Long time no see

Jeg er inne og tester. Har glemt hvordan dette var. Det kan hende jeg begynner å poste igjen. Hvem vet?

Liten oppdatering

Jeg mistet mye av motivasjonen for å blogge, spesielt da vi måtte flytte sist sommer. Nå håper jeg vi kan finne en perfekt leilighet til sommeren og da blir det motivasjon og pågangsmot igjen.

Jeg slutta å røyke 12. januar 2009. Når jeg skriver det HER, da er det alvor. Det er ikke det at jeg prøver å slutte. Jeg sier som en klok kvinne som motiverer meg: "Det er ingen prosess. Jeg har sluttet!"

Bare det å komme inn på røykerommet på Málaga Lufthavn burde skremt vannet av enhver røyker!!! At det stinket forferdelig vondt der inne var én ting. Jeg rygga nesten bakover da jeg så folkene som satt der og røyka! Ingen av de så rene og pene ut. Ingen av de så ut som vinnere....... Tankevekkende.

Kom også til å tenke på fruen fra øvre Singsaker som spurte: "Sitter De her og røker og forpester et vakkert hjem?"..............

Du må ikke komme her og komme her!

Jeg skulle på postkontoret å sende en pakke som det hastet litt med.

At det er kø er noe man regner med og finner seg i. Man kan, mens man venter, betrakte de andre ventende, registrere atferd, at de kakler lystig i vei med folk de ikke har sett før, at de krangler med de i skrankene, osv., osv.

Omsider var det min tur. Jeg skulle ekspederes av en megafrodig moden kvinne med vakre øyne og vorter i ansiktet. Det første jeg fikk høre er at man kommer ikke på postkontoret med esker med ”propaganda” og strekkoder. Det siste kan jeg forstå, men det skulle kanskje enkelt la seg gjøre å tape over? Nei, så enkelt er det nok ikke. Her måtte jeg kjøpe to flak gråpapir og en taperull og pakke inn esken min! Jeg gjorde som jeg gikk beskjed om. Som utlending står man ikke der og argumenterer om man vil ha service, især om man ikke forstår alt som blir sagt. Jeg fikk låne saks og kulepenn hos kvinnen med vorter i ansiktet.

Jeg ble ferdig med innpakkingen og utfylling av følgebrev og etiketter. Hun reagerte på at det ikke var gatenavn i mottakeradressen og lurte på om mottakeren bor ute på landet, noe jeg bekreftet.

Jeg spurte hvor lang tid det ville ta å få pakken til Norge. Kvinnen mente at det sikkert ikke ville ta mer enn 10 dager. Heisann! Jeg spurte hva det kostet å sende pakken ”urgente” og fikk prisen. Jeg sa jeg foretrekker ”urgente”. Men det gikk dessverre ikke, for da hadde jeg allerede fylt ut feil fraktbrev. Som om fraktbrevet ikke kunne makuleres og jeg kunne skrive ut et nytt. *sukk* Da blir det på vanlig måte, da. ”Det er slett ikke sikkert at det tar 10 dager!” sa kvinnen oppmuntrende.

Jeg takket for lånet av saks og kulepenn og god service.

Parque de la paloma i Arroyo de la Miel

Vi tilbragte gårdagen i Parque de la Paloma i Benalmádena (Arroyo de la Miel). Her er noen bilder:

Bladene og blomstene tilhører to forskjellige trær.

Hanene var så heftige! De var brunstige og de morsket seg for hverandre og for hønene. Jeg er alt for treg med avløseren til å få med meg disse øyeblikkene, dessverre.

Kaktusblomst, aner ikke hva de forskjellige artene heter.

Kaktusblomst og en liten kylling i bakgrunnen.

Sardiner på tube

Sardiner på tube? Hva blir det neste? Elg på tube?

Etter Irenes kommentar ser jeg at jeg har dummet meg ut. Selvfølgelig er det ansjos! *rødme*

For et sirkus!

