betalte og gikk hjem.

Jeg hadde vært hjemme en stund da husbonden ankom heimen. Gleden over skoene var enda stor for meg. Han deler nok ikke min entusiasme for så mange par sko, om jeg skal være ærlig. Jeg fortalte om hvordan det var da jeg var i skobutikken. «Da jeg hadde fått de på og så meg i speilet fikk jeg nesten hjertebank fordi det var så fint!» Husbonden repliserte: «Å? Du så nede på skoene, da?!»

Det er vel takken for at man velvillig sier ja når man blir utkommandert til å assistere i flere timer mens det enda er mørkt?

Stemmen som går rett i hjertet

Jeg vet det skjer med andre, også. Jeg husker godt det skjedde med en meget god venn da vi var i Danmark på hundeutstilling. Noen snakket og min venn sa "Unnskyld at jeg avbryter deg, men hvem synger i høytaleranlegget?" Det var Hanne Boels stemme som gikk rett hjem hos min venn.

Jeg var hos Inma til pedikyr og lå på benken og nøt. I høytaleren ute i salongen hørte jeg en mann synge vidunderlig. Det var "El Barrio", eller José Luis Figueroa Franco, som han heter. Jeg er betatt!

Ekstremregn igjen

Det regner som på amerikansk film! Denne gangen varte det bare noen minutter.

Dyre ansiktskremer

Om jeg visste hvor mye penger jeg har brukt på ansiktskremer gjennom et langt liv, ville jeg nok bli forskrekket. Det loves "gull og grønne skoger med sukker på" i reklamen. Man får betale dyrt om kremen er fra en produsent med et velrenomert navn. Jeg har sluttet å tro på trylleri og antirynkekremer, men vil gjerne ha en krem som tilfører fuktighet og gjør huden smidig nok til å smile. Altfor mange av de dyre kremene holdt ikke mål. Jeg har vel også en mistanke om at mange av de inneholder fanteri som huden vår slett ikke har godt av.

En aloe vera-basert krem produsert av apoteket skulle vise seg å være meget tilfredsstillende. Den kommer i en nøktern plasttube uten fancy fiksfakserier. Man slipper altså å betale for en dyr og eksklusiv krukke som viser seg å inneholde en bitteliten dæsj krem når man åpner lokket!

Det skifter fort

Våknet kl. 0400 av smell og skrall. Var oppe og tittet. Det så ikke pent ut på den store terrassen. Da det ble lyst tok jeg dette bildet.

En vakker dag!

Det er en vakker dag. I bakgrunnen ses Mijas pueblo og Sierra de Mijas. I går morges var det snø på fjelltoppen. Det var ikke mer enn at det forsvant etter noen timer.

Markedsanalyser

Jeg jobber med markedsanalyser. Jeg ringer rundt til hus og heim i Norge og spør om de har tid til noen enkle spørsmål. Det er faktisk ganske underholdende! Det er noen som tar seg tid til å høre på hva jeg sier og som t.o.m. har tid til å spandere ca. 4 minutter på å besvare enkle spørsmål og være hyggelig og dannet, men vi har andre komiske varianter:

Vi har de som blir kjempeglade for at telefonen omsider ringer, og som er entusiastiske og vil prate lenge - om sykdommer de har, bøker de har, hvilke aviser de abonnerte på før, osv.

I og med at jeg ringer fra PC'n, så kommer samtalen opp som fra skjult nr. Det er FALI, det! Noen løfter opp røret stille og forsiktig og legger det ved siden av tlf. uten å si noe. Jeg venter en stund, sier kanskje «hallo?» et par ganger, legger på og prøver på nytt, og da er tlf.svareren eller faxen påsatt.

Det er de som hysterisk roper «HALLOOOO!!!???» mange ganger. Jeg venter på at de skal kauke ferdig, så jeg får snakke. «Hvem ER du???» «Jeg har prøvd å si det, men ville vente til du var ferdig med å rope HALLO?! slik at du hører hva jeg sier.»

Telefonselgerfobi finnes i mange varianter og grader. Det er de som i beste fall har guts til å ta telefonen og snakke, også: «Nei, jeg er ikke interessert i NOE, jeg!» og klasker på røret. Hva er de redd for?

