
Det skjedde ganske plutselig at det ble en delikatesse for alle i Norge. Sist jeg spurte på pris inne i fiskhallen i Ravnkloa, i 1991, kostet den kr 198,-/kg.
Denne uka er den på tilbud i supermarkedet vi handler i, til den nette sum av 4,95€ - dvs. NOK 38,55 pr. kg.
Jeg tror Vårherre må ha vært i et fandenivoldsk humør da han skapte kakerlakken! Inger J. Hagerups sang om «Herr kakerlakk i fotsid frakk» er søt, men der stopper det søte. Herr kakerlakk er ikke det minste søt i virkeligheten! Både han og hele familien hans er skikkelig motbydelige!
Jeg er litt fascinert av de. Jeg så min første kakerlakk i august 2002. Hadde aldri sett snurten av en før. Her er de ikke helt uvanlige, for å si det sånn. Jeg bodde tidligere i en gammel blokk i Fuengirola. De kommer ikke ofte opp i høyden, men her bodde jeg i 2.etg. og de krøp vel oppetter veggene, vandret i avløpene, samt at de flyr, frekkingene! Altså kan de komme inn et åpent vindu. Leiligheten var utstyrt med kakerlakkfeller da jeg flyttet inn, så jeg forsto at dette er noe man skal leve med. Kakerlakkfellene måtte skiftes ut hver 3. eller 4. mnd. Jeg så de sjelden i denne leiligheten, heldigvis. Man kan ikke ha mat stående fremme eller brødsmuler på benken/gulvet. Det er den rene kakerlakkmagneten. Husbonden fant noen som hadde ynglet og kost seg i varmen bak kjøleskapet. Jeg var heldigvis ikke tilstede og så det.
Fordi jeg bor et sted hvor man må leve med de, har jeg lest litt om de. Man må vite hvilke forhåndsregler som er obligatoriske for å unngå de i heimen. De er så robuste, skal liksom overleve det meste (ref. Vårherres fandenivoldske humør). Jeg leste og hørte at man ikke tråkker på de f. eks. ute. Dreper man kakerlakken sånn, så får man ofte egg med seg hjem under skosålen, om det var fru kakerlakk man tråkket på. Det samme gjelder for å sette fra seg bager og vesker på bakken ute i byen. Er man uheldig, har man med deg én eller to hjem.
Jeg legger ikke inn illustrasjonsbilde her!
Jeg leser stadig om at nordmenn reiser til Syden, eller at de har vært der. Når de er i Syden er de fulle hele tiden, ser det ut som. Jeg lurer litt på HVOR Syden er. Det står ikke på noen kart jeg har tilgjengelig på Internett. Hvor langt nord går Syden? Hvor langt sør? Grenser det mot Norden og Vesten? Hva med Østen? Er folk virkelig fulle hele tiden når de er i Syden? Reiser de alltid med Sydenfly eller tar de noen ganger rutefly?
Datteren bodde i Trøndelag. Foreldrene bodde sør i landet. Hun hadde jevnlig kontakt med de pr. brev og tlf., men egen familie, mann som jobbet mye, unger i skolen, osv. gjorde at hun som regel besøkte foreldrene om sommeren.
En vinterdag hun snakket med faren på tlf. fortalte han at han hadde gått til anskaffelse av snøfres. Gamle mannen, som han var, syntes han det var slitsomt å måke den lange innkjørselen. Som regel kom brøytebilen og veltet fra seg et halvt tonn når han vel var ferdig, også. Snøfres var en fin oppfinnelse, syntes faren. Han kunne bare gå i bedagelig tempo og filosofere mens maskinen han skjøv lett foran seg gjorde jobben. Innkjørselen ble så ren og pen som om den var støvsuget. Det at brøytebilen kom og veltet igjen innkjørselen var heller ikke lenger noe problem. Alt gikk så lekende lett med snøfres!
På vinteren nevnte han stadig hvor fint og enkelt det var å holde innkjørselen fri for snø etter at han gikk til anskaffelse av fresen, og at han slapp å slite seg ut på snømåking. Han freset én vinter. Han freset en vinter til, og var fortsatt fornøyd. Datteren var på besøk om sommeren, og om snøfresen ble nevnt, så fikk hun ikke se den i bruk.
