Mañana

La Feria del Rosario, kalles byfesten i Fuengirola. Den arrangeres hvert år 6. til 12. oktober. Jeg har vært innom kulturhuset for å spørre på programmet, som de forøvrig er så knepne på at det kun deles ut ett eksemplar til hver. I forrige uke visste ikke damen i resepsjonen NOE om når man kunne forvente at de hadde programmet. Først fredag var hun sterk og klar når hun sa at programmet kom på mandag denne uka. Fint! Glimrende! Jeg ventet til torsdag med å stikke innom for å hente programmet. En mann som satt i resepsjonen sa at de hadde ikke fått det enda og at det KANSKJE kom i dag. Men det blir vel helst i morgen, tenker jeg............. eller en annen dag.

Om penger, plunder og heft og en god venn, del 3

Viser til post av 20 juni om penger, plunder og heft og en god venn del 2. Jeg ringte Mario som avtalt og spurte om han hadde en dag ledig hvor vi kunne dra på INEM siden jeg ikke har fått noe svar på brevet. Mario var så imøtekommende! Han sa at han skulle stikke bort til INEM og høre med saksbehandleren, og dersom det var nødvendig å ha meg der i egen person, så skulle han komme og hente meg. I motsatt fall skulle han komme innom og orientere meg om hva som kom ut av samtalen med saksbehandleren.

Mario kom for å orientere. Han fortalte at saksbehandleren hadde mappa mi på pulten! Jeg ble ikke imponert av å høre det. De har alle sakspapirer på pulten for de arkiverer ikke i dette landet. Mario poengterte at mappen min lå øverst, som om det skulle være et godt tegn. Imidlertid var det sånn at saksbehandleren i Málaga; - som hadde fått tilsendt brevet mitt, han var på ferie - til 15. september. Mario fikk dermed beskjed om å komme tilbake etter 15. september. De er ikke direkte effektive her.

Mens vi pratet la Mario merke til pedometeret mitt. Jeg har intensivert gåingen min etter at jeg leste om LHLs kampanje Hvert skritt teller. Pedometer på spansk er cuentapasos (direkte oversatt: telle steg). Jeg er ikke helt stø i spansk for å si det mildt. Jeg presterte å si at det var et cuentapedos!!! Det heter jo pedometer både på norsk og engelsk, så her ble det en liten feilkobling i hjernen eller i munnen. Pedos på spansk er fjert i flertall. Jeg hadde allerede passert 9.000. Unødvendig å si at resten av samtalen foregikk på engelsk.. og at jeg er veldig glad jeg ikke var i sportsforretningen og spurte på et cuentapedos?

Anonyme kommentarer

Fra og med i dag slettes alle anonyme kommentarer fortløpende. De som vil meddele noe får si hvem de er, eller la være å kommentere. Om man velger å klikke på 'anonymous' når man kommenterer, så kan man alikevel gi seg til kjenne. Dette gjelder også hagebloggen

Kolibri, du liksom!

Jeg ble stor i øynene da jeg var ute på terrassen en morgen ved soloppgang. Ved nattsjasminen, som enda hadde blomstene åpne, var det en liten tass som lignet mistenkelig på en fet kolibri!! Den sto stille i luften og forsynte seg av en blomst med vingene i propellmodus. Den fór selvfølgelig da jeg storøyd bøyde meg frem for å se litt nærmere. Kalle og husbonden trodde ikke at jeg hadde sett en kolibri. Jeg googlet i vilden sky og fant ut at den bare lever i USA. Jeg var enda i tvil, for den så da ut som en kolibri......

Vittig var det at jeg noen dager senere leste på VG Nett om en mann som hadde fotografert noe han trodde var en kolibri i Lusterfjorden i Sogn. "Ah! Er de i Sogn, så er de sikkert her, også" tenkte jeg. Litt senere samme dag kom det en forklaring på hvilken skapning som var fotografert i Lusterfjorden. Det var en Macroglossum stellatarum. Vel, da var det vel en slik en jeg så også.......... Den ligner kanskje ikke så mye på en kolibri. Den har i tilfelle et veldig lite hode og en feit kropp.... men jeg har nå aldri sett verken Macroglossum stellatarum eller kolibri i virkeligheten..........

Regn

Det regnet litt i går formiddag, og det var faktisk forfriskende deilig.

Enda en sommergjest!

Kalle er kommet på besøk og vi "moillkose" oss; - her med gravlaks fra Nord-Norge, dillstuede poteter, øl og akevitt.

Vi er lettkledde, ja. Det er jo mellom 30 og 40 grader midt på dagen!

Streamside's Zoe Picasso

Hun er en fryd å ha i huset! Hvilket temperament! Hun er bare veloppdragen og snill og glad hele tiden!

Tempen

Man har ikke ork til så mye når utetemperaturen er høyere enn kroppstemperaturen.

Kveld på terrassen

Sommergjesten

Streamside's Zoe Picasso er kommet på besøk. Hun er en engelsk springer spaniel. Hun skal være her noen uker mens eierene er utenlands. Kjempekoselig å ha hund igjen!

Her er hun avbildet i går kveld - avslappet etter barbesøk og da hun ville se på fyrverkeriet.

Spain is different.......

Kopiert med tillatelse fra www.spaniaweb.net:

«Korrupsjonsskandalen har satt byen ettertrykkelig på verdenskartet

Korrupsjonsskandalen i Marbella har skapt overskrifter rundt i hele verden. Til og med i aviser i Kina har det stått om denne saken. Hele kommunestyret er foreløpig tatt ut av arbeid, og regjeringen vil oppnevne et eget midlertid kommunestyre som skal styre kommunen inntil det nye kommunevalget neste år.

Visestatsminister Maria Teresa Fernandes de la Vega beskriver situajonen som meget alvorlig. Hun sier også at det er første gang i spansk demokrati at et sted er uten et valgt styre. Hun la til at regjeringen aldri vil tillate korrupsjon på offentlige kontorer. Presidenten i Junta de Andalucia, som har vært i Marbella og han beskriver saken som «et angrep på en demokratisk institusjon».