Jeg har full forståelse for at jeg kan komme i skade for å ringe ubeleilig. Jeg har ingen oversikt over når de respektive spiser middag, har besøk, osv. I Norge kan det være når som helst i skiftet mitt, og om jeg ringer midt i middagen kl. 1700 én dag, så kan det være midt i middagen kl. 1900 en annen dag - hos samme familie.

Folk forteller gjerne uppfordret hva de er opptatt med og jeg måtte smile da en sa: «Nei, nå var jeg akkurat på vei til å legge meg litt på sofaen.»

Jeg må si jeg er noe overrasket over hvor mange som ikke har folkeskikk.

Uadressert reklame

I Norge hadde vi en lapp på postkassen om at vi ikke ville ha uadressert reklame, og fikk vi det, tok jeg det med til postkontoret for en liten påminnelse og oppstramming av postbud.

Her synes vi det er stas å få uadressert reklame. Vi kaster det vi ikke bryr oss om. Resten bruker vi som spanskundervisning, ser på bildene og leser hva det heter og beskrivelsen. Og så synes vi det er ok å se om de har supertilbud noen steder.

I dag fikk vi uadressert reklame fra Plus. Vi er ikke der så ofte, men det hender. Vi leste hva som finnes på tilbud fra den 20. Vi ble jo noe forundret da vi så at de har isskrape på tilbud! Ha ha! Isskrape på Costa del Sol! Ha ha! Kjempemorsomt! Kan det være klimaendringene?

Picasso igjen

Trofast ventende.

Årets første dag

Det ble en fin-fin dag; - 18 varmegrader og sol. Vi fikk tatt årets første utepils, strøket en duk, og som man kan se; - det er bare idyll på terrassen fortsatt.

Picasso er tilbake

Den elskverdige hunden vi passet i sommer er kommet på romjulsbesøk. Det er bare kos og dikke-dikk, fryd og gammen ..... og idyll.

Nesten hvit jul!

Alle spør om været. Nå kan jeg fortelle at jeg i formiddag lurte på om vi skulle få hvit jul. Værmeldingen jeg ser på sa 'a few showers' for i dag. Det ble kraftig tordenvær og da det begynte å hagle lå det an til hvit jul, iallefall hvit lillejulaften. Ha ha!

Ribbe med svor

For å få ribbe med svor må man enten gå til en skandinavisk slakter (som tar seg godt betalt for at folk som ikke snakker spansk kan handle der!) eller man kan bestille ribben hos en spansk slakter. Spanjolene fjerner svoren på ribben. Derfor må det bestilles spesielt om man vil ha med svor.

Den kostet 4,99€ pr. kg - tilsvarende NOK 40,70 og jeg synes det er storartet å få spesialbehandling som inkluderer å bli kalt 'guapa', 'corazon' og 'cariño' når jeg handler mat!!

La Feria International de los Pueblos Fuengirola

Vil du oppleve en ubeskrivelig herlig og spennende kulturoase du aldri har sett maken til, legger du turen til Fuengirola 26. til 29. april 2007. Da arrangeres La Feria International de los Pueblos Fuengirola for 13. gang. Arrangementet hadde 700.000 besøkende i 2006! Anbefales på det varmeste!

Bildet er fra Jordans 'peña' (klubbhus) i 2004.

Søkemotorer

Jeg er begynt å legge inn ord i 'labels' i bloggene mine, og oppdaget at om jeg søker på disse ordene så er det nesten alltid min blogg som kommer øverst på listen over sider hvor gjeldende ord finnes - i både Google og Kvasir.

Blogging kan resultere i så mye

Jeg fikk mail fra en Nrk-kjendis som trengte noen opplysninger, så nå kommer jeg nok snart på TV!

Advent

Adventsstaken er kommet på bordet. Likeså adventskalenderen som består av en kurv m/24 små overraskelser.

Stiene i La Sierra de Mijas

Fant en illustrasjon som viser stiene
i Mijasfjellet. De superspreke går den røde ruten, fortsetter med den grønne og kommer ned via den blå. Jeg går den røde frem og tilbake - og det holder i massevis.

Fjelltur igjen

Himmelen var blå og været var vakkert i morges, så vi kom oss avgårde tidlig. Husbonden fotograferte, da han har et kamera som er hendig å ha med på tur.

Carlos ble også med. Vi plukket timian (Thymbra capitata) og pinjekongler. Jeg fant noen tørre dekorative kvister som skal sprøytelakkeres og bli enda mer dekorative.