Den tredje vinteren kom datteren på besøk. En natt lavet det ned med snø, så etter frokost skulle far ut og kjøre snøfres. Han kledde seg godt med store vintersko, tykk jakke, gode hansker og alt til faget henhørende. Han var straks klar for å gå ut da han tok frem en diger motorsykkelhjelm med visir. «Hva skal du med den?» spurte datteren. «Du forstår det», sa faren, «at snøen som blåses ut av dette maskineriet, den kommer rett i panna på meg! Det er jo både isklumper, singel og småstein blandet i snøen, så jeg måtte gå til anskaffelse av denne hjelmen med visir det første jeg gjorde.» Datteren la merke til at hjelmen og visiret var svært beskadiget av stein og singel. Datteren er heller ikke så veldig praktisk anlagt og hadde ingen erfaring med snøfres, men visste da at tuten hvor snøen blåser ut, kan vendes slik at snøen blåser i en mer gunstig retning enn mitt i panna på han som kjører! Hva far sa da hun viste ham dette, vites ikke.
Da hun fortalte meg dette, lo vi så vi skreik, begge to. Jeg så det hele for meg, som tatt ut av en komifilm! Hun sa hun faktisk syntes det var litt pinlig, også, og refererte til alle naboer som hadde sett ham kjøre snøfres i tre vintere med snøspruten midt i panna!
Jeg kom til å tenke på da han fortalte om en dame han hadde truffet. Han sa: «Jeg fikk tilbud om å være lamme og nemme, men jeg avslo høfligst.». Jeg vil aldri glemme denne uttalelsen! Imidlertid skjedde det at denne damen ikke tok et nei for et nei, så det hører med til historien at de giftet seg.
De er rike. Det er tydeligvis en fett betalt jobb. Når de skal giftes, skal det helst skje med jenter fra finere familier.
Jeg har sett et par tyrefektingforestillinger på TV. Jeg valgte å se de som sendes på TV1 (tilsvarende Nrk i Norge). Jeg ville se det. Jeg vil vite hva som skjer. Jeg kan ikke diskutere det om jeg aldri har sett det. Disse forestillingene varte i timesvis.
Jeg synes det er stygt. Det hjelper lite at det er kultur og tradisjon. Spanjoler som forsvarer dette, argumenterer bl. a. med at oksene lever som luksusdyr og har et deilig liv før de dør i kamp. Tyrefekterne lever vel ofte som «luksusdyr», også, omgås bare rike og vellykkede mennesker, som Beckham & Co om man skal tro på sladrepressen.
Det eneste som er positivt med dette er; - etter min mening, antrekkene til tyrefekterne. De er fantastisk flotte! Det skal ikke forundre meg om de er håndbroderte. Her et bilde med tre gutter som med stor interesse undersøker den enes underliv etter et uhell på arenaen.
Dette bildet er av karamellen blant dem alle; - Francisco Rivera Ordóñez.
I dag fikk jeg to brev med frimerke på - fra folk jeg kjenner! Det søteste brevet jeg har fått på lenge er en invitasjon til middag og bryllupsfest fra Lena og Trond – i Klæbu 19. august.
De lager mye lyd, spanjolene. Det kan noen ganger bli litt i overkant. Om det er stille en stund i blokka, er det alltids noen som begynner å banke og kakke, sage stein, osv.
Jeg tror de LIKER mye lyd. De snakker mye og høyt, hele tiden - om alt. Ingen tema er for private at de ikke snakker om det høyt i butikken, på gaten.... høres det ut som. Vi spiste en gang på et serveringssted som er umåtelig populært blant spanjolene. Det må ha vært ca. 300 personer der. De kommer hele familien når det skal spises ute. Decibelnivået var bare helt utrolig når alle disse menneskene snakket masse og høyt, alle sammen – hele tiden!
Anleggsmaskiner har gjerne en alarm når de rygges, og dermed rygges det mer enn man kjører fremover! Det er ikke måte på hvor mye det rygges og hvor lite de kjøres fremover!
Etter fire år i dette landet har man vent seg til at det sjelden og aldri er stille. Man blir ikke overrasket om noen begynner å sage stein eller marmor i siestaen, eller om noen i blokka spiller flamencomusikk med volumet på topp med dører og vinduer på vidt gap samtidig som han/hun gauler lykkelig med av hjertens lyst – også med volumet på topp.
Når de passerer hverandre på gaten; - enten pr. moped eller bil, så tuter de på hverandre. For de innfødte er det mye kjentfolk å se om man er ute og kjører og det blir nødvendigvis en god del tuting når alle skal tute på kjentfolk hele tiden!