Mellom 20 og 30.000 huseiere som har kjøpt hus på eiendom som er kjøpt ved bestikkelser, og derved ulovlig, vet fremdeles ikke hva som vil skje med eiendommen sine. Rundt 7.500 familier kan, teoretisk sett bli kastet ut fra hjemmet sitt. Men det er lite sannsynlig at det vil bli tatt noen avjørelser før valget neste år. Regjereingen har avvist forespørsler fra opposisjonspartiet PP om fremskyndelse av valget fordi det kun er ett år igjen til valget. Verdier for 2.4 milliarder €, inkludert bondegårder, kunst, veddeløpshester, kontanter og et helikopter er av de ting som er blitt beslaglagt.

Borgermester Marisol Yague sitter fortsatt fengslet i Alhaurin, sammen med 9 andre som heller ikke slipper ut mot kausjon. 24 personer er hittil arrestert, inkludert en forretningsmann fra Torremolinos som er beskyldt for forfalskning ifm med å gi byggekontrakter. Den lokale politisjefen i Marbella, Rafael del Pozo har også måtte møte i retten, men er ikke siktet for noe. Sjefen for byplankontoret, Juan Anntonio Roca, som man tror står bak mye av korrupsjonssakene har også vært inne til nye avhør.»

Bursdagsselskap 7. juli

E-post på ferie

Dette skjedde på begynnelsen av dette århunderet. Jeg vet det skjedde en gang mellom år 2000 og 2002. Det skjedde i Norge. Jeg hadde byttet bank ifm. med et huskjøp. Banken ble valgt etter dens gode navn og rykte for lave gebyr, god service, høy rente, osv. osv.

Jeg fikk min egen kunderådgiver, en dame som virket oppegående og service minded. Alt så greit ut.

Jeg hadde et spørsmål til min kunderådgiver. Jeg syntes e-post var en grei måte å kommunisere på når ting ikke hastet. Hun kunne lese posten når hun hadde tid og besvare når det passet best. E-post ble sendt.

Det gikk tre uker. Jeg hørte ikke et pip fra min kunderådgiver. Jeg nevnte det tilfeldigvis for min NK en dag vi drakk kaffe sammen. Han hadde brukt banken lenger enn meg og ga uttrykk for at e-post kanskje ikke var beste måte å kommunisere med de på. "Du må ringe, vet du!"

Jeg ringte.
- God dag! Det er Liv *****.
- God dag, ja!
- Jeg lurer litt......... Jeg sendte deg en e-post for tre uker siden. Siden du ikke har svart, så lurer jeg på om du kanskje ikke har fått den..........?
- Oh! eheem..... *kremt* Jo.... Nei..... Du skjønner det........ at han har vært på ferie i tre uker, han som laster mailene..........

I mitt hode dukket det opp bilder av en mann som lastet alle bankens mailer, printet de ut og distribuerte de til de respektive inn-kurver.............

Marinert fiken

Man tager 2 dl sukker, 2 dl rødvin og 2 dl portvin, koker det opp og tilsetter 10 stk. fiken delt i fire. Fikenbitene småkoker i vin- og sukkerblandingen et par minutter. Fiken tas ut og vin og sukker koker videre til det er redusert til sirup. Sirupen helles over fikenbitene og vips, så har man marinerte fiken. De skal settes på tannpirkere sammen med jarlsbergost, sto det i oppskriften. Blir vel kanskje verre å finne jarlsbergost her, men det finnes sikkert et alternativ.

Gass peiser?

Gass peiser sto det som én av favorittlinkene hennes på bloggsiden. Jeg klikket meg inn. Jeg har aldri hørt om gass som peiser, så jeg ville se hva det er. Fant ingen gass som peiset der, bare gasspeiser.... og lurer på hva som får folk til å ha gasspeiser som favorittlink..........?

Vi bruker gass til å varme vannet. Den har enda ikke peiset......... tror jeg.... Jeg har iallefall ikke registrert noen peising...... fra gassen. Det skulle tatt seg ut i et vakkert hjem!
Gass bilen kommer i vår gate to gan ger pr. uke. Det er ikke all tid jeg opp dager den. Når det er varmt opp holder jeg meg inne, for di det er sval ere og for di jeg job ber inne. Jeg burde altså henge på bal kongen hele dagen for å opp dage gass bilen tids nok til å be stille en flas ke eller to. Det finnes held igvis alt ernativ. Om jeg går tom for gass, kan jeg ringe til lever andøren. Hvis jeg snak ker med en dame, så sier hun all tid at best illingen er not ert og at gassen kom mer i mor gen. Det stem mer aldri. Hun sier nok det bare for di det høres effek tivt ut. Om jeg snak ker med en telef onsvarer, får jeg ikke bek reftet leve rings dag, og slip per å irr itere meg over at de ikke holdt ord.

Frukt

Husbonden sa han syntes jeg var lite presis når jeg hadde skrevet frukt på shoppinglisten. «Jeg gir deg mulighet til å velge, til å overraske og begeistre» svarte jeg. Han både overrasket og begeistret meg da han kom hjem med årets første fiken og moreller!

Kaffegrut og pealing

Pealingkremer kan man kjøpe i dyre dommer, især fra produsenter som har et fint navn. Jeg fikk et tips om å bruke kaffegrut. Jeg prøvde det og det er intet mindre enn supert! Jeg har brukt det på kropp, ben, armer, føtter og hender. Tror kanskje det er litt røft å bruke i ansiktet. Kaffegruten skylles lett av i dusjen. Det lukter ikke kaffe av huden etterpå. Huden blir silkemyk! Som min spanske venninne Inma sier: "Ofte er det enkle det aller beste!"

Det er sommer! Det er sol og det er søndag!

Godt og varmt, ja! Bildet er fra www.euronews.net. De har så pene værkart!

Kan man kvalitetssikre journalistarbeid?

Bloggen min er ikke ment for sure oppstøt og gulping. I dag tillater jeg meg et lite hjertesukk:

Kan journalistarbeid kvalitetssikres? Altfor mye av det er direkte elendig. Har journalister dyslektiske overordnede? Er kvalitetssikringen forsvunnet pga budsjettkutt? Jeg har kanskje blitt klokere, mindre naiv og mer kvalitetsbevist med årene? Er det derfor jeg reagerer på slett arbeid?

Det skrives stadig om klappjakt på forbrytere. Hvem er det som klapper frem forbrytere – politiet? Ser for meg gutta med selvlysende vest og batong klapper frem forbrytere.