Rosmarinbuskene (Rosmarinus officinalis) blomstret. Det vokser fenikkel (Foeniculum vulgare) der.

Det var mange tulipanlignende planter med kjempestore løker under. Vi tok med et par hjem. Vi tok også med en sukulent.

Eksklusiv timian

Jeg har eksklusiv timian. Jeg har plukket den selv - på fjelltur i sierra de Mijas. Den er en lokal variant som heter andalusisk timian - på spansk: tomillo andaluz - på latin: thymbra capitata. Den har tørket i vinden utenfor stuevinduet og jeg renset den og fikk alt i en liten pose.

Lenge leve romantikken!

Husbonden og jeg var på julehandel i går ettermiddag. Vi fant disse søte cava-glassene og tenkte de er ypperlige for nyttårsaften. Da er det 40 år siden vi forlovet oss og vi må feire det, da!

Hektiske dager

Det ble hektiske dager med Hildegard her. Når man ikke har truffet hverandre på over 5 år og skal hygge seg sammen i drøye 3 dager, så blir det intenst. Det er en underlig følelse å stå i ankomsthallen og vite at hun er der inne bak de lukkede dørene et sted.

Torsdag kveld løp vi rundt i regnet for å finne et typisk spansk sted med tapas. Alt var lukket og vi endte opp i 'fish alley' på en bar eiet av en vulgær og udelikat utenlandsk kvinne. Enda et grelt eksempel på et menneske som har kjøpt en bar og ikke vet hva hun driver med. Der tok vi én drink hver og skulle følge Hildegard tilbake til hotellet. På tur tilbake til hotellet skulle vi innom et annet sted og kjøpe sigaretter og når vi først var kommet inn, så tok vi noen drinker der også. Det ble sent.

Fredag skinte solen fra skyfri himmel igjen. Jeg hentet Hildegard på hotellet og tok henne med hjem. Vi spiste og hygget oss. På kvelden gikk vi ned til Fuengirola til «Rumpan Bar» og aldri før har jeg vært 6 timer i en bar! Tiden gikk så fort. Det var veldig hyggelig der og mange kjente stakk innom. Altså ble det sent igjen. Ingen av oss er vant til dette, så vi ble da litt slitne.

Lørdag møttes vi i byen for å gå på bruktmarkedet. Vi var innom et typisk spansk sted og spiste pitufo con tomate y aceite og churros og drakk kaffe fra glass, slik spanjolene gjør. På markedet tuslet vi rundt og så på alt og ingen ting. Vi skulle ikke kjøpe noe. Vi var der mest for atmosfæren. Husbonden skulle fotografere meg og min venninne med hennes kamera. I det han knipset bildet sprengte en fet kvinne seg mellom fotografen og motivet, hvorpå jeg utbrøt: «Dette ble sikkert fint, når det sprenger seg ei feit kjerring mellom!» Woops! Det var kanskje ikke så pent sagt...... Kvinnen var norsk og snudde seg og sendte meg dét stygge blikket og sa: «Ja! Sææærlig!» Etter markedet spiste vi på Tres Amigos og kosa oss verre.

Søndag var hennes siste dag her, og da tok vi bussen til Mijas pueblo for å vise henne en typisk andalusisk hvit landsby. Den er kommersialisert med alt for mange turister etter min smak, men man kan enda se noe som er typisk andalusisk der oppe. Og vi spiste selvfølgelig comida på andalusisk vis, blekksprut, fritert fisk og gambas al pil-pil. Vi tok bussen ned til byen sent på ettermiddagen og sendte amerikanerinnen til hotellet for å pakke og komme seg i seng i rimelig tid, siden flyet hennes har avgang tidlig på morgenen.

Jeg hadde hektiske dager jeg lever lenge på!

Amerikabesøk

I dag kommer Hildegard!

Fjelltur i dag

I dag var været fint og jeg dro på fjelltur med Elisabeth og Carlos, slik vi hadde avtalt. Det var sol og godt vær hele dagen. Etter regnet på tirsdag var vegetasjonen en helt annen der oppe. Masse nye planter hadde poppet opp, bl.a. vill timian - tomillo andaluz. Ikke viste vel jeg at man har en egen type timian her. Den ser helt annerledes ut en vanlig timian og den er mye mer aromatisk. Klart jeg plukket med noen grener.

Vi gikk den røde ruten og den er strabasiøs nok!

