Foto: Trainme Studio

JEG HAR TENKT Å UTSETTE TIDEN FOR RULLATOR, HJERTEINFARKT OG RESEPTBELAGTE PILLER

Jeg trener mye. I tillegg til all gåingen (gjennomsnitt på drøye 9 km per dag i tillegg til trening) har jeg PT tre ganger per uke. På Trainme Studio i Fuengirola får de det aller beste ut av meg. Jeg går der to ganger per uke. For tiden er det Ignacio som trener meg. Her er det noen bilder fra i morges. Vi fotograferer ikke hver dag, og vi tar slett ikke selfie sammen hver dag.

Jeg vil utsette tiden for rullator, hjerteinfarkt og reseptbelagte piller.

Foto: Trainme Studio

Foto: Trainme Studio

MORGENTUR LANGS MIDDELHAVET

De dagene jeg ikke er på trening går jeg tur langs strand-promenaden i Fuengirola. Jeg går ca. 7 km t/r til Castillo Sohail. Det er så godt, for både kropp og sjel. Ofte er det de samme menneskene som går på samme tid, og etter hvert blir man på hils med de som svarer når jeg hilser. 

Her er noen bilder fra morgenturer. Jeg manipulerer aldri fargene. De er slik de er, og faktisk enda mer intense i virkeligheten!

MARKATUR

Silkehegre (Egretta garzetta) 

Silkehegre (Egretta garzetta) 

Jeg er så heldig at jeg kom i kontakt med en kvinne i Marbella som arrangerer turer i marka. Hun går alltid opp løypene først, slik at hun vet hva hun tar oss med ut på. Dermed kan hun også si om turen er mindre krevende, krevende eller svært krevende før vi melder oss på. 

I dag arrangerte hun tur til «gribbrestauranten» i Cáceres igjen. Der bor Europas største populasjon av gåsegribb (Gyps fulvus). Kommunen legger ut kadaver til dem på et inngjerdet område, så de har forhåpentlig nok mat. Vi var bare fem stykker som gikk i dag, yngstemann på 11 år. Mange hadde kansellert fordi værmeldingen sa det skulle regne. Synd å sitte hjemme og gå glipp av all moroa bare fordi man tror det skal regne. Det regnet ikke i det hele tatt. Det kom noen dråper da vi var kommet tilbake til bilen, men da var det ikke mer enn det engelskmennene kaller mist. Det tålte vi godt, alle sammen.

Vi gikk en rute som var ca. 15 km, middels krevende. Vi stoppet for å drikke og vi hadde en rast hvor vi spiste nisten vår og drakk kildevann fra en bekk. Det er ekstra tilskudd av vitamin B12 for veganere. Folk er jo så bekymra for om vi får nok av det.

Vi så gribbene sveve høyt der oppe i vinden mot himmelen. De var på alt for lang avstand til at jeg kunne ta bilde med telefonen.

Imidlertid så vi silkehegrer fra bilen på tur opp til møtepunktet for turen!

Krokus

Epiphyllum pumilum

EPIPHYLLYM PUMILUM

En kvinne postet bilde av epikaktusen sin i blomst på Facebook. Jeg spurte om vi kunne bytte «cuttings». Det ville hun. Jeg sendte noen fra min som har røde blomster og fikk denne i retur fra henne. Nå er planten ca. ett år og i morges overrasket den meg med en skjønn blomst!! Blomsten står bare én dag. Den dufter himmelsk! Gleder meg selvfølgelig til det kommer flere.

TENK AT JEG ER SÅ PRIVILEGERT!

Jeg er så heldig! Jeg har venner som betyr masse for meg. I helgen hadde jeg muligheter for to forskjellige aktiviteter med gode venner: Bursdagsfeiring lørdag kveld og fjelltur søndag morgen. Jeg føler meg sprek og energisk, men det var ikke energi nok til begge deler denne helgen.

Det ble bursdagsfeiring. Hun fyller 50 år bare én gang. Jeg er også så heldig at jeg har en meget god venninne som hentet meg med bil og kjørte meg hjem igjen. Festen var minneverdig! Det må ha vært +/- 50 mennesker der, de fleste utkledd som rockestjerner. Festen ble holdt hjemme hos jubilanten, og det var så profesjonelt. Det var fri bar med 2 unge, kjekke og hyggelige bartendere. Et par tre vakre kvinner gikk omkring og bød på kreative og velsmakende tapas. På kjøkkenet var det flere personer i sving for at vi gjestene skulle ha det best mulig.