Jeg skulle på sykehuset – Hospital Costa del Sol – til biopsi. Jeg ankom hovedinngangen og henvendte meg i skranken. Den imøtekommende kvinnen sa jeg skulle til 1. etg. ”sala de espera de quiríófanos”. Jeg spurte om hun kunne skrive det på en lappe til meg og det gjorde hun. Jeg vandret rundt i 1. etg. uten å finne et eneste skilt hvor det sto ”quiríófanos”. Jeg spurte rengjøringskvinnene i gangene og kom etter hvert dit jeg skulle, men det sto ikke ”quiríófanos” på et eneste skilt……..

Inne på venterommet var det allerede folk som ventet. De fleste har med seg minst to personer av den nærmeste familie.

De hadde et snedig system. De har ikke oppfunnet calling her, så det var et telefonapparat på veggen og det ringte i ny og né. En kvinne som også ventet på tur, så det som sin oppgave å betjene denne telefonen og rope ut navn i venterommet. Denne kvinnen var litt spesiell for å si det litt pent. Hun var nok fra landet og ikke så vant til å være ute blant folk.

Etter ca. 40 minutter ble jeg litt utålmodig. Jeg ruslet rundt i gangen. Inne på venterommet ringte telefonen igjen. En muslimsk mann hadde overtatt betjening av telefonen og stotret da han skulle rope opp mitt navn. Med god hjelp av tilfeldige mennesker i gangen fikk jeg vite hvilken dør jeg skulle banke på.

Der møtte jeg en grønnkledd mann. Han spurte flere ganger om jeg var alene og om jeg ikke hadde familie. Han sendte meg inn i et kott og sa jeg fikk kle av meg alt, ta på skjorte, hette og "éngangssokker" og vente. I kottet lå klærne til folk som allerede hadde kledd av seg alt og tatt på grønne klær.

Jeg ventet igjen. En imøtekommende ung kvinne i grønne ”operasjonsklær” og blomstrete skaut kom og hentet meg. Hun var også opptatt av at jeg gikk til lege alene. Det er ikke vanlig her. Jeg er stor jente og går til legen alene. Jeg ble geleidet inn i operasjonsstuen.

Her inne befant seg legen som var ansvarlig for min biopsi, enda en mann og en kvinne i grønne klær. En liten radio sto på full guffe og de grønnkledde nynnet med når de følte for det. Jeg ble lagt på benken.

Fikk en duppeditt plastret til en finger på høyre hånd og skulle få min biopsi. Berta var tydeligvis på opplæring og skulle gjøre dette mens legen overvåket henne og meg. Legen var for ung, for vakker og for sympatisk til at jeg følte meg vel i denne situasjonen. Han hadde alldeles for vakre mørke øyne og for lange tette øyenvipper for dette! Ville ha foretrukket en gammel lege med seriøst ansikt i denne situasjonen.

Berta gjorde sikkert så godt hun kunne. Det var tydeligvis ikke bra nok, og hun ble etter hvert bedt om å reise seg og legen skulle gjøre jobben mens Berta så på. Jeg kunne selv se hva som foregikk der inne på en TV-skjerm.

Mens jeg lå der og fikk biopsi så hadde den unge kvinnen med blomstret skaut satt seg på en stol sammen med den andre grønnkledde mannen i rommet. Jeg hørte lyden av smellkyss og tittet på de. ”Det er ektemannen min”, forklarte kvinnen med blomstrete skaut. Snedig! Man kan jo ellers tro at folk kysser hverandre uten grunn inne på operasjonsstuene.

Mens jeg lå på benken med hele stasen blottlagt kom det folk inn i rommet! Spain is different! De var vel kolleger som hadde noe usnakket med teamet som hadde meg og da kom de inn og ga blaffen i at jeg lå der slik jeg gjorde. De kanskje så på det som om de stakk innom bilmekanikeren mens han var opptatt med understellsbehandling på en bil?

Proviant

Jeg får besøk om 3 dager!

Jeg gleder meg veldig til det!