The rain in Spain.........

Lokalavisen som kommer ut hver fredag skriver at Mijas var hardest rammet av regnet sist tirsdag og at vi fikk hele 157 liter pr. kvadratmeter

Juksemaker pipelort

Jeg ville ha en litt stor veske - med plass til skolebøkene osv. Jeg gikk til Las Rampas hvor nordafrikanere har butikker. De fleste kastet seg over meg og skulle selge meg skinnvesker. Jeg sa jeg ville ikke ha skinnveske. Når man går der og titter og er blond og blåøyd, så tror de at man er turist. Jeg var innom flere av butikkene uten å finne noe jeg likte. Det er mye paljetter og leopardmønster her nå.......... Én hadde en ok dongeryveske jeg kunne tenke meg. Jeg spurte ham på spansk hvor mye den kostet. Da han sa at den kostet 25€, plusset jeg på med all mimikk, geberder og kroppsspråk jeg har tilgjengelig da jeg fortalte ham at det kom ikke på tale! Om man ikke aksepterer tilbudet, takker man før man går, så jeg takket og gikk. Han ropte på meg - sa jeg kunne få vesken for 12€. Jeg ristet på hodet, hvorpå han kom etter meg og ba meg gi ham 10€. Da ble det handel.

Været

Mange i Norge er veldig interessert i hva slags vær vi har til enhver tid. I dag har vi høljregn og da ser det slik ut om man står i terrassedøren. Det er vannmangel her, så dette regnet trenger vi sårt, og jeg får samlet regnvann til mine surjordsplanter.

En grei værmelding finnes her. På denne siden finnes det også statistikk om man vil vite hvordan været var før.

Om du oppdaterer nettleseren (trykk F5) så ser du tempen på flyplassen akkurat nå til høyre på denne siden, like nedenfor bildet mitt.

Gamle øyne ble som nye

Jeg har begynt med kontaktlinser. Jeg dro til timeavtale hos optikeren uten øyesminke, da jeg så for meg at det ble mye fomling med å lære seg å putte inn kontaktlinser. Fomling ble det og etter flere runder med å sette inn og ta ut linser så jeg ut som om jeg hadde grått en god stund.

Synes nok det er litt træl med å få de ut og inn, men det er vel en treningssak, så da er det bare å øve seg og bli rutinert.

Tengo qué aprender más español

Jeg har begynt på skolen igjen. Jeg har hatt spanskundervisning før og jeg har vært treg med å fortsette. Har vel trodd at mye skulle komme av seg selv, men man lærer ikke så mye om man kun snakker med mannen i fisk- og sjømatavdelingen på Mercadona......

Jeg går hos Virginia Jiménez Ramos. Hun har språkskole ved bussterminalen i Fuengirola. Hun har en forkjærlighet for nordmenn og kan noen ord norsk. Jeg setter stor pris på hennes evne til å finne den riktige type undervisning for de respektive elever. Man kan få privatundervisning om man er rik. Da er man alene i klasserommet med Virginia. Hun har en egen evne til å sette sammen klasser, finne folk som er på samme nivå til samme klasse!

Selvfølgelig er det gramatikk og hjemmelekser, men hun fokuserer på samtaler om dagligdagse ting, og det er DET jeg har bruk for. Politiske diskusjoner får man ta når man er klar for det.

Virginia er en glad, generøs og godhjerta dame. Jeg gikk intensivkurs hos henne sommeren 2004 og fortsatte med timer utover høsten. Da byfesten - feria - ble arrangert i oktober, tok hun med hele klassen til feria'n. Hennes mann kom også. Hun tok oss med til sine favorittpeñas, anbefalte typiske retter, osv. Vi fikk altså en hel dag med gratis undervisning i spansk språk og andalusisk kultur!

Man kan få rimeligere undervisning f. eks. hos kommunen, men de har store klasser hvor det er lite rom for individualitet og de har bare 2 semester pr. år. Hos Virginia er det så fleksibelt at man forteller hva man trenger og når man kan gå kurs og hun ordner det på beste måte - for eleven!

Ny spisestue

Sånn så den ut før. Stoltrekkene var veldig lyse. Når 2 av 6 setetrekk er farget av rødvin, så er det bare én ting å gjøre. Man trekker om alle seks stolene.