Det var bare fine folk der, god stemning og fin musikk. Jeg traff nye mennesker jeg ikke har truffet før. Alt dette var med på å strø glitter på min tilværelse.

Nå jeg tenker etter har jeg da utrolig mye å være takknemlig for.

ØKOLOGISK FRUKT OG GRØNT DIREKTE FRA

Økologisk marked i havnen i Fuengirola

PRODUSENT

Økologisk marked i havnen i Fuengirola

Jeg foretrekker økologiske produk-ter. Heldigvis har vi økologiske marke-der her, hvor lokale produsenter selger sine sesongprodukter. 

Kortreist frukt og grønt og ingen av dem pakker inn i plast. Disse lokale bøndene høster ikke sine produkter før de er modne. Dermed blir det en helt annen smak og næringsinnhold enn det som er høstet lenge før det var ferdig og modnet på et lager. Sesongvarer er også mer næringsrike, da de ikke har ligget lagret.

Alle er så hyggelige. De ser verdien av faste kunder, og prøver ikke å lure oss ved å gi oss dårlige produkter. De vil jo vi skal komme tilbake!

MORGENTUR

De dagene jeg ikke er på trening på morgenen, eller skal på fjelltur med folk som er 20 år (eller mer!) yngre enn meg, går jeg morgentur langs strandpromenaden.

Jeg går ca. 7 km t/r. Jeg går opp til den gamle middelalderborgen Castillo Sohail, slik at jeg skal få litt mer motstand i gåingen enn å bare gå på flat mark. På flata forsøker jeg alltid å finne en person lenger fremme på strandpromenaden som jeg kan anstrenge meg for å ta igjen, så blir det litt fres over gåingen.

Det er et privilegium å få gå langs Middelhavet rundt soloppgang. Havet, himmelen og soloppgangen er balsam for sjelen. Dermed får jeg både i pose og sekk. Jeg pleier både kropp og sjel.

Jeg avslutter morgenturen med å gå opp trappene hjemme. Det er 8.etg. Jeg synes det er i meste laget, men tenker da på Kåre Willoch og Jens Stoltenberg, som begge gikk trappene opp til statsministerens kontor mens de hadde denne posisjonen. Statsministerens kontor var i 16. etg.! Spreke gutter!

VEGANSKE PANNEKAKER

Husker ikke, men tror jeg fant oppskriften hos www.veganeren.com.

(12 middels store pannekaker)

Du trenger: 

5 dl hvetemel eller glutenfritt mel, 1 dl sukker (jeg bruker urafinert rørsukker, men rafinert går også), 3 toppede ts bakepulver, en liten klype salt, 2 ts vaniljesukker, 4 ss smeltet vegansk margarin, 8 dl plantemelk.

Fremgangsmåte:

Bland alt det tørre i en bolle. Smelt margarinen på middels varme.

Hell melk og smeltet margarin i den tørre blandingen. Visp godt til det ikke er klumper i røren.

La pannekakerøren hvile i ca. 15 minutter. Den kan også stå over natten i kjøleskap. Da blir pannekakene enda bedre og ekstra lett å steke.

Stek pannekakene på middels varme, et par minutter på hver side. Jeg bruker rapsolje eller kokosolje i stekepannen, som fungerer utmerket. Svenskprodusert rapsolje er ikke fra genmodifisert raps.
Å se pannekaker stekes er like spennende som å se maling tørker, men jeg kan love dere at disse er verd det!!😍

Nytes varme, toppet med favorittsyltetøyet eller nypresset sitronsaft og kokossukker, for ikke å nevne vegansk vaniljeis og friske bær. Mums!

CROSS FIT

Stranden i Los Boliches, Fuengirola

Jeg går til cross fit 3 dager per uke. Treningen er utendørs, på stranden i Torreblanca. Det er en drøy kilometer å gå dit. På vei dit kan jeg beundre den vakre himmelen før soloppgang. Jeg er så heldig å ha en utrolig dyktig trener! Thomas Frank gir oss individuell trening. Hvis vi f. eks. er tre som deltar, én ung og supersterk, én som er 20 år yngre enn meg og sterk i tillegg til meg, så legger han opp treningen så den passer for alle! Jeg liker cross fit bedre enn tradisjonell trening med én leg day, én chest day osv. Cross fit trener hele kroppen. Passer meg mye bedre! Jeg hadde aldri klart å trene så hardt om jeg ikke hadde en dyktig trener som korrigerer og pusher hele tiden! 