Har proviantert litt. *fnis*

Morgentur

Jeg går morgentur. Det gamle legemet må beveges. Som regel går jeg mellom kl. 0815 og kl. 0930. Jeg har dessverre ingen utmark eller skog å gå i, så jeg må gå i byen. Bedre med tur i byen enn ingen tur. Når man først har forsert dørstokkmila, så gjør det godt både for kropp og sjel.

Underveis kan man se så ymse og gjøre sine betraktninger. Jeg reflekterte over skravlende kvinner på gatehjørnene på denne tiden av døgnet. De samles gjerne 4-6 stk. og SNAKKER. Andalusere ELSKER snakking mer enn noe annet! De har alltid tema, høres det ut som. Det dreier seg om ektefellen, kjæresten, barna, barnas kjærester, legen, sykdommer, hunden, slakteren, mora, faren, and you name it, og det refereres samtaler de har hatt med andre. "Da sa jeg og så sa hun...." De sjenerer seg slett ikke for å snakke så høyt at det høres på andre siden av gaten til og med når de sier at husbonden behøver Viagra......... Ingen ting er for privat til å kauke om på gatehjørnene uansett hvem som hører.

Så lurer jeg på om disse kvinnene er på vei til jobb. Da må de i tilfelle bli forsinket alle sammen, for de har all verdens tid for skravling og kauking på gatehjørnene. Nå vet jeg at de fleste andalusere skiter i om de kommer for sent og at skravling er prioritert......... Skiter sjefen i at de kommer for sent, også? Han er gjerne forsinket selv, fordi han traff Juan og tok en kaffe og brandy. Er det så nøye, da?

Eller er det slik at hjemmeværende husmødre kler på seg noe annet enn pysj og morgenkåpe, tar på mascara og går ut i gaten for å snakke med kvinner de treffer? Gudene må vite. Snakking ser ut til å være den viktigste hobbyen de har og de praktiserer den med beundringsverdig entusiasme!

En vakker dag og en vakker kveld

I dag ble det en vakker, varm og solrik dag, hele 27ºC midt på dagen.

På kvelden var det enda over 20ºC og vi hygget oss på den lille terrassen.

Kvinner på tur – igjen

Trude og jeg dro på tur igjen. Denne gangen var det den gamle botaniske hagen La Concepción som var målet. Vi tok toget til Málaga uten å vite helt sikkert hvordan vi skulle komme oss videre. Etter å ha spist frokost inne i byen, fant vi en taxi og han sa han skulle ha 10-12 € for å kjøre oss til den botaniske hagen. Da ble det taxi. Vel fremme skulle ikke taxisjåføren ha mer enn 8 €.

Hagen er bare imponerende. Jeg lar bildene tale for seg. Klikk på bildene om du vil se de større. Er du interessert i detaljer om hagen kan du finne det på websiden til La Concepción.

I tillegg til å se trær, planter og blomster er det en deilig opplevelse for en som savner å gå tur i skogen! Fuglene var i hekkehumør oppe i tretoppene og sang som bare det. Sommerfugler og bier surret rundt blomstene.

Vi må nok tilbake. Vi vil gjerne se vannliljene når de blomstrer. En botanisk hage vil nok være forskjellig fra tid til annen bl. a. p.g.a. blomstringen.

Tetería, magedans og venner

Alberto og jeg bruker å treffes i to forskjellige teterías. En tetería er et arabisk sted hvor man serverer mer te enn kaffe. Dette er eksotiske steder for meg og mye mer spennende enn en vanlig bar eller kafetería. Man kan også låne en vannpipe og røyke litt på arabisk manér, om man vil. Kundene er for det meste unge spanjoler. Jeg skiller meg vel ut både mtp. alder og det at jeg er blond og blåøyd.

I kveld gikk vi på Alhambra fordi de har magedansoppvisning lørdag kveld. Småpikene danser til alles begeistring etter høylydt arabisk musikk.