En journalist skrev om brasiliansk voksing av bil! Det var liksom kremen av voksing og godt stell for bilen. Jeg sendte henne en mail og spurte om hun visste hva brasiliansk voksing er. En annen hadde en artikkel med følgende overskrift «Hvorfor horekunder bør skytes» Eksemplene er mange, for ikke å si uttallige. De skriver om ting de ikke har det aller minste peiling på og uttaler seg skråsikkert og bombastisk.

De kan ikke skrive korrekt norsk. Ikke de som er født og oppvokst i Norge, heller. Hvor var de i norsktimene? Hvordan kan de få jobb som journalist når de ikke kan skrive norsk?

I dag står det på forsiden på www.sol.no at «Brukerne raste mot Messenger-kaos» Hva vet de om det? Har brukerne ringt eller mailet til SOL og «rast»?

De forteller oss at «Den norske værdamen Tone Bekkestad fjernes med øyeblikkelig virkning fra skjermen etter nakenbildet.» Hallo?! Trenger vi vite dette? Hvor interessant og enestående er det for Kari og Ola at en nordmann har mistet jobben i Sverige? Historien om 50 nordmenn og svensker som mistet jobben for et norsk selskap i Spania ville garantert vært en større sensasjon!

Kjære ansvarlig redaktør! Du har de samme muligheter som andre ledere i næringslivet. Har du vært uheldig å ansatt et naut av en journalist, så får du ta konsekvensen av det! Du kan kalle inn nautet på kontoret, lukke døren og fortelle vedkommende at det kan være en god idé og se seg om etter noe annet å gjøre. Velger du å beholde nautet, er det faktisk ditt ansvar å kvalitetssikre arbeidet hennes/hans.

Mannfolk - igjen!

Det hender jeg får 'forwards'. Når jeg får de fra folk som vanligvis ikke sender slike, så leser jeg de. Denne fikk jeg i dag, og jeg synes den er morsom:

Dette skjedde under skapelsen:

Gud sa til eselet: Du skal kalles et esel. Du skal knegge dagen lang og bli kalt dum.
Du skal bli 20 år gammel.
Eselet svarer: Det høres ikke ut som et godt liv. Kan vi ikke si at jeg skal bli 5 år?
Gud aksepterer.

Så skapte Gud hunden.
Gud sa: Du skal kalles en hund, leve som et underkastet dyr, leve av rester ved middagsbordet og passe på huset. Du blir 35 år gammel.
Hunden svarer: Kan vi ikke si at jeg skal bli 15 år?
Gud aksepterer.

Så skapte Gud papegøyen.
Gud sa: Du skal kalles papegøye. Du skal sitte i et hjørne av stuen og gjenta alt det folk sier, til stor irritasjon for alle. Du skal bli 75 år.
Papegøyen: Kan vi ikke nøye oss med at jeg blir 50 år?
Gud aksepterer.

Så skapte Gud mannen...
Gud sa: Du skal være et menneske, mannen, du skal leve det gode liv. Du skal være klok og intelligent, og du styrer og bestemmer over denne verden.
Du skal leve i 20 år.
Mannen: Det høres ut som et riktig godt liv, men kan det ikke vare litt lengre? (Det er her mannen bruker sin intelligens for første gang)

Kan jeg ikke få de 15 årene som eselet ikke ville ha, de 20 som hunden avslo og de 25 årene som papegøyen ikke hadde lyst på?
Gud aksepterte.
Derfor lever mannen et deilig liv inntil han er 20. Så blir han gift.
De neste 15 årene knegger han dagen lang, og blir kalt dum.
Så får han barn, er kuet, og passer på huset de neste 20 årene.
De siste 25 årene sitter han i hjørnet av stuen og gjentar alt folk sier, til stor irritasjon for alle.

Om penger, plunder og heft og en god venn, del 2

Mario og jeg møttes på INEM presis kl. 0930 som avtalt. Han hadde festet etter at Spania vant fotballkampen mot Tunisia i VM i går, men var i høyeste grad oppegående med godkjent ånde.

Inne på INEM satt saksbehandleren uvirksom borte i en krok med pulten full av dokumenter i stabler. Vi fikk prate med ham med én gang. Saksbehandleren var seriøst interessert i mitt problem, sa jeg fikk skrive et brev og komme tilbake med det før kl. 1200. Med en godhjerta venn, som skriver flytende spansk, er utdannet og vet å formulere seg høflig og korrekt, som kan skrive på PC, så lar alt dette seg gjøre innen fristen. På vei tilbake til INEM var vi innom en papelería så jeg fikk kopiert begge brevene.

Tilbake på INEM i god tid før tidsfristen fikk vi saksbehandleren i tale igjen. Han tok brevet mitt, stemplet det, stemplet kopien min. I Spania er stempel en meget viktig ting. Alt skal stemples, helst med et digert rundt stempel. Saksbehandleren sa at jeg kunne ikke forvente å få svar før det var gått to måneder, fordi det er sommer og allting. Vel, de rir ikke den dagen de saler her. Han sa at om jeg ikke hadde hørt noe innen utgangen av august, så fikk jeg komme tilbake. Jeg smilte høflig, tok ham i hånden og takket så mye for hjelpen. August-september, ja. Det er lenge til. Jeg hadde en liten stund fantasert om å kjøpe en vakker dvergpinchervalp jeg har sett i zoobutikken............men det ble det ikke noe av. Og Mario bør forgylles!

Om penger, plunder og heft og en god venn

Det begynte i slutten av april, da jeg fikk brev om vedtak fra INEM (spanske Aetat). De hadde vedtatt å utbetale meg 38,33€ pr. dag fra og med 1. oktober 2005 til og med 31, januar 2006. I slike situasjoner faller jeg lett av pinnen og dette uventede brevet fikk meg til å begynne å leke med kalkulatoren. Jeg så for meg nesten 4.000€! Når jeg fikk tenkt meg om og tatt rede på hvor mange dager man regner med (man får jo ikke for alle dager i en måned), så ble det alikevel en pen sum på knappe 3.000€. Kjempemessig!

INEM utbetaler den 10. i hver måned, så 10. mai var jeg meget entusiastisk da jeg gikk ut tidlig for å gå i minibanken. Var ikke fullt så entusiastisk da jeg gikk hjem og bare hadde fått knappe 1.000€. Jeg tok ut et kontoutskrift og så at det var kun innbetalt knappe 1.000€. Jeg funderte litt på dette, om de kanskje delte opp beløpet, slik at jeg ville få litt penger hver 10. fremover.