Jeg tar badedrakt under treningstøyet og etter treningsøkta hopper jeg i Middelhavet. Det er utrolig deilig å skylle av svette og sand og avkjøle seg etter en hard cross fit-økt!

Jeg synes jeg er utrolig heldig som kan ha slike morgener! Uvurderlig!

VEGANSK PAI

8 personer

Tilbereding: 30 min.

Steking: 30 min.

Ingredienser:

PAIBUNN:

1 cup (140g) glutenfritt mel

½ cup (60g) malte mandler

4 ss margarin eller vegansk smør

½ ts salt

Litt kaldt vann om nødvendig

RØRE:

130g kikertmel

3 dl vann

1 ts buljongpulver/1 buljongterning

Salt og pepper

Gjerne litt urter (timian/løpstikke o.l.)

Revet vegansk ost

GRØNNSAKER:

1 løk i tynne ringer (purre funker også fint)

1 rød paprika i tynne skiver

1 håndfull cherrytomater delt i 2

1 neve frisk spinat/bladbete i strimler (bruk for all del skvallerkål/nesle eller annet grønt, hvis du har)

1 god håndfull kokte kikerter

FREMGANGSMÅTE:

Ha kikertene i et dørslag og la stå slik at all lake renner av.

Fres grønnsakene i stekepannen. Mens disse avkjøles litt lages paibunn i food prosessor. Paibunnen puttes i en plastpose, trykkes flat og legges i fryseren en liten stund.

Lag røren, slik at den kan stå og godgjøre seg mens du gjør resten.

Trykk paibunnen ut i paiformen og godt oppover kantene, slik at den holder på røren. Strø kokte kikerter jevnt over bunnen. Tilsett de freste grønnsakene. Fordel de freste grønnsakene jevnt med gaffel (vær lett på labben!). Tilsett revet vegansk ost i røren og fordel denne over grønnsakene.

Stekes i ca. 30 minutter på midterste ribbe i 200 °C. La paien stå i ca. 5-10 min før servering.

Serveres gjerne med en salat, f. eks. avokado og tomat (som er ekstra virkningsfullt om det serveres sammen!). Strø gjerne over spirer + litt søtt (små biter av dadler/jordbær/dragefrukt/granateple)

Søndagstur til det nedlagte marmorbruddet i Sierra de Mijas

Her er noen bilder fra søndagsturen min i dag. Jeg gikk til det nedlagte marmorbruddet i Sierra de Mijas for å plukke timian. Traff en familie fra Ukraina, mor, far, liten sønn og farmor. Vi pratet om timian og jeg hadde en pose til overs da de ville plukke timian og ikke hadde noe å plukke i. «Mora mi synes du er veldig trivelig.» sa mannen.

Ermita del Calvario

Rosmarinus officinalis - rosmarin - romero - rosemary

Plukket masse timian!
Tomillo andaluz - Thymbra capitata - thyme

Long time no see

Jeg er inne og tester. Har glemt hvordan dette var. Det kan hende jeg begynner å poste igjen. Hvem vet?

Liten oppdatering

Jeg mistet mye av motivasjonen for å blogge, spesielt da vi måtte flytte sist sommer. Nå håper jeg vi kan finne en perfekt leilighet til sommeren og da blir det motivasjon og pågangsmot igjen.

Jeg slutta å røyke 12. januar 2009. Når jeg skriver det HER, da er det alvor. Det er ikke det at jeg prøver å slutte. Jeg sier som en klok kvinne som motiverer meg: "Det er ingen prosess. Jeg har sluttet!"

Bare det å komme inn på røykerommet på Málaga Lufthavn burde skremt vannet av enhver røyker!!! At det stinket forferdelig vondt der inne var én ting. Jeg rygga nesten bakover da jeg så folkene som satt der og røyka! Ingen av de så rene og pene ut. Ingen av de så ut som vinnere....... Tankevekkende.

Kom også til å tenke på fruen fra øvre Singsaker som spurte: "Sitter De her og røker og forpester et vakkert hjem?"..............

Du må ikke komme her og komme her!

Jeg skulle på postkontoret å sende en pakke som det hastet litt med.