Det er ofte slik at når magedansoppvisningen er over, går de fleste kundene. Alberto og jeg bruker å bli igjen etter at de andre er gått. I kveld kom den ene kelneren bort til bordet vårt og ville prate og som han sa; - praktisere engelsk. Han heter Said og er fra Kashmir.

Her er gutta ved mitt bord; - fra venstre Alberto, Joachín og Said.

Sukk!!

Nå er det jul

I morges var det oppholdsvær og t.o.m. sol! Hurra! Det ble morgentur på meg, og jeg føler meg som et nytt menneske!

Vi lo litt mtp. akevitten vår. Vi mente først at 2 mennesker ikke behøver en hel flaske. Vi skal tross alt ha bare et par små drammer hver til ribba og lutefisken. Husbonden var derfor på akevittjakt et par dager. Han jaktet på en halvflaske. Halvflasker med akevitt var ikke å oppdrive. Det ble en hel liter! Prisen var 13 € - dvs. tilsvarende NOK 104,40 etter dagens kurs. Det samme som en flaske god rødvin koster i Norge!

Vi prøvesmakte akevitten i går kveld; - sammen med sild, og begge deler var aldeles fortreffelig!

God jul!

PS: Og det ble fint vær!!! Kl. 1500 var det 18ºC på flyplassen! Sola skinte og vi satt med ytterdøra åpen mens vi ventet på at klokka skulle bli 1700.

Våt jul

Været holdt meg våken i nesten hele natt. Først var det sterk vind som hylte rundt hjørnene. Senere ble det tordenskrall så høye at jeg sto opp og slo av PC'n. På morgenkvisten sluttet det å tordne og blåse. Det regner og regner...... Det er vel i og for seg fint, siden det generelt er vannmangel her........... Værmeldingen sier regnet skal gi seg på morgenen 1. juledag. Det blir fint, for da kan man ut og gå en tur eller to og røre på denne kroppen som mer eller mindre har stivnet i kontorstolen!

Jeg gleder meg til det ser sånn ut når jeg står opp!

Det sprutregner

Jeg hadde ikke ventet meg hvit jul, men jeg hadde nok foretrukket blå himmel. Hvem gjør ikke det? Ser på hagebloggen at vi hadde en helt annen værtype før jul i fjor. Ja, ja. Vi kan vel ikke ha det likedan hvert år, da.

Når det regner kan man alltids kose seg inne mens man venter på at det skal regne så lite at man kommer seg på supermarkedet og hjem igjen.

Fordi jeg ikke vet når de kjører i romjula, stresset jeg litt med å «gjete» gassmannen. Ville ikke risikere at vi ikke hadde varmt vann i jula. Gassmannen kom og da har vi alt vi behøver i jula.

Her et bilde av julekaktusen og hyasintene. De er begge senere enn i fjor, men kommer nok til å blomstre flott når det blir litt sol!

Ny jobb

Jeg fikk via en venninne kontakt med et oversettelsesbyrå. Jeg får noen oppdrag med oversetting og korrekturlesing. Antall oppdrag og størrelsen på de varierer hele tiden. Det er den som først kommer til møllen som først får male. Altså må jeg sitte ved PC'n og være tilgjengelig om jeg vil ha jobber. Jeg må takke ja først om jeg vil ha jobben. Jobbene blir tilbudt flere oversettere. Det blir mye venting og surfing. I dag har jeg hatt to små jobber til den nette sum av 8,80€.

Leilighet på Costa del Sol

Møblert leilighet i Riviera del Sol til leie for ordensfolk. Leiligheten har 2 soverom, 1 bad, en liten terrasse. Svømmebasseng i fellesanlegg. Har du spørsmål, ta kontakt pr. e-mail (finnes under 'vis hele profilen min').

Jeg ble påkjørt

Jeg skulle gå min vanlige ettermiddagstur i går ettermiddag. Jeg hadde ikke gått mer enn ca. 1 km da jeg ble påkjørt av en bil i et fotgjengerfelt. Det er nok ikke helt pent, her heller, men her kan man kjøre som et svin inn til kryssene (og bråbremse når man har skremt vannet av fotgjengerne) uten at det får konsekvenser for sjåførene. Da er dette måten man kjører på her.