Noen ganger har man flaks, som f. eks. når man finner en stor rest av et stoff man liker og man betaler 4€ for hele stasen. Jeg fikk låne en kraftig stiftemaskin av en venninne. Jeg har en nevenyttig ektemann og dermed fikk vi ny spisestue.

Stoffet som ble til overs ble akkurat nok til en duk.

Nokia 6234

Jeg kjøpte ny mobil. Jeg fikk en bra pris fordi jeg aksepterte nye 18 mndr. kontrakt med Vodafone og hadde noen poeng jeg kunne benytte. Jeg synes nesten det er i overkant med meny og funksjoner, men jeg lærer den vel etterhvert. Jeg håper folk i Oslo og Madrid bærer over med at jeg i vanvare ringer i 6-tida om morgenen mens jeg modifiserer telefonboken min!

Fjelltur igjen

Det ble fjelltur i dag, også. Værmeldingen har vært lite positiv, men været ble fint, det. Vi gikk den røde ruten. Husbonden fotograferte det tidligere omtalte gamle kapellet. Det heter Ermita del Calvario.

Vi traff en engelskmann med en stor tispe som lignet litt på en høybent serra da estrelahund. Vi traff et spansk par som hadde med seg en hund som lignet på faraohund og et tysk par som gikk uten hund.

Costa del lluvia

Det blir litt trist, her også - når det regner......

En særs hyggelig overraskelse midt i uka!

Jeg fikk en sms på trøndersk «Hei! Er du hjæm i novæmber?» fra et nummer jeg ikke har lagret på mobilen. Jeg studerte ikke nr. sms'en kom fra; - tok det for gitt at det var en trønder med nytt mobilnummer som ville komme på besøk. Jeg svarte: «Ja, jeg er hjemme i november! Hvem spør?»

Jeg ble utrolig glad da jeg fikk høre at det var min norske venninne som er bosatt i Florida, USA!! Jeg har ikke sett henne på 5-6 år, og ble selvfølgelig i fyr og flamme da hun fortalte at hun skal til Norge og at hun vil stoppe noen dager her!! Dette gleder jeg meg veldig til!

Bloggen min ble hacket

Da jeg tittet innom tidligere i dag, var det bare pupper her! Aner ikke hvem sine det var, jeg!

Masse besøk

Telleren i bloggen virker igjen. Jeg registrerer at jeg har 10-15 besøkende pr. dag, og da lurer jeg på hvem i alle dager det er! :-)

Mijas pueblo

Mijas pueblo fotografert fra terrassen vår i september 2005. Den amatørmessige hvite pilen (jeg fikk det ikke til bedre!) peker på kapellet jeg har omtalt når jeg har skrevet om fjellturene.

Det er så fint med fjelltur!!

Vi kom oss på fjelltur i dag, også. Vi gikk ned til byen og tok bussen til Mijas pueblo sammen alle de britiske pensjonistene. Vi tok en kjapp café con leche ved bussholdeplassen før vi klev trappene opp til veien som går til Coín og opp til utgangspunktet for stiene. Siden vi hadde gått den røde stien før, valgte i dag den gule. Den er iflg. infotavlen 1,6 km. Den gikk rett til værs! Den har mindre stein enn den røde stien. Her var det for det meste tørr jord. Mykere underlag og mindre renslig. Å du store mi tid som det gikk oppover! Jeg håpet hele tiden at stien skulle flate ut litt, så man kunne få igjen pusten. Dårlig med utflating, ja. Vi måtte stoppe underveis og drikke vann.

I dag var det ikke så varmt og da behøver man ikke så mye vann. Det var faktisk litt kald vind (allting er relativt) da vi kom på toppen. Etter et par timer var vi ved enden av den gule stien og jeg kunne endelig få kaffe og niste! Den lille stålthermosen var stor nok for kaffe til to personer. Mens vi rastet og beundret utsikten sprakk solbrillene mine uten at jeg hadde rørt de.

For å komme ned igjen hadde vi to alternativ – enten gå tilbake samme vei eller finne den blå stien. Artigere med noe nytt, så det ble den blå stien ned.

De nye fjellskoene fungerte perfekt. De er lette å gå med og har god gripesåle på stein. De ble veldig skitne av å gå på tørr jord.