Jeg fikk rek. brev fra Ministerio de trabajo. De skriver på spansk her til tross for at et tidligere omtalt folkeregisterkontor i Norge gjerne hadde sett at skriftlig dokumentasjon i Spania er på norsk eller svensk. Akkurat nå kunne også jeg ha foretrukket det. Jeg forsto at de hadde tatt 2.090€ fra meg. Forøvrig var det mest om paragrafer.

Jeg måtte til min gestor for å få hjelp. Hun var selvfølgelig på ferie, så jeg fikk ingen avtale før uka etterpå. Hun kunne fortelle meg at grunnen til at INEM trakk fra 2.090€ på min utbetaling var at min tidligere bandittgjeng av en arbeidsgiver; - FixTelecom (også kalt Unofon), var dømt til å betale alle ansatte lønn ut september 2005. Jeg skulle således ikke ha både dagpenger og lønn. Det forstår jeg. Nå er det slik at det hjelper meg fint lite at det finnes en domsavsigelse på at FixTelecom skylder meg lønn ut september 2005. De er for lengst ute av landet og opererer andre steder. Etterbetaling iht. rettsdokumenter kan jeg nok skyte en hvit pil etter. Gestoren min sa jeg måtte ta brevet til advokaten jeg og mine kolleger hyret ifm. rettsaken, og at det var hans oppgave å ta dette opp med myndighetene, slik at jeg kunne få tilbake mine 2.090€.

Fordi vi ikke hadde fått lønn de to siste mndr. da FixTelecom rømte Spania, hadde vi ansatte kun råd til den aller rimeligste advokaten. Han snakker bare spansk og har følgelig ikke mange internasjonale kontakter. Min spansk er ikke god nok til at jeg kan dra til advokaten og «stå på krava». Jeg måtte ha hjelp!

Mario ble redningen min. Jeg ringte til Mario og forklarte litt av saken. Han var villig til å møte meg og lese brevet og ringe til advokaten med brevet foran seg. Fredag ettermiddag når været er godt er det bare telefonsvareren som er igjen på advokatkontorene. Mario snakket med telefonsvareren, ba advokaten om å være så snill å ringe ham tilbake.

Som den engelen han er, sa Mario «Jeg kan stikke ned på INEM mandag formiddag, hvis du vil, og prate med de om saken.»

I dag har jeg hatt møte med Mario, som ref. fra møtet han hadde med saksbehandleren hos INEM og han sa han ville bli med meg dit i morgen. Det høres ut som om det kan ordne seg, men jeg venter og ser. Saksbehandleren kan ha sagt at det skal ordne seg bare fordi at han ikke vet hva han driver med. Det er ikke helt uvanlig at de gjør det her. Mario ringte advokaten, snakket med telefonsvareren igjen og purret vennlig på en tilbakemelding på mld. han la igjen fredag ettermiddag.

Jeg skal møte Mario utenfor INEM i morgen kl. 0930. Da jeg sa at vi må være der før kl. 0900 for å stå i kø, sa Mario: «Nei, da! Vi går bare bort og snakker med saksbehandleren uten å stå i kø først.» Det er da utrolig godt når man kan få hjelp når man trenger det!

I hine hårde dager

Hun hadde fått jobb som kontordame. Det het det den gangen. Dette var i 1975, da faxen enda ikke var oppfunnet og kopimaskiner gikk på vedfyring.

Nielsen på kontoret syntes det var stor stas med ny kontordame. Hun kunne avlaste en travel ingeniør. Han la seg derfor til vanen med å gi henne et ark om morgenen med firmanavn og personer som skulle kontaktes i løpet av dagen. Han sparte tid på dette. Han slapp å kaste bort tid på å ringe for å få høre at personen han ville snakke med var i møte, på reise, kurs, osv.

Kontordamen gjorde seg alltid flid. Hun tok den prioriterte listen. Ringte de aktuelle firmaer og sa: «God dag! Det er fra Ing. **** AS. Treffes Hansen?» (folk hadde sjelden fornavn på den tiden. Kontordamen var faktisk den eneste som hadde fornavn internt på kontoret, også!) Hun fikk enten vite at Hansen var utilgjengelig og når han var tilgjengelig igjen, eller hun ble satt over til Hansen og høflig som alltid dro leksen én gang til: «God dag! Det er fra Ing. **** AS. Et lite øyeblikk får De Nielsen hos oss.» Deretter ringte hun inn til Nielsen og kunngjorde hvem som var på tlf. før hun satte over samtalen.

Ofte var det folk (det var nesten alltid menn!) hun hadde snakket med før og «kjente». En dag sto Frøya kommune v/Langsida på listen. Hun stusset litt. Kan folk hete Langsida? Hun ringte inn til Nielsen for å få dette bekreftet. Noen ganger var slurvete håndskrift vanskelig å tyde. Nielsen bekreftet at Herr Langsida jobbet i Frøya kommune. Da var det vel bare å ringe, da?

Frøya kommune hadde en mann i sentralbordet. Hun sa: «God dag! Det er fra Ing. **** AS. Treffes Langsida?» og hadde en flau smak i munnen og en dårlig magefølelse. «Kæm ska du snakk me, sa du?» repliserte mannen i den andre enden. Hun var lavmælt da hun sa: «Jeg har fått oppgitt at han heter Langsida.» Mannen i sentralbordet lo høyt og spurte: «Men Langsida?!! Det e itj breisida du vil ha no, da?» Han lo enda mer. Hun sa ingen ting, satt helt stille, beveget øynene rundt i lokalet for om mulig å se hvor mange som lyttet, om Nilsen & Co. sto der og holdt på å bryte ut i latter. Frøya kommunes eminente sentralbordoperatør tok lett på dette og hjalp henne ut av situasjonen med å si «Du! Det e vel hainn Yttersian du ska snakk me, tænke æ.» Yttersian ble satt over inn til Nielsen uten å forhåndsannonseres.

Små gleder i hverdagen

I disse fotballtider må husbonden ut av heimen for å få se de fotballkampene som er viktige. I går kveld var det Sveriges kamp mot Paraguay som var viktig.

Jeg la meg ved midnatt. Han kom vel hjem litt senere - lettere påseilet? Da jeg sto opp i morges fant jeg en rose i tannpusseglasset mitt! For ordens skyld: Dette var ikke en han hadde knipset av i en park på vei hjem. Roseselgerne går mellom barene nede i byen.