Jeg ble ganske fortumlet og veldig sint da jeg oppdaget at han faktisk kjørte på meg! Den sorte mannen på gatehjørnet sto likedan fra jeg så ham før påkjørselen til lenge etterpå. Lurer på om han var skåret ut i tre! Ha ha! En ung gutt som så det hele var veldig imøtekommende. Han kom bort til meg og lurte på om jeg ville at han skulle ringe politiet. Jeg ville det, ja.

Jeg synes det hele ble litt komisk, for de har andre rutiner her, rutiner som for meg er uvant og kanskje litt hjemmelagede. Først kom 2 betjenter på moped med blålys. De var antakelig på vei til kafeteriaen lenger ned i gaten. Policia Local ser ut til å ha fast tilhold der. Det ble rekvirert promillekontroll. Da kom det en stor og flott politibil. Den lignet i type på de digre bilene som pengetransporter bruker og var forsynt med kortklippede og striglede betjenter med skjermluer og alvorlige ansikt. Betjenter på mopeder er nok lavere på rangstigen, og de er litt mer lealause. De kan være langhårede. De kan snakke med kjentfolk i gaten og gapskratte og tulle.

Etter mye frem og tilbake ble jeg sendt hjem med beskjed om at Politiet skulle ringe meg, slik at jeg kunne komme til politistasjonen og gi forklaring. På kvelden ble jeg faktisk oppringt, men fikk beskjed om at det ikke var nødvendig at jeg kom for å forklare noe. De hadde tatt ut anmeldelse på saken og den skulle sendes til «court», som han sa. I ettertid forstår jeg at jeg burde ha tatt reg.nr. på bilen, men jeg har ingen rutiner på hva jeg skal gjøre når jeg blir påkjørt.

Jeg dro til legevakten. Det er alltid fornøyelig å høre og se en spanjol stå i døra og rope ut navnet mitt. Jeg fikk komme på røntgen. Jeg fikk en stabel røntgenbilder og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre videre, så jeg tok taxi hjem.

Tenkte jeg fikk bestille time hos fastlegen. Det sto i avisen at man kan sende sms med trygdekassenummeret og få en timeavtale med fastlegen. Det hørtes da fint ut! Mye finere enn å gå i sakte fart til og fra legesenteret og vente i det vide og det brede i køen blant alle andre som vil ha timeavtale. Jeg tenkte jeg fikk teste ut dette med sms. Regnet vel med å få en feilmelding om at «dette fungerer ikke for øyeblikket. Vi beklager et inntrufne» Jeg ble gledelig overrasket da jeg fikk sms om at jeg har time på legesenteret i Las Lagunas mandag 19. november kl. 1525, og de ba meg bekrefte innen 15 minutter. Superheftig!

Jeg er nok bare forslått og har et bristet ribben, så i morgen skal jeg gå tur igjen.

80 år og vilt forelska

Denne vidunderlige kvinne!!! Hvor herlig er hun ikke, Norges primadonna Wenche Foss!!!?? Hun forteller at hun var vilt forelska etter at hun hadde passert 80 år! Hun var så forelska at hun begynte å jogge for å komme i bedre form! Jeg gjør meg mine tanker om hvorfor det er viktig å ha god kondis her......

Det er kanskje ikke bare Wenche Foss som er blitt forelsket etter fyllte 80? Det er ikke mange andre som tør fortelle det, og hvilket livsmot og -glede har man ikke når man lar seg begeistre og bli forelsket - når man er passert 80!? Jeg har hørt at det er med forelskelser som med barnesykdommer; - jo eldre mann er jo hårdere blir man angrepet.

Hun er født 5. desember 1917, og har altså 90-årsdag i år!

bildet lånte jeg av vg.no

Det er så godt å GLEDE seg!

Livet er best når man gleder seg! Jeg gleder meg til mye, først og fremst til fredag når flight nummer DY7603 lander!