Det var unektelig komisk en kveld jeg jobbet kveldsvakt på FixTelecoms kundesenter i Málaga. Jeg registrerte at noen hamret ute i gangen et sted og tok ingen notis av det. Det er helt vanlig. Det så ut som mine kolleger tenkte det samme helt til Kaija sa: «Jag undrar om någon är innestängd nånstans.» og gikk ut i gangen for å undersøke. Det viste seg at det var en mann som var innestengt i et tavlerom og glad for at noen kom og slapp ham ut! Han hadde faktisk hamret og banket ganske lenge før min kollega tok notis av det.
Under armene
Jeg leste en artikkel hvor en norsk hudlege advarte sterkt mot at menn fjerner hår under armene. Det ble advart mot sopp, infeksjon og annen styggedom. Kvinner har da faktisk barbert seg under armene siden tidlig i forrige århundre. Var de spesielt plaget av sopp og infeksjoner? Tror ikke det, gitt!
Intimbarbering
er en annen motebetinget styggedom, ifølge ovennevnte forståsegpåere. For kvinner er urskogen der nede er ment for å holde «ting» ute. Hvilke «ting» man her sikter til er ikke konkretisert.
I ansiktet
Damer med skjeggvorter i ansiktet ser man både i Norge og Spania. Jeg vet ikke hvorfor folk beholder vorter i ansiktet..... Mange lar hårene gro på disse vortene. Vorter i ansiktet er ikke så pent i utgangspunktet og med lange svarte hår, blir det jo riktig så delikat! Det pynter opp, kan man si! Her er det faren for kreft som truer en stakkar som lurer frem pinsetten, har jeg hørt.
I Spania kan både kvinner og menn fjerne hår der de vil uten at det får alvorlige konsekvenser.
Jeg kjente faktisk en dame som seriøst fortalte at om man napper ut et hår, kommer det to tilbake fra samme hårsekk. Derfor måtte man ikke nappe ut hår f. eks. i ansiktet. Kjedelig når antall hår dobles hver gang man napper, må vite. I løpet av tid kan man bli virkelig hårete! Jeg har da vurdert om jeg skulle nappe i månen til husbonden. Om alle hår dobles hver gang jeg napper ut ett, har han kanskje en heftig og stor hårmanke til jul?
Det er viktig å kose seg. En varm forsommerkveld kan man f. eks. kose seg med kald hvitvin i et pent glass. Prikken over i'en kan være å kjøle vinen med frosne jordbær av egen produksjon!!!
Nispero vokser på trær og ligner litt på plomme. Treet blomstrer i oktober og frukten er moden i mars – april.
Nispero er fin som dessertfrukt, i fruktcoctail eller for baking og sylting. Frukten er gul eller oransje, ofte med små brune flekker. Skallet kan spises, men er oftest seigt. Det lønner seg derfor å skrelle frukten. Smaken er lett syrlig, søt og aromatisk. Den kan minne om søte stikkelsbær.
I alle år har folk på min alder snakket om «ungdommen nå for tiden», hvor mye de drikker........
Vi flyttet etterhvert ut på bygda. Vi gikk på bygderevy. Etter forestillingen var det dans, etc. Det var en ganske spesiell opplevelse. Noen var så fulle at de lå i gulvet og rallet og kom seg ikke på beina. Det var ikke ungdommer, akkurat.
En god venn av meg fortalte at han hadde jobbet som bartender i Spania før han jobbet som bartender i Norge. Hans første kveld på jobb som bartender i Norge ble han helt forskrekket. Han hadde aldri før (i Spania) kastet ut gjester! Han visste ikke helt hva han skulle tro. - Er dette vanlig i Norge eller er det noe som skjer bare i kveld? Han vet nok svaret nå.
Nå har jeg bodd i Spania i 4 år. Jeg er ikke den som løper i barer og nattklubber, men er da ute i ny og né. På disse 4 årene har jeg sett 4-fire spanjoler som var overstadig beruset. Ingen av de var så fulle at de ikke klarte å sette beina under seg. Én var så full at han ikke fikk til å gå og røyke samtidig. En annen var snydens og blakk en søndag morgen. Han var sendt ut med handleliste og penger dagen før og på søndag morgen hadde han bare handlelisten igjen. Stakkars mann!