Kvinner og shopping

Jeg har vært i byen i dag. Jeg hadde en avtale med min gestor, som forøvrig var mann før og tok skrittet fullt ut (!) og opererte bort hele stasen og ble kvinne!

Jeg benyttet anledningen til å sitte på en spansk fortauskafé og nyte min café con leche, slik bare spanjolene kan lage den, mens jeg tittet på folk som gikk forbi. Jeg registrerte en gammel dame med shoppingposer komme med korte skritt forbi blomsterhandleren på hjørnet. Det så ut som hun bar tungt og var svett i varmen. Hun satte ned posene i den ene hånden, som for å hvile litt og rettet på håret slik Miss Piggy brukte å gjøre! Hun tuslet videre, men kom tilbake veldig fort og henvendte seg til blomsterhandleren på hjørnet. Hun sa det like godt på norsk: "Hei! Har du trillebagen min?" Han kan vel ikke et ord norsk, men svarte vennlig på spansk, smilte og hentet ut trillebagen fra varebilen sin! Jeg ble lattermild! Hun fortsatte å snakke til ham på norsk. Det viser hvor dårlig mange utlenninger tilpasser seg her og hvor vennlige spanjolene er overfor utlenninger, også de som ikke tilpasser seg. Jeg syntes det var vittig! Hun kjente vel på at shoppingen var tung og tenkte at hun burde ha tatt med trillebagen. Så kom hun på at hun hadde den med seg da hun gikk ut og så kom hun på at den sto hos blomsterhandleren og kom tilbake!

Jeg fikk også handlet litt. Dagens fangst: Konvolutter, dørmatte, julegave til min yndlingsniese og en sommergave til en annen jente jeg er veldig glad i, samt to par sko! Jippiiiii!

Aprikos

Vi spiser aprikoser, også. Vi spiste t.o.m. kjernene fordi jeg leste på Wikipedia at «Aprikoskjerner inneholder vitamin B17 (laetril). Dette er ett av vår tids mest kontroversielle vitaminer fordi det av enkelte – både fra skolemedisinen men særlig fra behandlere som benytter seg av alternativ medisin – påstås å skulle kunne kurere og forebygge kreft.» Kjernene er ikke gode. De smaker som bitter mandel.

Canónigos

Bildet er litt misvisende fordi solen skinte på halve tallerkenen.

Jeg bruker de ofte istedet for isbergsalat. De er veldig gode og også veldig sunne. De inneholder A- og C-vitaminer i mengder, B6, jern og jod, kalium, magnesum og fosfor, bare 21 kcal pr. 100 gram. De selges i poser ferdig rengjort til å ha rett i salaten eller spise rett fra posen!

Breiflabb

I 1975 fikk jeg breiflabben gratis av fiskerne som la til kai i Ravnkloa i Trondheim. Det var regnet som en ufisk som fine byfruer i pels ikke ville ha.

Det skjedde ganske plutselig at det ble en delikatesse for alle i Norge. Sist jeg spurte på pris inne i fiskhallen i Ravnkloa, i 1991, kostet den kr 198,-/kg.

Denne uka er den på tilbud i supermarkedet vi handler i, til den nette sum av 4,95€ - dvs. NOK 38,55 pr. kg.

Cucaracha (heter den på spansk)

Jeg tror Vårherre må ha vært i et fandenivoldsk humør da han skapte kakerlakken! Inger J. Hagerups sang om «Herr kakerlakk i fotsid frakk» er søt, men der stopper det søte. Herr kakerlakk er ikke det minste søt i virkeligheten! Både han og hele familien hans er skikkelig motbydelige!

Jeg er litt fascinert av de. Jeg så min første kakerlakk i august 2002. Hadde aldri sett snurten av en før. Her er de ikke helt uvanlige, for å si det sånn. Jeg bodde tidligere i en gammel blokk i Fuengirola. De kommer ikke ofte opp i høyden, men her bodde jeg i 2.etg. og de krøp vel oppetter veggene, vandret i avløpene, samt at de flyr, frekkingene! Altså kan de komme inn et åpent vindu. Leiligheten var utstyrt med kakerlakkfeller da jeg flyttet inn, så jeg forsto at dette er noe man skal leve med. Kakerlakkfellene måtte skiftes ut hver 3. eller 4. mnd. Jeg så de sjelden i denne leiligheten, heldigvis. Man kan ikke ha mat stående fremme eller brødsmuler på benken/gulvet. Det er den rene kakerlakkmagneten. Husbonden fant noen som hadde ynglet og kost seg i varmen bak kjøleskapet. Jeg var heldigvis ikke tilstede og så det.

Fordi jeg bor et sted hvor man må leve med de, har jeg lest litt om de. Man må vite hvilke forhåndsregler som er obligatoriske for å unngå de i heimen. De er så robuste, skal liksom overleve det meste (ref. Vårherres fandenivoldske humør). Jeg leste og hørte at man ikke tråkker på de f. eks. ute. Dreper man kakerlakken sånn, så får man ofte egg med seg hjem under skosålen, om det var fru kakerlakk man tråkket på. Det samme gjelder for å sette fra seg bager og vesker på bakken ute i byen. Er man uheldig, har man med deg én eller to hjem.

Jeg legger ikke inn illustrasjonsbilde her!

Syden?

Jeg leser stadig om at nordmenn reiser til Syden, eller at de har vært der. Når de er i Syden er de fulle hele tiden, ser det ut som. Jeg lurer litt på HVOR Syden er. Det står ikke på noen kart jeg har tilgjengelig på Internett. Hvor langt nord går Syden? Hvor langt sør? Grenser det mot Norden og Vesten? Hva med Østen? Er folk virkelig fulle hele tiden når de er i Syden? Reiser de alltid med Sydenfly eller tar de noen ganger rutefly?

Fres midt i panna!

Datteren bodde i Trøndelag. Foreldrene bodde sør i landet. Hun hadde jevnlig kontakt med de pr. brev og tlf., men egen familie, mann som jobbet mye, unger i skolen, osv. gjorde at hun som regel besøkte foreldrene om sommeren.