At det er kø er noe man regner med og finner seg i. Man kan, mens man venter, betrakte de andre ventende, registrere atferd, at de kakler lystig i vei med folk de ikke har sett før, at de krangler med de i skrankene, osv., osv.

Omsider var det min tur. Jeg skulle ekspederes av en megafrodig moden kvinne med vakre øyne og vorter i ansiktet. Det første jeg fikk høre er at man kommer ikke på postkontoret med esker med ”propaganda” og strekkoder. Det siste kan jeg forstå, men det skulle kanskje enkelt la seg gjøre å tape over? Nei, så enkelt er det nok ikke. Her måtte jeg kjøpe to flak gråpapir og en taperull og pakke inn esken min! Jeg gjorde som jeg gikk beskjed om. Som utlending står man ikke der og argumenterer om man vil ha service, især om man ikke forstår alt som blir sagt. Jeg fikk låne saks og kulepenn hos kvinnen med vorter i ansiktet.

Jeg ble ferdig med innpakkingen og utfylling av følgebrev og etiketter. Hun reagerte på at det ikke var gatenavn i mottakeradressen og lurte på om mottakeren bor ute på landet, noe jeg bekreftet.

Jeg spurte hvor lang tid det ville ta å få pakken til Norge. Kvinnen mente at det sikkert ikke ville ta mer enn 10 dager. Heisann! Jeg spurte hva det kostet å sende pakken ”urgente” og fikk prisen. Jeg sa jeg foretrekker ”urgente”. Men det gikk dessverre ikke, for da hadde jeg allerede fylt ut feil fraktbrev. Som om fraktbrevet ikke kunne makuleres og jeg kunne skrive ut et nytt. *sukk* Da blir det på vanlig måte, da. ”Det er slett ikke sikkert at det tar 10 dager!” sa kvinnen oppmuntrende.

Jeg takket for lånet av saks og kulepenn og god service.

Parque de la paloma i Arroyo de la Miel

Vi tilbragte gårdagen i Parque de la Paloma i Benalmádena (Arroyo de la Miel). Her er noen bilder:

Bladene og blomstene tilhører to forskjellige trær.

Hanene var så heftige! De var brunstige og de morsket seg for hverandre og for hønene. Jeg er alt for treg med avløseren til å få med meg disse øyeblikkene, dessverre.

Kaktusblomst, aner ikke hva de forskjellige artene heter.

Kaktusblomst og en liten kylling i bakgrunnen.

Sardiner på tube

Sardiner på tube? Hva blir det neste? Elg på tube?

Etter Irenes kommentar ser jeg at jeg har dummet meg ut. Selvfølgelig er det ansjos! *rødme*

For et sirkus!

Jeg skulle på sykehuset – Hospital Costa del Sol – til biopsi. Jeg ankom hovedinngangen og henvendte meg i skranken. Den imøtekommende kvinnen sa jeg skulle til 1. etg. ”sala de espera de quiríófanos”. Jeg spurte om hun kunne skrive det på en lappe til meg og det gjorde hun. Jeg vandret rundt i 1. etg. uten å finne et eneste skilt hvor det sto ”quiríófanos”. Jeg spurte rengjøringskvinnene i gangene og kom etter hvert dit jeg skulle, men det sto ikke ”quiríófanos” på et eneste skilt……..

Inne på venterommet var det allerede folk som ventet. De fleste har med seg minst to personer av den nærmeste familie.

De hadde et snedig system. De har ikke oppfunnet calling her, så det var et telefonapparat på veggen og det ringte i ny og né. En kvinne som også ventet på tur, så det som sin oppgave å betjene denne telefonen og rope ut navn i venterommet. Denne kvinnen var litt spesiell for å si det litt pent. Hun var nok fra landet og ikke så vant til å være ute blant folk.

Etter ca. 40 minutter ble jeg litt utålmodig. Jeg ruslet rundt i gangen. Inne på venterommet ringte telefonen igjen. En muslimsk mann hadde overtatt betjening av telefonen og stotret da han skulle rope opp mitt navn. Med god hjelp av tilfeldige mennesker i gangen fikk jeg vite hvilken dør jeg skulle banke på.

Der møtte jeg en grønnkledd mann. Han spurte flere ganger om jeg var alene og om jeg ikke hadde familie. Han sendte meg inn i et kott og sa jeg fikk kle av meg alt, ta på skjorte, hette og "éngangssokker" og vente. I kottet lå klærne til folk som allerede hadde kledd av seg alt og tatt på grønne klær.