De som er ukontrollert beruset her, er som regel fastboende utlenninger eller turister. Vin og sprit er jo så lett tilgjengelig og billig her. Det samme er frukt og grønnsaker.......
Her har jeg observert at bussjåføren parkerer bussen på bussterminalen, løper over gaten for å ta en kaffe og én brandy i full fart før han kjører neste tur.
Spanjolene fester og hygger seg. De drikker alkohol, også. De har ikke bestemte dager hvor det er tillatt, men så er de heller ikke overstadig beruset.
På feriaens første kveld var det stille og lite folk. Vi behøvde ikke stå i kø for noe. Vi ruslet rundt og var innom Tyskland, Irland, Marokko, Jordan, Brazil, Palestina, Argentina, Polen, Mexico og Norge.
I Argentina kjøpte vi argentisk rødvin og empanadas. Vi så tangooppvisning, som alltid er fantastisk flott!
Vi fikk også en oppvisning av magedans(!). Jeg har sett henne før, for hun danser i en teteria i Fuengirola hver lørdag og søndag kveld. At hun danset magedans i Argentinas peña virket noe malplassert på meg. Hun heter Paula og er argentinsk, men burde heller ha danset i et land hvor magedans er mer typisk enn i Argentina, kanskje? Men du verden så vakkert å se på!!!
Gjennom et langt liv har jeg truffet mange utgaver av mannfolk. Jeg har truffet spjælinger med psykisk styrke til å være seg selv på godt og vondt. Jeg synes selv jeg har truffet for mange som prøvde å være en annen enn de er og prøvde til og med å være macho. Mangt er skrevet om mannfolk fra før og jeg trenger vel ikke finne opp hjulet én gang til? På www.forskning.no fant jeg artikkelen Dengang ekte mannfolk gråt av Arild S. Foss:
«I gamle dager var det mandig å hulke, besvime og dø av kjærlighetssorg – så lenge du var adelsmann. Kjærlighetssyke helter i barokktidens romaner viste følelser forbeholdt overklassen.
Professor Sanda Munic ved canadiske University of Toronto forsker på ’kjærlighetssyke’ i litteraturen, og har funnet mange slike lengtende helter, særlig i spanske og portugisiske romaner fra 1600- til 1800-tallet.
De kjærlighetssyke led av søvnløshet, manglende apetitt, pusteproblemer, hjerteproblemer og depresjoner, og døde rett som det var av kjærlighetssorg.
- Disse symptomene viste at mannen var en ekte adelsmann, siden man mente vanlige folk var for enkle til å oppleve slike lidenskaper, sier Munjic.
- Adelsmenn i den tidlige moderne perioden av vesteuropeisk litteratur fikk disse problemene når de var nær sin elskede eller bare hørte navnet.
Oppsvulmet ansikt og galskap
Kjærlighetssyke var ikke bare et grep fra smarte forfattere. Det ble oppfattet som en virkelig lidelse i mange hundre år, med en lang liste av plager.
- En slik kjærlighet medfører et blekt og magert utseende, fulgt av feber og hjerteklapp, oppsvulming i ansiktet, sorgfølelse, sukking, plutselig gråt, umettelig sult, brennende tørst, besvimelse, kvelningsfornemmelser, hodepine, melankoli, epilepsi og galskap, er blant symptomene Jacques Ferrand lister opp i ” A Treatise on Lovesickness” fra 1623.
- Mannens sanser blir uklare, hans fornuft svikter, hans fantasi forfaller og hans tale blir usammenhengende. Den stakkars elskeren kan ikke tenke på noe annet enn sitt idol.
Fordømt av kirken
Sanda Munic mener skildringen av kjærlighetssyke avdekker holdninger til kjønnsroller og hvordan det maskuline ble oppfattet i tidligere tider.
- Siden lidelsen nesten alltid var en følge av at mannen ikke kunne leve ut et amorøst eller seksuelt forhold til en bestemt kvinne, ble disse historiene ofte fordømt av kirken fordi man mente det skildret menn som var irrasjonelle og ute av stand til å kontrollere sine følelser – det samme kvinner ble anklaget for i senere århundrer, sier hun.
Kvinnesykdom
Fra antikken til middelalderen ble kjærlighetssyke stort sett forbeholdt menn. I middelalderen ble ideen om ridderlig kjærlighet populær - mannen som taper sitt hjerte til en idealisert, ”perfekt” kvinne, med sex skjøvet i bakgrunnen.