En vinterdag hun snakket med faren på tlf. fortalte han at han hadde gått til anskaffelse av snøfres. Gamle mannen, som han var, syntes han det var slitsomt å måke den lange innkjørselen. Som regel kom brøytebilen og veltet fra seg et halvt tonn når han vel var ferdig, også. Snøfres var en fin oppfinnelse, syntes faren. Han kunne bare gå i bedagelig tempo og filosofere mens maskinen han skjøv lett foran seg gjorde jobben. Innkjørselen ble så ren og pen som om den var støvsuget. Det at brøytebilen kom og veltet igjen innkjørselen var heller ikke lenger noe problem. Alt gikk så lekende lett med snøfres!

På vinteren nevnte han stadig hvor fint og enkelt det var å holde innkjørselen fri for snø etter at han gikk til anskaffelse av fresen, og at han slapp å slite seg ut på snømåking. Han freset én vinter. Han freset en vinter til, og var fortsatt fornøyd. Datteren var på besøk om sommeren, og om snøfresen ble nevnt, så fikk hun ikke se den i bruk.

Den tredje vinteren kom datteren på besøk. En natt lavet det ned med snø, så etter frokost skulle far ut og kjøre snøfres. Han kledde seg godt med store vintersko, tykk jakke, gode hansker og alt til faget henhørende. Han var straks klar for å gå ut da han tok frem en diger motorsykkelhjelm med visir. «Hva skal du med den?» spurte datteren. «Du forstår det», sa faren, «at snøen som blåses ut av dette maskineriet, den kommer rett i panna på meg! Det er jo både isklumper, singel og småstein blandet i snøen, så jeg måtte gå til anskaffelse av denne hjelmen med visir det første jeg gjorde.» Datteren la merke til at hjelmen og visiret var svært beskadiget av stein og singel. Datteren er heller ikke så veldig praktisk anlagt og hadde ingen erfaring med snøfres, men visste da at tuten hvor snøen blåser ut, kan vendes slik at snøen blåser i en mer gunstig retning enn mitt i panna på han som kjører! Hva far sa da hun viste ham dette, vites ikke.

Da hun fortalte meg dette, lo vi så vi skreik, begge to. Jeg så det hele for meg, som tatt ut av en komifilm! Hun sa hun faktisk syntes det var litt pinlig, også, og refererte til alle naboer som hadde sett ham kjøre snøfres i tre vintere med snøspruten midt i panna!

Husbonden og jeg

Med stativ og timer fikk vi tatt bilder i formiddag. Her er ett av de.

Lamme og nemme

I Norge ble jeg kjent med en eksentrisk og spennende mann. Jeg besøkte ham i embeds medfør fordi jeg trengte hans tjenester. Det var alltid med stor iver og entusiasme jeg dro til våre møter. Han hadde alltid god tid til å prate. Han fortalte spennende historier både fra jobb og privatliv. Han oppdaget fort at jeg var en ivrig tilhører og da ble det morsommere for ham å fortelle, også. Han har et «meget dannet sprog»; - snakker det jeg vil karakterisere som «fiiintrønder» samt at han har en meget tiltalende måte å uttrykke seg på – bruker ord og uttrykk som ikke er vanlig i min omgangskrets. Det var m.a.o. alltid underholdende å være i møte med ham; - til tross for at anledningene for våre møter var mindre hyggelige.

Jeg kom til å tenke på da han fortalte om en dame han hadde truffet. Han sa: «Jeg fikk tilbud om å være lamme og nemme, men jeg avslo høfligst.». Jeg vil aldri glemme denne uttalelsen! Imidlertid skjedde det at denne damen ikke tok et nei for et nei, så det hører med til historien at de giftet seg.

Paraguayos

Vi spiser paraguayos. Det er det de kalles her. Jeg har ikke klart å finne verken engelsk eller norsk navn på de. De ser ut som små flate fersken, smaker som supersøte fersken og har mindre "skjeggete" skall enn fersken. Hvor kom forresten uttrykket ferskenhud fra når man skal beskrive hud som er myk og delikat?

Rent sengetøy

Rent sengetøy som er tørket ute i bris og sol..... fritt for tøymykner..... Det er ikke mye som dufter bedre? Man gleder seg så mye til å legge seg at man vil helst gå til sengs før tiden!

Tyrefekting

Andalucia er tyrefektingens Mekka. Jeg har forstått det slik at de fleste spanjoler vil ha slutt på tyrefekting. Men det er alltid noen som vil holde på gamle tradisjoner; - som de i Andalucia generelt er flinke til. Tyrefektere hylles som guder; - og dør de på arenaen så er det nok ikke langt unna at de kanoniseres! Det er slik at er man sønn av en berømt tyrefekter, så har man ikke noe valg hva gjelder karriere. Man følger sin fars fotspor. Det finnes ikke noe alternativ og det har de vært klar over hele tiden.

De er rike. Det er tydeligvis en fett betalt jobb. Når de skal giftes, skal det helst skje med jenter fra finere familier.

Jeg har sett et par tyrefektingforestillinger på TV. Jeg valgte å se de som sendes på TV1 (tilsvarende Nrk i Norge). Jeg ville se det. Jeg vil vite hva som skjer. Jeg kan ikke diskutere det om jeg aldri har sett det. Disse forestillingene varte i timesvis.

Jeg synes det er stygt. Det hjelper lite at det er kultur og tradisjon. Spanjoler som forsvarer dette, argumenterer bl. a. med at oksene lever som luksusdyr og har et deilig liv før de dør i kamp. Tyrefekterne lever vel ofte som «luksusdyr», også, omgås bare rike og vellykkede mennesker, som Beckham & Co om man skal tro på sladrepressen.
Det eneste som er positivt med dette er; - etter min mening, antrekkene til tyrefekterne. De er fantastisk flotte! Det skal ikke forundre meg om de er håndbroderte. Her et bilde med tre gutter som med stor interesse undersøker den enes underliv etter et uhell på arenaen.

Dette bildet er av karamellen blant dem alle; - Francisco Rivera Ordóñez.

Det søteste brevet

Nå for tiden er det sjelden at man får brev i postkassen; - jeg mener brev med frimerke på konvolutten fra et menneske man kjenner. Jeg får vanligvis brev fire ganger pr. mnd. - faktura fra mobiloperatøren min, faktura fra operatøren for fasttelefon og internett, samt kontoutskrift fra to banker.

I dag fikk jeg to brev med frimerke på - fra folk jeg kjenner! Det søteste brevet jeg har fått på lenge er en invitasjon til middag og bryllupsfest fra Lena og Trond – i Klæbu 19. august.