Jeg ventet igjen. En imøtekommende ung kvinne i grønne ”operasjonsklær” og blomstrete skaut kom og hentet meg. Hun var også opptatt av at jeg gikk til lege alene. Det er ikke vanlig her. Jeg er stor jente og går til legen alene. Jeg ble geleidet inn i operasjonsstuen.

Her inne befant seg legen som var ansvarlig for min biopsi, enda en mann og en kvinne i grønne klær. En liten radio sto på full guffe og de grønnkledde nynnet med når de følte for det. Jeg ble lagt på benken.

Fikk en duppeditt plastret til en finger på høyre hånd og skulle få min biopsi. Berta var tydeligvis på opplæring og skulle gjøre dette mens legen overvåket henne og meg. Legen var for ung, for vakker og for sympatisk til at jeg følte meg vel i denne situasjonen. Han hadde alldeles for vakre mørke øyne og for lange tette øyenvipper for dette! Ville ha foretrukket en gammel lege med seriøst ansikt i denne situasjonen.

Berta gjorde sikkert så godt hun kunne. Det var tydeligvis ikke bra nok, og hun ble etter hvert bedt om å reise seg og legen skulle gjøre jobben mens Berta så på. Jeg kunne selv se hva som foregikk der inne på en TV-skjerm.

Mens jeg lå der og fikk biopsi så hadde den unge kvinnen med blomstret skaut satt seg på en stol sammen med den andre grønnkledde mannen i rommet. Jeg hørte lyden av smellkyss og tittet på de. ”Det er ektemannen min”, forklarte kvinnen med blomstrete skaut. Snedig! Man kan jo ellers tro at folk kysser hverandre uten grunn inne på operasjonsstuene.

Mens jeg lå på benken med hele stasen blottlagt kom det folk inn i rommet! Spain is different! De var vel kolleger som hadde noe usnakket med teamet som hadde meg og da kom de inn og ga blaffen i at jeg lå der slik jeg gjorde. De kanskje så på det som om de stakk innom bilmekanikeren mens han var opptatt med understellsbehandling på en bil?

Proviant

Jeg får besøk om 3 dager!

Jeg gleder meg veldig til det!

Har proviantert litt. *fnis*

Morgentur

Jeg går morgentur. Det gamle legemet må beveges. Som regel går jeg mellom kl. 0815 og kl. 0930. Jeg har dessverre ingen utmark eller skog å gå i, så jeg må gå i byen. Bedre med tur i byen enn ingen tur. Når man først har forsert dørstokkmila, så gjør det godt både for kropp og sjel.

Underveis kan man se så ymse og gjøre sine betraktninger. Jeg reflekterte over skravlende kvinner på gatehjørnene på denne tiden av døgnet. De samles gjerne 4-6 stk. og SNAKKER. Andalusere ELSKER snakking mer enn noe annet! De har alltid tema, høres det ut som. Det dreier seg om ektefellen, kjæresten, barna, barnas kjærester, legen, sykdommer, hunden, slakteren, mora, faren, and you name it, og det refereres samtaler de har hatt med andre. "Da sa jeg og så sa hun...." De sjenerer seg slett ikke for å snakke så høyt at det høres på andre siden av gaten til og med når de sier at husbonden behøver Viagra......... Ingen ting er for privat til å kauke om på gatehjørnene uansett hvem som hører.

Så lurer jeg på om disse kvinnene er på vei til jobb. Da må de i tilfelle bli forsinket alle sammen, for de har all verdens tid for skravling og kauking på gatehjørnene. Nå vet jeg at de fleste andalusere skiter i om de kommer for sent og at skravling er prioritert......... Skiter sjefen i at de kommer for sent, også? Han er gjerne forsinket selv, fordi han traff Juan og tok en kaffe og brandy. Er det så nøye, da?

Eller er det slik at hjemmeværende husmødre kler på seg noe annet enn pysj og morgenkåpe, tar på mascara og går ut i gaten for å snakke med kvinner de treffer? Gudene må vite. Snakking ser ut til å være den viktigste hobbyen de har og de praktiserer den med beundringsverdig entusiasme!

En vakker dag og en vakker kveld

I dag ble det en vakker, varm og solrik dag, hele 27ºC midt på dagen.

På kvelden var det enda over 20ºC og vi hygget oss på den lille terrassen.