I takt med at ridderkjærligheten forsvant og mannsrollen endret seg, skiftet kjærlighetssyken kjønn og ble fra 1600-tallet ansett mer og mer som en kvinnelidelse.
- Medisinere begynte å klassifisere kjærlighetssyke mer som en seksuell lidelse enn en mental sykdom. Siden kvinner lenge hadde vært ansett som det mest lystne kjønnet, ble det dermed en kvinnesykdom, ifølge professor Mary E. Fissell ved amerikanske Johns Hopkins Universitys Institutt for medisinsk historie.»
Interessant! Tilbake til de som ville og som prøvde å være macho. Det skjærer seg etterhvert med å være macho, tenker jeg, når jeg leser at mafiabossen Bernando Provenzano hadde 10.000€ gjemt i bleiene da han ble tatt.
Påsken her er bare én helligdag; - langfredag. Ellers er alt som vanlig, bortsett fra at mange spanjoler har fri denne uken. Hit kommer turister fra innlandet for å oppleve havet.
Det som for en innvandrer ser ut til å være viktigst er prosesjoner. Det er bare helt utrolig! Jeg kan ikke nok om dette, men skriver det jeg har sett og blitt fortalt.
Prosesjonene har enten en jomfrufigur eller en figur av Jesus i omtrent levende størrelse på en svær «pall» gjerne av eik. Figurene eies av foreninger og de «drives» ved hjelp av donasjoner. Figurene skal vedlikeholdes og pusses og de har egne hus for de. Når de skal ut på prosesjon er disse figurene pyntet med levende blomster og alterlys og jeg vet ikke hva! Opp til 250 menn skal bære denne figuren med tilhørende baldakin, lys og liljer. Mennene som bærer er uniformerte. Noen av de ser ut som de tilhører en amerikansk organisasjon man ikke nevner navnet på, uten at jeg har noen forklaring på dét. Noen prosesjoner kan vare opp til 10 timer og noen av gutta blør på skuldrene før de er ferdige med prosesjonen. De setter ned figuren mange ganger underveis, men dog. Fra gammelt av var det vissnok slik at de skulle få forlatelse for sine synder ved å være med på dette. Har fått inntrykk av at mange gjør det fordi det forventes fra foreldrene. Noen spanjoler har også sagt at dette er mer tradisjon enn religion. Ikke vet jeg.
De har orkester, også, og hva de spiller på, må gudene vite; - en slags trompeter og musikken er kjeeempesuuuur, for å si det mildt!
For tre år siden ble jeg invitert med en venn som skulle inn til Málaga og se på prosesjoner. Han hadde med en spansk venninne, som dermed kunne orientere litt om det hele. Det var planlagt 8 – ja, åtte! – prosesjoner i Málaga den kvelden. Det fantes trykte program for alle prosesjonene, hva de het, hvem som gikk og hvilken rute de gikk, etc. Fordi det hadde høljregnet hele dagen, var de redd for mer regn og tok ikke ut jomfrufigurene. Kun én av de programmerte prosjesjonene gikk. Den spanske jenta fortalte at alle de nummererte setene på klappstolene langs ruten i gamlebyen var kjøpt og betalt gjerne opp til tre år i forveien! Dette ER tydeligvis veldig viktig! Vi kom oss dit den ene prosesjonen skulle starte. Det er en stor åpen plass utenfor huset figuren bor i. Dette er sikkert laget med hensikt fordi det er på tusenvis av mennesker som vil se dette – hvert år, flere kvelder i den stille uke! De kom nå ut av huset med jomfrufiguren pyntet med alterlys og levende blomster, orkesteret spilte, trommisen slo takten, og en ansvarshavende rett foran pallen og jomfruen, ringer i en bjelle når de skal sette ned hele stasen og når den skal løftes opp igjen.
Nå husker jeg ikke hvor jeg fant bildene, for de har jeg hatt på PC’n i ett år........