Ugress

Så pent kan ugress være - om det tar overhånd og klatrer oppetter stolper og kabler. Klikk på bildet, så ser du alt litt større og mer detaljert.

Dyrking av mariuana

I Spania får man dyrke mariuana til eget bruk. Hagesenteret har derfor jord og gjødsel beregnet på denne type planter. Med 20 liter jord skulle man kanskje ha nok til å dyrke til hele husstanden? Jeg har ingen erfaring med dette, så jeg vet ikke hvor mye som går med til "eget bruk". Vittig synes jeg det var da en norsk venn fortalte at inne i Málaga hadde han sett et 'kit' for slik dyrking. Alt var ferdig ordna (i et minidrivhus eller hva vet jeg). Det var bare å fylle på vann og trykke på start-knappen, så skulle resten gå av seg selv.

Brandy og tran

Vi kan få kjøpt Møllers tran her. Jeg vil si den koster mer enn den smaker; - 10,08€ (kr 78,80) for 250 ml. Vi kjøper derfor islandsk tran til 3,90 (kr 30,50) for 240 ml og tror den er et fullgodt alternativ.

Napoleon V.S.O.P. koster 5,60€ (kr 43,80) for 700 ml – altså langt rimeligere enn tran!

Støy

De lager mye lyd, spanjolene. Det kan noen ganger bli litt i overkant. Om det er stille en stund i blokka, er det alltids noen som begynner å banke og kakke, sage stein, osv.

Jeg tror de LIKER mye lyd. De snakker mye og høyt, hele tiden - om alt. Ingen tema er for private at de ikke snakker om det høyt i butikken, på gaten.... høres det ut som. Vi spiste en gang på et serveringssted som er umåtelig populært blant spanjolene. Det må ha vært ca. 300 personer der. De kommer hele familien når det skal spises ute. Decibelnivået var bare helt utrolig når alle disse menneskene snakket masse og høyt, alle sammen – hele tiden!

Anleggsmaskiner har gjerne en alarm når de rygges, og dermed rygges det mer enn man kjører fremover! Det er ikke måte på hvor mye det rygges og hvor lite de kjøres fremover!

Etter fire år i dette landet har man vent seg til at det sjelden og aldri er stille. Man blir ikke overrasket om noen begynner å sage stein eller marmor i siestaen, eller om noen i blokka spiller flamencomusikk med volumet på topp med dører og vinduer på vidt gap samtidig som han/hun gauler lykkelig med av hjertens lyst – også med volumet på topp.

Når de passerer hverandre på gaten; - enten pr. moped eller bil, så tuter de på hverandre. For de innfødte er det mye kjentfolk å se om man er ute og kjører og det blir nødvendigvis en god del tuting når alle skal tute på kjentfolk hele tiden!

Det var unektelig komisk en kveld jeg jobbet kveldsvakt på FixTelecoms kundesenter i Málaga. Jeg registrerte at noen hamret ute i gangen et sted og tok ingen notis av det. Det er helt vanlig. Det så ut som mine kolleger tenkte det samme helt til Kaija sa: «Jag undrar om någon är innestängd nånstans.» og gikk ut i gangen for å undersøke. Det viste seg at det var en mann som var innestengt i et tavlerom og glad for at noen kom og slapp ham ut! Han hadde faktisk hamret og banket ganske lenge før min kollega tok notis av det.

Snø i Trøndelag i dag

Bildet - som er tatt på Heimdal i dag - er hentet fra www.adressa.no. Fortsatt noen som lurer på hvorfor jeg emigrerte til Spania?

Hår

Andalucia er på mange måter litt tilbakesatt i forhold til Norge, men på noen måter litt foran. Hårfjerning er de opptatt av. Det vokses, behandles med laser, osv. Både damer og menn er ofte utstyrt med litt mer hår enn blonde nordiske. Til og med kvinner kan ha hårete armer og mye kroppsbehåring fra naturens side. Det ser ikke ut som de har de samme fordommer mot hårfjerning som man registrerer i Norge. De fjerner uønsket hårvekst, enten det er i ansiktet, på kroppen eller armene, og de har ikke de sykdommene som en norsk hudlege og en svensk sykepleier (!) har advart mot.

Under armene
Jeg leste en artikkel hvor en norsk hudlege advarte sterkt mot at menn fjerner hår under armene. Det ble advart mot sopp, infeksjon og annen styggedom. Kvinner har da faktisk barbert seg under armene siden tidlig i forrige århundre. Var de spesielt plaget av sopp og infeksjoner? Tror ikke det, gitt!

Intimbarbering
er en annen motebetinget styggedom, ifølge ovennevnte forståsegpåere. For kvinner er urskogen der nede er ment for å holde «ting» ute. Hvilke «ting» man her sikter til er ikke konkretisert.

I ansiktet
Damer med skjeggvorter i ansiktet ser man både i Norge og Spania. Jeg vet ikke hvorfor folk beholder vorter i ansiktet..... Mange lar hårene gro på disse vortene. Vorter i ansiktet er ikke så pent i utgangspunktet og med lange svarte hår, blir det jo riktig så delikat! Det pynter opp, kan man si! Her er det faren for kreft som truer en stakkar som lurer frem pinsetten, har jeg hørt.

I Spania kan både kvinner og menn fjerne hår der de vil uten at det får alvorlige konsekvenser.

Jeg kjente faktisk en dame som seriøst fortalte at om man napper ut et hår, kommer det to tilbake fra samme hårsekk. Derfor måtte man ikke nappe ut hår f. eks. i ansiktet. Kjedelig når antall hår dobles hver gang man napper, må vite. I løpet av tid kan man bli virkelig hårete! Jeg har da vurdert om jeg skulle nappe i månen til husbonden. Om alle hår dobles hver gang jeg napper ut ett, har han kanskje en heftig og stor hårmanke til jul?

Det gode liv

Det er viktig å kose seg. En varm forsommerkveld kan man f. eks. kose seg med kald hvitvin i et pent glass. Prikken over i'en kan være å kjøle vinen med frosne jordbær av egen produksjon!!!

Hurra for 17. mai!

Dagen ble feiret med norsk laks til middag. Bildet er fra ettermiddagskaffe på den lille terrasen - med eggedosis m/brandy + litt i cognacglassene. Veldig eksklusivt med Napoleon V.S.O.P. til 5,60€ - dvs. NOK 43,80 for en helflaske.