Vel nede i Mijas pueblo hadde bussen gått 3 minutter før vi kom! Hadde jeg brukt 3 minutter mindre på å kjøpe nye solbriller........... Vi ventet på neste buss, som også var stappfull av britiske pensjonister. I det bussen var i ferd med å parkere på rutebilstasjonen gikk bussen til Las Lagunas! Uflaks med bussene på hjemtur. Husbonden foreslo vi skulle drikke kaffe mens vi ventet på neste buss, men med hylende unger som fór rundt på sparksykler, takket jeg nei. Jeg er ikke spesielt begeistret for hylende unger. Det ble derfor taxi fra Fuengirola, og jeg tror at den unge taxisjåføren så på feil tabell, for han forlangte hverdagstakst. ... og jeg protesterte ikke.

Man kan blogge om det meste

Noen tror de kan redde verden ved å skrive aggressive og kritiske innlegg i bloggen sin. Så lenge aggressive og kritiske innlegg kun leses av kjerringer som sender klem og nattanuss til bloggeren, så skjer det ikke de helt store endringer i verdenspolitikken.

Andre er mer realistiske. Man blogger fordi man synes det er morsomt; - altså for sin egen fornøyelses skyld og for å meddele de som bor langt unna noe av det som skjer. Verdenspolitikken overlater jeg til andre å stelle med. Man kjenner da sin begrensning.

I dag følte jeg for å blogge om nøkkelost. Ja, faktisk; - noe så enkelt som nøkkelost! Ikke mye verdenspolitikk i nøkkelosten, men smaken og duften minnet meg om kveldsmat i Nestun; - hos tante Karen og onkel John – for lenge siden, da je var så lita og mørkredd at jeg knapt turte gå hjem etter kveldsmaten.

Om penger, plunder og heft og en god venn, del 4

Når enden er god, er allting godt! Marios innsats på mine vegne overfor INEM (spansk Aetat) førte frem. At det tok veldig lang tid, kan ikke Mario klandres for. Det er sånn det er her. Mario brukte av sin fritid, han hadde bensinutgifter og tlf.utgifter for min skyld, og blånekter på at jeg skal betale ham.

Som om dette ikke var nok, har han også sørget for at jeg fikk reparert mobilen min, som fikk senskader etter runden i vaskemaskina. Jeg fikk en reaparasjon til 20€. Alternativet ville vært å kjøpe ny mobil.

En skrivefør kvinnes tastatur

Sånn blir de seende ut etterhvert, tastaturene mine. De er forbruksvare. Lange negler klorer av bokstavene. Det er egentlig ikke så farlig, for jeg vet hvor bokstavene er. Jeg bruker å kjøpe nytt tastatur til vi får besøk som gjerne vil sjekke e-post, osv. mens de er her.

Åååh, hvilken glede!!!

Endelig er det i hus; - fotoprogrammet mitt!! Det er installert og alt er bare fryd og gammen!!

Enda en fjelltur

Det var så godt for både kropp og sjel med fjelltur sist søndag, så jeg ville ta turen i dag, også. Ekstra hyggelig at husbonden ville bli med meg! Solen skinte fra skyfri himmel. Jeg tenkte det fikk holde med én sekk. Vi hadde nyinnkjøpt stålthermos - en ekte Thermos - med kaffe, brødskiver, masse vann, tørkerull og våtservietter. Vi gikk ned til byen for å ta bussen til Mijas pueblo.

Vi kom oss avgårde med bussen som gikk fra byen kl. 1055. Jeg husket krinkelkrokene og trappene Carlos hadde geleidet oss gjennom og oppover forrige søndag, og vi fant utgangspunktet for alle stiene, nedenfor det lille gamle kapellet oppe i fjellet. Det sto på infotavlen at det ble bygget av munker i 1710, så det er da et gammelt hus. Vi valgte den enkleste stien i dag, også. Man må kjenne sin begrensning.

Vi strevde oss oppover stiene, svette og forpustet, begge to. Den røde stien er 2,9 km lang og den går mest i oppoverbakke, litt i nedoverbakke og i svinger. Ville dyr vi så bregrenset seg til firfisler, sommerfugler, veps og fluer. Veps og fluer dukket opp da vi spiste nisten vår. Thermosen var en skuffelse. Kaffen var lunken.

Jeg fant ikke igjen rasteplassen fra forrige søndag, men jeg fant en som var like god. Sekken ble lettere å bære etter hvert. Vi hadde med for mye vann, men fikk målt hvilken mengde som er nødvendig.