Forøvrig har vi hatt en spøk her i huset, om at vi skal se etter norsk blåkveite i fiskedisken. Vi hørte nemlig noe om at spanske fiskere var på fiske nordafor, men vi har ikke sett noe til blåkveita.
| | € | NOK |
1 bunt | gulrøtter | 1,25 | 10,01 |
250 gr | smør | 1,05 | 8,41 |
1 kg | frosne erter | 2,55 | 20,42 |
1 kg | vårløk | 1,79 | 14,33 |
30 | servietter | 0,42 | 3,36 |
5 kg | poteter | 2,19 | 17,54 |
1 kg | frossen fiskefilét | 4,99 | 39,96 |
500 gr | frosne kokte reker, renset | 3,99 | 31,95 |
1 | rosentre | 2,29 | 18,34 |
1 kg | havregryn | 1,53 | 12,28 |
1ltr | filmjølk | 2,00 | 15,95 |
1 | grovbrød i skiver | 1,26 | 10,05 |
1 ltr | dusjgele | 1,95 | 9,97 |
1 kart | Matrix sigaretter | 16,0 | 255,2 |
1 fl | butan | 11,90 | 94,91 |
500 gr | stekeflesk (gml.dags) | 3,60 | 28,71 |
1 kg | pærer | 1,15 | 9,17 |
1 kg | bananer dyrket i Spania | 1,75 | 13,96 |
1/2 ltr. | øl, Steinburg grønn | 0,42 | 3,35 |
1 fl | Freixenet brut | 3,69 | 29,40 |
12 | egg XL | 1,69 | 13,52 |
25 | våtservietter sminke | 1,13 | 9,01 |
60 | C-vitaminer 1000 mg | 12,25 | 97,43 |
90 | Nattlysoljekapsler 1000 mg | 24,95 | 198,40 |
1 | hårfarge | 3,61 | 28,71 |
1t | kiropraktor | 35,00 | 278,4 |
1 tube | håndkrem | 0,95 | 7,56 |
1 fl | hvitvin, semidulce | 1,25 | 7,56 |
250 gr | kaffe (Saimaza) | 1,36 | 10,82 |
1 kg | tintorera (hai) | 4,50 | 35,51 |
450 gr | tomat m/tomatsmak | 1,40 | 11,05 |
300 gr | rød paprika | 0,70 | 5,52 |
800 gr | spansk agurk | 1,10 | 8,68 |
| pedikyr inkl. neglelakk | 20,00 | 157,84 |
I gamle dager var det sånn i Norge, at hotellbetjeningen gjerne ville ha et ord med i laget om gjestene skulle ha besøk på rommet. Jeg kom til å tenke på min farmor, som fortalte at hun og farfar «ble akterutseilt» på Rena en gang da det skar seg med toget fra Oslo til Trondheim. Dette var i forrige århundre. Farmor og farfar ville overnatte på Rena Hotel og det var farfar som henvendte seg i resepsjonen for å booke et rom – bestille et rom, het det vel den gangen. Det var nok andre innsjekkingsrutiner den gangen... og jenta i resepsjonen spurte farfar «er dere gift?» og kastet et blikk bort på farmor. Farfar svarte at de var da det. «Ja, jeg mener med hverandre?» spurte jenta, hvorpå farfar så på farmor og sa «Ja, jaggu er dætta kjæringa mi!»
Det var ikke mindre morsomt i Spania i forrige århundre! Her ville de også ha et ord med i laget om hvem som hadde sex. Her var det sånn at man fikk kjøpt kondomer på apoteket om ikke apotekeren var dypt religiøs. Var han det, solgte han ikke kondomer. Dette er jo et katolsk land. Om apotekeren var frisinnet nok til å selge kondomer, så var det alikevel ikke lett å anskaffe for menigmann. Det var jo bare de som var gift (med hverandre!) som skulle ha sex. Det var menn som handlet kondomer. En spansk venn har fortalt meg at det var slik at om man henvendte seg til betjeningen på apoteket og sa at man ville kjøpe kondomer, fikk man spørsmålet «Er De gift?» Det var ikke nok å svare bekreftende på dette. Nei, betjeningen ville se kopi av vielsesattesten!!!
Illustrasjonsbildet er fra www.espritdecorps.ca
All hederlig omtale om dyrehagen var ikke overdrevet. Den er meget bra! Dyrene formerer seg der og det er kanskje et tegn på at de trives og har det bra. I fjor sommer fikk tigerparet en unge, og vi så små hyperaktive apebarn. Vi gikk nok glipp av noe, for vi forsto ikke at guiden skulle være med oss hele tiden, så vi forlot ham og gikk uten guide.
De hadde tre gorillaer der, en hann og to hunner. De var alle sist i trettiårene og det er gammelt for gorillaer som lever til de er ca. 30; - i fangenskap opp til 40.
Fuglehuset, som også hadde flyvende hunder hengende i taket er ikke for folk med sarte neser, men interessant.