Årets første frukt

Fra mars og ut i april modner nispero (mispel på norsk). I Spania er dette en populær frukt.

Nispero vokser på trær og ligner litt på plomme. Treet blomstrer i oktober og frukten er moden i mars – april.

Nispero er fin som dessertfrukt, i fruktcoctail eller for baking og sylting. Frukten er gul eller oransje, ofte med små brune flekker. Skallet kan spises, men er oftest seigt. Det lønner seg derfor å skrelle frukten. Smaken er lett syrlig, søt og aromatisk. Den kan minne om søte stikkelsbær.

Parque de Andalucía, Las Lagunas

Husbondens bilder fra i går, fra parken i nabolaget, for anledningen med middelaldersk marked. Klikk på bildene og se hvilken pen park det er!

IV mercado medival

Tilfeldig oppdaget vi at det er en festival i den vakre parken i nabolaget denne helgen. Denne gangen var det middelaldersk marked. Jeg forundres og begeistres over spanjolene; - hvor mange anledninger de har til å lage en festival, og hvilket engasjement deltakerne har! De stengte to av tre tilsluttende gater for å få plass til salgsboder, teater og annet. Det er underholdning; - orkester, dans og teater. Inne i parken er det salgsboder og ymse utstillinger. Husbonden kom for første gang farlig nær giliotinen.

De hadde en avdeling med barneleker fra middelalderen, noe som syntes å interessere Nintendogenerasjonen. Nesten alle i salgsbodene hadde antrekk fra middelalderen. Mange av salgsbodene solgte håndtverk og tradisjonsrik mat (ost, spekepølser, urter, oljer). En dame solgte crepes som hun laget på små takker, antakelig noe veldig gammeldags som man brukte før i tiden? Jeg kjøpte en med jordbærsyltetøy og jeg ville kanskje vært veldig begeistret om dette var noe jeg hadde et forhold til fra før......... men arti å ha prøvd det. En urtebutikk fra Jaén hadde en veldig stor stand hvor de solgte, urter, urtete, oljer, cremer, etc. Hva falkene gjorde der, vet jeg ikke helt. De hadde gjerne oppvisninger med de når jeg ikke var der. Jeg synes de var litt heftige, der de satt kusrygget og stirret.

Edificio Mare Nostrum, portal B

Her bor vi. Dette er inngangen til blokka vi bor i. Naboen i første etg. har en veletablert hage med nydelige trillingblomster. I hjørnet øverst til høyre ses en liten bit av den store terrassen som tilhører vår leilighet.

Her er det fortsatt flesk på grisen!

Som tidligere nevnt, så er utvalget på matvarer utrolig bra her. Norge er faktisk et uland i så måte, med storkjedene som får bestemme hva folk skal spise og ikke spise. Her får konsumenten bestemme selv! Vi får alt og det er av ypperlig kvalitet!

Hvor lenge er det siden vi så slike koteletter i Norge?

Drikkekultur

Det drikkes litt forskjellig i Trøndelag og her. Jeg minnes en dag på kontoret – det kan ha vært i 1995 eller der omkring. Jeg sa til min kollega Roger: «I kveld skal jeg koooooose meg! Det er X-files på TV og jeg skal ta meg et glass rødvin eller to!» Roger ble forskrekka og sa: «men ehem.... det er torsdag!?» (for de som ikke vet det, så skulle man ikke nyte alkohol midt i uka) Jeg kunngjorde at jeg ga blaffen i hvilken dag det var. Ville jeg kose meg, så koste jeg meg, uansett hvilken dag det var. Roger tittet på meg med et undrende blikk.

Ved en senere anledning fortalte Roger at han hadde oppdaget meningen med livet. Det var å stå opp styggtidlig fem dager i uka, delta i styret med å få kledd på 2-3 unger (før de hadde våkna!), ut og skrape is av bilen, spinne seg opp Klettbakkan i morgenrushet, komme seg på jobb, få kjeft av kunder, sjefer og sekretærer i løpet av dagen, kjempe seg gjennom uka og vite at belønningen var en pils til tippekampen lørdag ettermiddag. Stakkars Roger! Han hadde ved flere anledninger forespurt i heimen om det lot seg gjøre å ta en pils en annen dag i tillegg og det var det ikke. Han hadde i sin fortvilelse argumentert med at «Liv på kontoret tar seg et glass rødvin hvilken dag som helst, hun!». Fruen repliserte at hun ikke var interessert i mine drikkevaner.

I alle år har folk på min alder snakket om «ungdommen nå for tiden», hvor mye de drikker........

Vi flyttet etterhvert ut på bygda. Vi gikk på bygderevy. Etter forestillingen var det dans, etc. Det var en ganske spesiell opplevelse. Noen var så fulle at de lå i gulvet og rallet og kom seg ikke på beina. Det var ikke ungdommer, akkurat.

En god venn av meg fortalte at han hadde jobbet som bartender i Spania før han jobbet som bartender i Norge. Hans første kveld på jobb som bartender i Norge ble han helt forskrekket. Han hadde aldri før (i Spania) kastet ut gjester! Han visste ikke helt hva han skulle tro. - Er dette vanlig i Norge eller er det noe som skjer bare i kveld? Han vet nok svaret nå.

Nå har jeg bodd i Spania i 4 år. Jeg er ikke den som løper i barer og nattklubber, men er da ute i ny og né. På disse 4 årene har jeg sett 4-fire spanjoler som var overstadig beruset. Ingen av de var så fulle at de ikke klarte å sette beina under seg. Én var så full at han ikke fikk til å gå og røyke samtidig. En annen var snydens og blakk en søndag morgen. Han var sendt ut med handleliste og penger dagen før og på søndag morgen hadde han bare handlelisten igjen. Stakkars mann!

De som er ukontrollert beruset her, er som regel fastboende utlenninger eller turister. Vin og sprit er jo så lett tilgjengelig og billig her. Det samme er frukt og grønnsaker.......

Her har jeg observert at bussjåføren parkerer bussen på bussterminalen, løper over gaten for å ta en kaffe og én brandy i full fart før han kjører neste tur.

Spanjolene fester og hygger seg. De drikker alkohol, også. De har ikke bestemte dager hvor det er tillatt, men så er de heller ikke overstadig beruset.