Etter rast med brødskiver og lunken kaffe tok vi samme sti tilbake. Stien består av stein stort sett hele veien, så man blir ganske sårføtt etter ca. 6 km. Her ser jeg for meg en investering i bedre sko.

Slitne ble vi. Svette ble vi. Jeg ble litt solbrent fordi jeg ikke hadde tatt på solkrem

Søndagstur i Mijasfjellet

Omsider ble det fjelltur! Jeg har ønsket det lenge, men det ble ikke før i dag. Vi møttes på rutebilstasjonen, Ragnar (som er her på ferie), Elisabeth, Carlos og jeg. Carlos skulle være vår lokale guide. (ref.: snakk alltid med lokale kjentfolk) Jeg hadde vel sett for meg noe a la en søndagstur i bymarka i Trondheim. Dette skulle vise seg å ligne mer på en utmarsj i Fremmedlegionen.

Vi tok bussen opp til Mijas pueblo. Dette har vært en svært sjarmerende hvit andalusisk by. Dessverre er den nå kommersialisert med altfor mange turister. Vi klev opp noen trapper, som i utgangspunktet var krevende for meg og kom oss opp i fjellet. Vi så på rutene for stiene. Vi valgte den som er merket med rødt fordi den er den minst krevende.

Utsikten kan knapt beskrives. Man ser da helt til Afrika! Skulle kanskje hatt med kikkert. Stien er ikke preparert og dillet med slik stier jeg har gått på i Norge. Det er en sti. Nada más. Vel, noe mer var det. Rosmarin- og lavendelbusker står som einerbusker langs stien, noen piggete planter vi måtte passe oss for og gammel og ny furuskog i skjønn forening etter skogbrannen der oppe for 5 år siden.

Underveis var det også informasjonstavler på spansk og engelsk, om gress som vokste der og som i gamle dage ble brukt til å lage reip, kurver og sko p.g.a. at det er så utrolig sterkt. Vi kom til et gammelt marmorbrudd som det også var informasjon om og bilder av hårdt arbeidende menn i hine hårde dager. En gammel og nedlagt kalkmine passerte vi også.

Det er virkelig strabasiøst å gå i stekende sol i fjellet! Jeg hadde forestilt meg at det skulle være kaldere/svalere der oppe, men med solen stekende midt imot fjellet ble det bare varmere og varmere. Vi stoppet ofte for å drikke medbragt vann. Tørt som det er, så kan man ikke leske seg i fjellbekker. Vi hadde litt niste med og fant en skyggeplass hvor vi rastet.

Den røde stien er ikke en sløyfe og når vi var ferdig med den røde stien kunne vi velge om vi ville gå samme vei tilbake eller om vi ville ta den grønne stien tilbake. Den grønne er lengre men mindre strabasiøs, mente Carlos. Vi syntes alle at det ble lite spennende å gå samme vei tilbake, så vi gikk for den grønne stien. Imidlertid kom vi til en etappe uten trær og skygge. Det var fortsatt stekende sol og vi var nesten tomme for vann. Carlos mente det ikke var forsvarlig å fortsette som planlagt og det er ingen skam å snu.

Her nytter det ikke å ringe etter taxi om man skulle bli sliten. Man får komme seg ned til sivilisasjonen ved egen maskin. Jeg tenkte på hvordan det ville være om man fikk et illebefinnende der oppe og måtte ha legehjelp. Jeg tror faktisk at om så skjedde, så ble man hentet av et helikopter som heiste den syke kroppen opp i en not. Vi snudde, og aldri har det vel vært så deilig å gå i nedoverbakke!

Vi tok korteste vei tilbake til Mijas pueblo og fant en bar hvor vi bestilte vann og kjellerkaldt øl. Jeg skal si det smakte!!!!

Jeg kjøpte et stort forkle som ser ut som en flamencokjole i en av de utallige butikkene som er ment for turister (!). Har ønsket meg et slikt et lenge, og dette var mye penere enn de jeg har sett før, så det er jeg glad for.

Bussen ned til Fuengirola er ikke noe å skrive hjem om. Vi kom oss ned til byen, takket for laget og lat som jeg er/utslitt som jeg var, spanderte jeg 7,50€ på taxi hjem. Jeg er lettere solbrent; - ikke mye, men nok til at det blir litt farge i morgen.

Og det blir garantert fjelltur igjen!